Bokelskere.no

Pent brukt ark

kan besiktiges oppe i Tyrkias høyfjell,
senest eid av patriark Noah og nærmeste familie.

Ankerplassen ligger 2000 moh og 8 mil fra nærmeste
farbare sjøvei.
Annonsert i lokalpresse >
og vinner interesse ved klodens geoforskningsmiljøer:

elektroscan-bilder viser et skipsskrog,
endelig identifikasjon kan kreve grunnforskning i
litterære kilder.

mer ARKeologisk interesse: >

og presentert på Tv-lørdag = = 1 = = / = = 2 = =

Arkeoteknisk forelesning av Ron Wyatt:
-Understanding the remains of Noahs Ark -
ganske teknologisk detaljert, om De liker slikt.

tyrkisk tv med arkepedagogisk kortfilm >

..så emnet ser ut til å bli diskutert fullt alvorlig hos tyrkerne,
ikke noen vanlig sesongspøk i media. Folk vil nok gjerne vite
hva bevismateriale landet kan skjule i sine fjellandskap.

Og tyrkerne har nok ikke så sterkt etablert 'Skepsis'-trosretning
som vi har til å overbevise oss om at vi er strengt vitenskapelig
fundert når vi bare tror trossetningene de har katekisert i oss -

( vi er vel ikke så opprørske mot det velordnede læresystem at vi
virkelig tror at legfolk og menigmenn kan inneha detaljert
vitenskapelig kompetanse på et felt, så vi selvstendig kan prøve
og granske vår mediasektors servering av skeptisk hoderysten ?)

vårt rådende dogmatiske system er ikke så tolerant spandabelt å
gå med på at hobbyforskere og pensjonerte akademifolk kan ha
realkompetanse, eller forstå vitenskapelige instrumenter og holde
dem riktig vei?
"De skulle styre trikken sin, og ellers holde munn."

..men slaget kan stå om hvor vidt DU kan få bygge egen kompetanse,

eller må du gi opp alt sånt vanskelig og bare la deg fõre av media-
kampanjer og hevner-felttog?

Hvor mange sunt reflekterte medmennesker har du
virkelig møtt
som vitner troverdig om huldra
eller låvenissen,
at de har overgitt sin frelses sak til disse
åndsstørrelsers
betagende evangelium og 'Frykt Ikke' budskap?

Leste 'Brev fra en vantro' i mars 2011, mens jeg var på Filippinene, et område i verden som er fullt av mange religiøse bevegelser og motsetninger, og der svært mange mennesker tradisjonelt er svært overtroiske.
Vil anta at den er minst like aktuell i dag, da verden fremdeles er full av mange forskjellige religiøse motsetninger.
Jeg vil anbefale denne boka på det varmeste til både unge og eldre som vil filosofere over tro, overtro og vandrehistorier, og som gjerne stiller kritiske spørsmål til alle påståtte "sannheter", og som setter en del spørsmålstegn ved alle våre trosretninger. Særlig vil jeg anbefale boka til yngre mennesker, som ennå "ikke har funnet seg selv", som kanskje vakler mellom tro/ikketro, og som tviler på den troen de har vokst opp med.
Jeg syns boka er meget godt skrevet. Den er både lettlest og interessant.
Det er mange personlige refleksjoner forfatteren kommer med, og det er mange gode refleksjoner også. Det aller meste av det teksten i boka stiller spørsmålstegn ved og de konklusjonene forfatteren kommer med når det gjelder religioner og dogmatiske uttalelser og læresetninger, samstemmer så godt med mine egne refleksjoner når det gjelder disse temaene.
Jeg er av den oppfatning at denne boka med fordel burde kunne brukes i skolesammenheng, som et tankevekkende stoff til diskusjoner og drøfting i f.eks. livssynsundervisninga eller samfunnsfag.

Er det flere enn meg som kjøper danske og svenske bøker? Noen erfaring om de utfyller de norske?

På forhånd takk!

Jeg har ikke lest denne boken av forfatteren, Marit, så jeg vet ikke. Siden forfatteren er utdannet psykolog tenkte jeg at det kunne ha med forskjellige fluktmetoder/mekanismer å gjøre., Et sted leste jeg at den polske tittelen kunne oversettes med "runaways". Jeg har lest litt i tråden og noen anmeldelser, men forstår ikke helt hva forfatteren mener og vil.

Dette avsnittet klippet jeg ut i fra anmeldelsen av romanen i bostonreview.net:

Tokarczuk’s narrator spends most of her time on airplanes, from which (and from the global escapism they connote) derives the English title. The characters whose stories she tells—or which simply interrupt her voice without warning—take many other modes of transport as well, some contemporary, some antiquated: trains, buses, carriages, carts, river barges. The Polish title of the novel, Bieguni, refers to the oldest kind of travel, the one done on foot. It is the name of a radical mystical sect from eighteenth-century Russia whose proponents believed that sin had to be escaped not only mentally, but also physically through constant itinerancy, literally walking or running from one place to another. In Polish, the word bieguni evokes the verb biegać, to run, but also biegun, the geographical pole. The term thus captures both the near-abstract vastness of Flights and its paradoxical materialism, the way in which—despite and within its globetrotting—it remains tied to very particular objects and places, as committed to traveling in search of novelty as it is to digging into one’s imperfectly known origins.

A heat pump — like an air conditioner or refrigerator — moves heat from one place to another.
In the summer, a geothermal heat pump (GHP) operating in a cooling mode lowers indoor temperatures by transferring heat from inside a building to the ground outside or below it.
Unlike an air conditioner, though, a heat pump's process can be reversed.

In the winter, a GHP extracts heat from the ground and transfers it inside.
Also, the GHP can use waste heat from summer air-conditioning to provide virtually free hot-water heating.
The energy value of the heat moved is typically more than three times the electricity used in the transfer process.
GHPs are efficient and require no backup heat because the earth stays at a relatively moderate temperature throughout the year.

There are two main types of GHP systems.
The earth-coupled (or closed-loop) GHP uses sealed horizontal or vertical pipes as heat exchangers through which water, or water and antifreeze, transfer heat to or from the ground.
The second type, the water-source (or open-loop) GHP, pumps water from a well or other source to the heat exchanger, then back to the source.

Natural geothermal systems depend on three factors to produce energy: heat, water, and permeability.
While heat is present virtually everywhere at depth, water and permeability are less abundant.
Geothermal technology is an attractive renewable resource because it can provide a constant source of renewable baseload electricity.
While the sun and wind offer a large potential source of renewable energy that varies over time, geothermal technology is uninterruptible
and can provide a stable baseload form of energy while diversifying the nation’s renewable portfolio.

( fra forlagsomtale )
( fra samme utgiver )

Kort summert, innen islam-mønstrede trosretninger er det
notabelt én, 'Ahmadiyya' som sterkt står for 'teologisk
universalisme ', dvs "at alle blir frelst og kommer til
Guds rike til slutt".

Men Ahmadiyya virker veldig forsiktige hva gjelder Jihad-krig
såsom terror og utryddelse av personer med feil overbevisning.

Dermed kan du nok ha funnet et forvirrende hakk i logikken i
denne romanen, trur eg.
Dog, mennesker - til og med roman-skikkelser er idag variable
og letthypnotiske skapninger, lettvervede - ikke videre vant
med å granske og analysere sine valg. Så en har nok ikke total
oversikt over Jihadkrig-rekruttenes mentale prosesser.
Hvis valget f.eks heter: "Grip krigsvåpenet, eller bli skutt"..

Selv hos Ahm. retningen er nok universalismen litt spekulativ
og marginal --

"Hell is understood in Ahmadiyya as a temporary abode,
lasting an extremely long time but not everlasting ... It is
thought to be like a hospital, where souls are cleansed of
their sins, and this view is based on the Quran and Hadith. ..
/..the entire universe will come to an end on the Day of Judgment,
a position also taken by all other Islamic sects and schools
of thought. The dead will be resurrected and accounts will be
taken of their deeds. People with good records will enter into
Heaven while those with bad records will be thrown into Hell.
( Wikipedia )

Det dilemmatiske punkt for den fromme krigsridder / terrorist
må bli om hvor hissig 'Allah'(&co.) egentlig er på utryddelseskrig
mot alle mistenkt likesæle ?
Plain teologidebatt i islam-land, jeg abonnerer ikke på den.

En rekke høypavelige maktinstitusjoner innen mer klassisk /
historisk islam tar sterkt avstand fra utbryter-retningen Ahmadiyya,
også den pakistanske statsmakt.

Spor i faglige ord:

i Romarheim: 'Moderne religiøsitet'   ( reg. her )

fra enklere verk av samme Arild

Hvilke innsiktsdefekter er det du opplever som mest sjenerende
utdaterte hos Carl Sagan ('Cosmos') ?
..Ifølge oss som er bedre oppdaterte?

Og ved siden av Oddny fra Odda, så finner vi kanskje noen
tilsvarende auskulterte banktjenester hos Ingvild S. ?

Toleransenivået du tar sikte på der er jo ganske tiltalende.
Hvis det utstrekkes til almen(gyldig)heten, eller
'det katolske' med et litt gresk-romersk fremmedord

Full spredning. Nina Lykke.
For meg var det nok bestselgeren Hulebjørnens klan, tidlig på 80-tallet, som åpna ei spennende dør for meg; nemlig det kvinnelige blikket gjennom hovedpersonen Ayla og fortellerstemme til Jean M. Auel. Siden den gang har jeg lest utrolig mange av andre, for det er noe av det beste med romaner; at de kan zoome inn og ut på steder, hendelser og folk, akkurat som forfatteren vil vektlegge og fargelegge verden. Nina Lykke er en av våre mange kvinnelige samtidsforfattere som lykkes med det.
I denne boka følger vi en 47 år gammel fastlege, Elin, som har et noe slapt privatliv med sin mann, som er mer opptatt av å sjekke pulsklokka enn pulsen på kona - for å si det sånn.
Legen drikker, legen helbreder - og legen er egentlig drittlei mange av pasientene sine, særlig de av dem som følger understrømmene og det noe motebeviste sykdomsbildet som pasientene plages av. Elin
plages også av det, men på hun plages altså av de som plager henne med plager. Hun er forresten på FB også. Hvem i hennes alder er ikke det? Og jaggu meg finner hun profilen til en ungdomskjæresten sin der ute, og fra da av tar livet ei ny vending. Litt for lenge i samme retning, kanskje.
Veldig bra bok, som med fordel kunne vært stramma litt inn, eller gitt flere nye retninger underveis. Det ble litt for mye av det samme, litt for lenge.