Hvem rister snøfnugg? Hvem smelter is? Hvem lager styggvær? Og solgangsbris?
Og blad på firkløver og på lind?
Hvem tenner dagslys? Og måneskinn?
Fire små markmus med himlen til hjem
Fire små markmus…. just som oss fem.
En er en vårmus som sender skurer,
Så steller Sommer til blåbærsturer.
Og høstmus har med seg korn og nøtter.
Så kommer Vinter … med kalde føtter
Vi trenger fire, kan dere vite.
Tenk om et år hadde en for lite!
En gang så Fredrik nesten ut som han sov "Drømmer du, Fredrik?" skjente de da.
«Å, nei, jeg samler ord. For om vinteren er dagene lang og mange, og vi kommer til å slippe opp for ting vi kan snakke om».
Jeg kan skape fred
i ditt hjerte
selv om alt du har sett er krig.
Jeg kan fylle deg
med kjærlighet
selv om
alle du kjenner er borte.
Jeg kan gå sammen
med deg når du må
finne et nytt hjem.
Da han våkner er han omgitt av et magnetisk grønt, blått og magenta lys. Det er utrolig vakkert, synes han. Regnbuedragen ser et ansikt inni lyset. «Hvem er du? Og hvor er jeg?» , undrer Regnbuedragen.
«Jeg heter Aurora Borealis, men mange kaller meg nordlyset. Du er nå i Tromsø i Nord-Norge. Hvor kommer du fra?» spør Aurora.
«Jeg kommer fra et sted i Sør- Norge, som heter Hove. Det var en kraftig storm som førte meg nordover. Jeg har mistet en venn som pleide å fly sammen med meg, holde i hyssingen min. Nå må jeg fly på egenhånd og det er ikke særlig moro.» sier Regnbuedragen, som nå føler seg veldig trist.
«Hei, Ava», sa Errol. «Teddy har fått nytt navn. Si hei til Tilly!»
«For et fint navn», sa Ava.»Kom Tilly, så går vi å leker!»
Teddybjørnen Thomas trakk pusten dypt. «Jeg må være den jeg er, Errol. Inni meg har jeg liksom alltid visst at jeg er en jenteteddy, ikke en gutteteddy. Jeg skulle ønske jeg het Tilly og ikke Thomas».
Gjentagelse facinerer denne gruppen, og en historie med en enkel rammefortelling med ulikt innhold faller ofte i smak. Det ligger mye spenning og glede i å gjenkjenne et mønster i teksten, og vite hva som kommer. Ofte handler bøkene om hverdagssituasjoner som ligger nærme barnas erfaringer.
Her er noen av de bøkene/seriene jeg synes passer for de yngste. Listen kunne vært kjempelang, men dette er noen av mine favoritter. Det fine med serier for de yngste er at barna kan bli kjent med karakterene gjennom flere korte bøker.
Eighth Suggestion: Teach her to reject likeability. Her job is not to make herself likeable, her job is to be her full self, a self that is honest and aware of the equal humanity of other people
Milla sier til pappa: Det er mange barn som aldri får marsipan! Barna i Afrika, for eksempel! De hadde elsket å få marsipangris til middag.
Hva er en bokstav?
En besynderlig liten ting –
en sløyfe, en prikk
og en krøll og en ring
– av André Bjerke – hentet fra Thorbjørn Egners(red.) Småskolens lesebøker- bind 1 fra 1950, Utgiver: Cappelen: Oslo.
Helt enig!
Alt jeg er, kom fra henne, hun var mitt Big Bang.
Djevelen i den hvite byen er en sakprosa bok som er skrevet som en roman der forfatteren forteller historien om verdensutstillingen i Chicago i 1893 fra det ble bestemt at USA måtte ta tilbake tittelen som et ledende fremtidsrettet land etter den vellykkete verdensutstillingen i Paris i 1889, med alle problemer og konflikter både før og under planleggingen av arrangementet til gjennomføringen, og til hva slags spor og ettermæle denne utstillingen har betydd for USA frem til i dag. Boken forteller også biografihistorien om USA første seriemorder, dr. H. H. Holmes (1861-96), som er mest kjent for å drept mange kvinner i sitt berømmelige skrekkhotel i Chicago i perioden 1891-94.
Dette er en bok som krever en del tid av deg som leser, selv om det på mange måter er lett å lese siden den er skrevet som en roman med stor skrift og med luft mellom linjene. Grunnen til det skyldes at boken inneholder så mye informasjon man må forholde seg til og at ikke alt er like spennede eller hyggelig å lese igjennom. Jeg anbefaler at man leser noe lysere ting samtidig eller mellom lesepausene av denne boka siden dette ikke er en bok man kan kose seg med spesielt når man leser om Holmes og alle de menneskene som ble drept av han. Dette er ikke en bok som passer alle.
"Neste dag gikk jeg på biblioteket for å prøve å finne ut hva som hadde skjedd med meg. Bøker hadde aldri skuffet meg før, så kanskje de kunne gi meg noen svar denne gangen også." Slike setninger varmer et bibliotekarhjerte! ❤️
Hva skjer når niåringen og seksåringen får kontrollen hjemme?
Denne boken er en morsom bok om familielivet. Mange foreldre og barn kan kjenne seg igjen og le av hvordan situasjonen hjemme blir snudd på hodet.
Milla og Magnus får være foreldre, og rollene blir snudd på hodet. De får bankkortet, må handle middag, ordne i huset og legge og vekke mamma og pappa. Det er ikke så lett som det virker. Pappa stikker av med ipaden. På butikken maser mamma om å få salmalaks og soyasaus og at hun vil tisse på seg om hun ikke får det.
Det er flotte illustrasjoner av Tiril Valour. Boken er fin til høytlesning, men også som barn kan lese selv. Det er korte kapittler, stor tekst og illustrasjoner.
Jeg har anmeldt boken på bloggen min her.
Nok en herlig fortelling om de tre bukkene Bruse, som nå må begynne på skolen. Morsom bok for barn i alle aldre! Perfekt bok til høytlesning.
HAN BEGYNNER Å kjøre tilbake til sommerhuset og innbiller seg at veiene utover har snakket med hverandre mens han var i byen. Snakket om ham. Stukket de asfalterte hodene sine sammen og hvisket og sladret og fnist. Og nå later de som ingenting. Setter opp blanke ansikt og sier: Å, er det deg? Trodde ikke vi skulle se deg igjen på en stund.
Fjellene på hver sin side av vannet – som egentlig er en fjord, har han fått vite, men ikke helt gått med på ennå, skal ikke fjorden være forbundet med havet? en av dens tentakler, så å si? – er verken mektige eller eiendommelige eller hemmelighetsfulle eller et hvilket som helst annet adjektiv i den familien, ord han er vant til å finne brukt om fjell i litteraturen og reiselitteraturen, de er heller beskjedne, liksom tilbaketrukket, som om de sier til resten av verden: Gå først, dere, så venter vi her.
Malin retter seg opp i ryggen og prøver å se nonchalant ut, som om dette er noe hun gjør flere ganger om dagen, hver eneste dag, samtidig som hun overhører de iltre advarslene fra Jantelovens utenrikskorrespondent.
Den gangen hadde hun ikke vært en attraktiv jobbsøker fordi hun ikke snakket fransk flytende nok, og nå er hun ikke attraktiv lenger fordi hun ikke har vært i den jobben de ikke hadde villet gi henne den gangen fordi ordene ikke strakk til. I mellomtiden hadde hun gjort sitt beste for å lære språket bedre. Det må være sånn det føles å være ei klokke, å gå rundt og rundt og aldri komme til døra. Integreringens Catch-22.