Bokelskere.no

'Frihet' som retten til å bifalle det politisk korrekte:

Toleranse må innebære retten til å være uenig.
Dypt uenige parter kan diskutere med høy temperatur, men like
fullt med toleranse og rasjonelle argumenter relevante for
emnet som drøftes. Man vil lytte oppriktig til hverandre,
fordi man kan ha utbytte av å se verden fra et annet perspektiv
enn det man kom fra. Men man trenger ikke å bli enige til slutt.

Habermas fremholder at dersom den offentlige debatt skal være
produktiv, må argumentene være rasjonelle og kunnskapsbaserte.
Fakta bør avgjøre, ikke debattantenes dyktighet i hersketeknikk,
retorikk og sjikanering.

/ /

..at stadig flere amerikanere kjenner på en snikende, selvpålagt
sensur rundt emner der egne oppfatninger bryter med det
politisk korrekte nyhetsbildet.
De registrerer at de velger å tie for å unngå den sosiale
trakasseringen som følger der man oppfattes som 'fiende' av
systemet.
De radikale kreftene som straks angriper enhver som ymter meninger
som bryter med de politisk 'korrekte', finnes overalt --
i selskaper og familiefester, på universiteter og så definitivt
overalt i media.
Folk føler på frykten hvor de enn er.
Dr P C Roberts hevder at denne typen struktur minner langt mer om
nazismens Tredje Rike enn et fritt demokrati. Tausheten skriver
seg ikke fra normal sunn selvrefleksjon, men av ren og skjær
frykt for autoritetene.

..'Enveis-toleranse', situasjonen der en ydmykhet kreves av den
ene parten, mens den andre ikke behøver å yte slik respekt.
Begrepet toleranse mister dermed sin betydning og blir til et
politisk middel til å kvele opposisjon.

Å stemple noen som intolerant er blitt et effektivt våpen.
"Jeg føler meg krenket av det DU sier", heter det - og betyr at
meningsytreren må "vise respekt" og straks avstå fra sitt argument.

"Respekt" blir retten til å uttale seg på en slik måte at de
ekstreme kan godkjenne det.
Å komme med andre meninger eller forsvare borttrengte minoriteter,
oppviser dermed "liten respekt".
"Toleranse"-begrepene er dermed så smalt definert at det vil kvele
mangfoldet og den frie tanke.

..Gutfeld kommer med en rekke eksempler, blant annet det underlige
fenomenet at enhver som var kritisk til '0bamacare' eller illegal
innvandring til USA, automatisk var stemplet som rasist. I samme
kategori havnet raskt de som protesterte mot en moské på Ground
Zero. Han hevder at vi har skapt oss en panisk tilværelse full av
oppdiktede anklager og fabrikert indignasjon, der vi påberoper oss
å være støtt og krenket av å møte andres meninger.

Tidligere dødspunk-vokalist i bandet Turbonegro, Hans-Erik Dyvik
Husby omtaler betegnelsen 'kristofobi' -- forestillingen om at man
kan sjikanere en kristen så grovt man bare ønsker, men overhodet
ikke gjøre det samme med en homofil, en kvinne eller en jøde.
..Kristne.. i USA er svært bekymret for mulighetene til å kunne
utøve sin tro på en arbeidsplass, uten å bli trakassert.

History is that certainty produced at the point where the imperfections of memory meet the inadequacies of documentation.

I rarely ended up fantasising a markedly different lift from the one that has been mine. I don't think this is complacensy; it's more likely a lack of imagination, or ambition, or something.

The more you learn, the less you fear. "Learn" not in the sense of academic study, but in the practial understanding of life.

Though why should we expect age to mellow us? If isn't life's business to reward merit, why should it be life's business to give us warm, comfortable feelings towards its end? What possible evolutionary purpose could nostalgia serve?

(1946) ..Europas desperate jøder presset på for å komme inn
i landet. Sionismen, en jødisk stat i Palestina syntes å
være eneste vei å gå.
Det internasjonale samfunn var sjokkert over det som etter
krigen var blitt kjent som Hitlers folkemord.
Men på nytt skulle verden bli vitne til et rystende skuespill,

et kappløp mellom menneske-vrakene
som med et nødrop hadde sluppet unna Hitlers krematorier,
og den britiske middelhavsmarinen.

For den britiske regjeringen, som fortsatt var mandatmakt i
Palestina, forsøkte å forhindre at jøder i stort antall slapp
inn i landet. Men jødene strømmet i tusentall til havner
over hele Europa for å gå ombord i båter som skulle bringe dem
til landet som nå var deres eneste håp.
Mellom april 1945 og januar 1948 forsøkte 63 skip, lastet til
randen med desperate jøder, å lure den britiske marinen.
Bare fem skip greide det.

Mange av dem som ble tatt, ble sendt tilbake til leirene i
Tyskland av alle steder, andre havnet i leire i andre land,
f.eks Kypros.
Men denne kattens lek med musen vekket opinionen over store
deler av verden, aller mest i USA.

Nå hadde Auschwitz sin virkning på verdensopinionen. Derfor
hjalp det ikke at maktpolitikere i det amerikanske utenriks-
departement mente at USA hadde mest å vinne ved å støtte
araberne.
President Truman viftet dem til side og støttet delingen av
Palestina i en jødisk og en arabisk stat da saken kom opp i
FN i oktober 1947. Også Sovjet støttet delingen, russerne var
interessert i å svekke britene i Midtøsten. ..

Jødene sa ja til å dele Palestina i en jødisk og en arabisk
stat, araberne sa nei. .. Det var araberne som avviste en egen
palestinsk stat.

Kjennere av amerikansk politikk mener at om president Franklin
Roosevelt hadde fått leve noen år til - han døde våren 1945 -
så ville staten Israel aldri blitt opprettet.
Roosevelt omtales som antisemitt av enkelte historikere
(Paul Johnson: A history of the Jews).

( fulltekst her )

-Hvordan kan en kjærlig Gud tillate at hundretusener dør
av sult hver dag? Hæ?? Svar på det! forlangte en hissig
jente med knyttede never. Flere blandet seg inn.
Noen spydige slengbemerkninger utviklet seg til diskusjon.
Andre ble stående og flire.
-Kristendom har alltid vært overklassens manipulasjonsvåpen!
-Sprøtt at slik middelaldersk moralisme og overtro har
overlevd så lenge!
..Tør du se inn i øynene på et sultende barn og si at Gud
bryr seg om det?
-Behold boka di sjøl, Gud! Ingen ekte kjærlighet orker å se
på nød uten å gjøre noe med det!

/

-Avisene Deres, Sir.
Bob skumleste overskriftene. Alle hadde makabre bilder fra
en sultkatastrofe.. En stor stamme, Mbasi-folket, var
utdødd og ikke noe var sensurert av synet som hadde møtt
fotografene. Dyrspiste og råtne lik i fargefotografier.
Bob tok en stor bit av rekesmørbrødet og bladde hoderystende
videre til Sporten. Han fikk dårlig samvittighet og bladde
tilbake. Men disse overskriftene passet jo perfekt til
kveldens preketekst! Pastor Bob plystret over den gode
timingen.

(se mer av helheten: Fulltekst her >

En nagende mistanke sa, lenge før jeg sluttet å tro det, at en Gud som kan holde ut med, eller endog ønske, at milliarder - eller bare noen få stykker, for den del - skal fortsette å eksistere i helvete uten mulighet for benådning, ikke kan være helt god. Problemet var at akkurat den følelsen kunne ikke ytres. Ikke som et åpent spørsmål, og i hvert fall ikke som en åpen anklage.