Bokelskere.no

Edvard Hoem er en mester i å gi liv til fortidens mennesker på en troverdig måte, og det er stadig hans egne forfedre og -mødre og deres nærmeste som blir vekket til live. Han forteller her hele livshistorien til broren til en forfar, en felemaker som levde på første halvdel av 1800-tallet. Han har hatt god hjelp av profesjonelle til å lete i kildene etter fakta, og han forteller oss når han beveger seg for langt utenfor disse. Selve historien bygger altså på faktiske hendelser som blir stående som et skjelett, mens Hoem dikter inn omgivelser, opplevelser og tanker på en ypperlig måte.

Det eneste jeg har å innvende mot denne boken, er forlagets baksidetekst! Der blir livsløpet til felemakeren detaljert fortalt, og derved sletter de jo det som er av spenning i boken, - og det er virkelig ikke så lite, men jeg skal IKKE gjengi det her! Fratatt disse spenningsmomentene blir boken litt mer traust enn nødvendig. De detaljerte skildringene av hverdagsliv på begynnelsen av 1800-tallet er interessante nok for mange av oss, men boken ville vært tjent med at man hadde latt det være igjen en spenning knyttet til hvordan det ville gå.

Jeg sier jo ikke for mye når jeg sier at felemakeren til sist dør, og nettopp skildringen av hans siste år er særlig gode, - synes nå jeg, som er eldre enn han ble.

Det gikk plutselig opp for meg at jeg her ikke nevnte den romanen som har gjort størst inntrykk på meg i sommer, så den må jeg jo nesten legge til. Det er "Fyrstene av Finntjern" som jeg leste hjemme, før jeg dro på ferie på fjellet hvor jeg leste de andre. Det er en av de beste nyere norske bøker jeg har lest, og jeg har skrevet en omtale av den her.

Jeg fortsetter å lese Felemakeren av Edvard Hoem, - omtale vil komme.
God helg til deg også!

Om sommeren innbiller jeg meg alltid at jeg skal få lest så mye, og da særlig nettopp litt tyngre stoff, for det er jo da man skulle ha tid til det. I praksis blir det dessverre ikke så mye av det, men jeg har nok litt spesielle lesevaner da.

Jeg pleier ofte å få lagt inn en økt med lesing av essays, - det gir meg jo litt å tenke på når jeg har tid til denslags. På hytta leser jeg også gjerne litt dikt til morgenkaffen, - helst Hans Børli.

Men det samme stedet får meg også til å kaste meg over litt engelsk krim, - det er nesten obligatorisk, inspirert av de gamle Agatha Christie og Dorothy L. Sayers bøkene som står der og som har blitt lest gjentatte ganger. I år har jeg lest Mordene i Fleat House som jeg har skrevet en omtale av.

Ellers har jeg lett for å ty til bøker med en historisk vinkling, i år begynte jeg på Felemakeren av Edvard Hoem som tegner veldig bra!

Den boken jeg koste meg mest med i år, er imidlertid Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter som jeg ble tipset om av Lillevi, - den var det en fryd å lese!

Så kan det heller kanskje bli til at jeg må ty til en (god!) feelgood i vinterens mørke, - skjønt akkurat blomstergledene kunne sikkert leses med stort utbytte også da!

Litt britisk krim virket forlokkende, men relativt raskt begynte jeg å kjede meg over alt for mange intetsigende dialoger og et platt språk. Og så trodde jeg jo at jeg hadde løsningen! Men det hadde jeg jo slett ikke, det skjønte jeg da min mistenkte ble myrdet! Fra da av glemte jeg alt om språk og denslags, spenningen steg og avslørte etterhvert en intrikat og fiks historie! Men boken hadde vært tjent med at den var blitt kuttet kraftig, både i dialogene og historien om hovedpersonens far. Jeg endte likevel på en femmer på grunn av selve kriminalhistorien, og at boken ga meg en tur til England.

Stor takk til Lillevi som gjorde meg oppmerksom på denne boken! Det er en fryd å sitte her i fjellheimen og lese alle sitatene med beskrivelser av blomstene som vokste i Kristin Lavransdatters verden. Boken er også lærerik, med all sin kunnskap har Undset brukt middelalderens navn på blomstene, så nå vet jeg at når hun skrev om maigull, var det mjødurt hun skildret, og at linnea ble kalt nårislegress, - den kunne jo ikke kalles linnea på den tiden! Det er nettopp Sigrid Undsets nære og omyggelige skildringer av blomster og landskap som er med på å gjøre forfatterskapet hennes så stort!
I tillegg er denne boken en kortversjon av hele trilogien, skrevet av Tordis Ørjasæter i et sobert Undset-aktig språk, og det var veldig fint å på denne måten få en snartur inn i historien om hele livet til Kristin Lavransdatter.

Hva mener du? Her diskuterer vi en bok. BOKELSKERE nettbibliotek er for alle og for alle sjangere noe annet er snobberi.

Filering er ikke kun å lage pyntebord på Voss bunad. "Filering er ein raudlista handverksteknikk som i Vang i Valdres har fått leve i ubroten tradisjon. Teknikken er kjent frå egyptiske funn frå 3000 år f.Kr". Hentet fra Valdresmusea

Jeg for min del har tenk å lage en duk. Liten til å begynne med så jeg lærer teknikken.

Boken viser mange bilder Ikke bare fra Voss og Voss bunad også fra Østlandet, Trøndelag, Valdres, Telemark (med henvisninger i boken) + boken er også en historiebok, som jeg er en glad eier av.

Når det største fokuset har da vært hvordan lage nettet, siden det har blitt så vektlagt i boken da må det være at det er det vanskeligste å forklare med ord + tidkrevende å forklare. De viser hvordan man starter lage nettet fra forskjellige vinkler - vannrette ruter eller diagonale ruter. Ferdig kjøpte nett til å brodere i får man ikke kjøpt i Norge lengre.

Ha i tankene at den siste boken om filetering var utgitt i 1950 og var på ca. 20 sider uten noen forklaring på hvordan man lager nettet for brodere på. Jeg har ikke funnet flere bøker om emne i Norge. Det er ikke sikkert at Voss Husflidslag trykker opp flere eksemplarer hvis etterspørselen er liten. De vil da heller holde kurs.

Det er en begynnelse. Jeg har lett på nettet etter akkurat hvordan man lager fileterings nett og har funnet noen. Når man tar det sammen med tekst & bilder fra boken så vil jeg si at boken er verdt å ha for den er på norsk.

Boken er som sagt veldig godt forklart i tekst & bilder hvordan man lager nettet som er grunnlaget for broderi. Boken krever en oppfølger når det kommer til broderi og da er det viktig ha den første boken. I 1950 utga Olga Thorsen "Filet-arbeider" en bok på ca. 20 sider som viser med enkelte bilder hvordan man broderer på nett. Denne boken er umulig å oppdrive. Det beste er digital på Nasjonalbiblioteket.

Jeg spurte Voss Husflidslag om de ville opprette en gruppe på FB og fikk til svar at hadde de ikke tenkt på, men ville bringe spørsmålet på neste møte i august. Jeg har også skrevet en vurdering av boken at den krever en oppfølger vedr. broderi i detalj fra a-å på deres FB.

Jeg har nå mottatt boken. Den er fin og opplysende. 3/4 av boken viser hvordan man danner nettet. Bare noen sider om broderi på nettet. Er boken verdt å ha - ja, men krever en oppfølger som tar for seg i detalj broderiet på nettet fra a-å.

Og etter nå å ha sett eksemplene på Henriksens og Egebergs oversettelser, foretrekker jeg definitivt Egebergs! En hel tidsånd og stemning forsvinner med Hernriksens forenkling!

Som en liten kuriositet kan jeg nevne at mitt eksemplar av Anna Karénin er en dansk oversettelse fra originalspråket, utført av W. Gerstenberg rundt 1900. Mitt eksemplar er tredje utgave, utgitt i 1901 på Lehmann & Stages forlag i København, - og der er det i hvert fall ingen forenkling av navnene! Jeg husker jeg slet da jeg leste den for ca. femti år siden, og jeg har absolutt ingen forutsetninger for å uttale meg om oversettelsen!

Det har vært en opplevelse å lese denne boken, - dette er stor og mangefasettert litteratur med godt språk! Allerede innledningskapitlet fanger oss med en poetisk-filosofisk skildring av livet til den vakre døgnfluen i det bunnløse tjernet, - et bilde og et sted som skal bli sentrale i boken. Og sentralt står også den nøyaktige kunnskapen som forfatteren viser om naturen generelt og om hvordan man kan leve og overleve der, - det er veldig imponerende! Her går tankene til Lars Mytting som også øser av lignende kunnskap om praktiske gjøremål i sine bøker.

Dette er én side ved denne boken, - historien om de to brødrene som skal lære å overleve i skogen på egenhånd sommeren 1914. En annen side er historien om hovedpersonen og fortelleren, Filip, - en ungdom på midten av 1980-tallet. Han er barnebarnet som får høre historien om livet i Nordmarka, og vi blir også kjent med ham som selvstendig person, - en person som har svært mange likhetstrekk med bokens forfatter. Han er jo utdannet og praktiserende billedkunstner, og vi får her blant annet en interessant innføring i hvordan tegneren i ham ser verden! Filip følger farfaren inn i døden, og den hverdagslige skildringen hans av denne tiden er gripende. Og over dette hvelver det store familiedramaet seg, - hvorfor snakker ikke de to brødrene sammen lenger, de to som hadde et rørende tett forhold i skogen og som siden har bodd ved siden av hverandre!? Terningkast seks og favorittbok!

er du klar
nei
fint
da kjører vi på

Forfatter: Victoria Dalsberget, du er nok, 2021

Jeg leser også Fyrstene av Finntjern nå, og den er jo så fin! Og så har jeg Mordene på Fleat House liggende på vent, - jeg leser bare én bok av gangen.

Glemte å nevne at filetering også innebefatter duker. Mange i Norge har håndbroderte filerte duker. Her er noen bilder

Omtalen om boken kom jeg tilfeldig over i gruppen "Vi som broderer og monterer bunad" på Facebook i mai. Boken ble utgitt 30. juni i år. Sendte en email til lederen av Voss Husflidslag (kirh2000@online.no). Boken er underveis og jeg kan ikke uttale meg innholdet enda. Jeg har flere engelske bøker og noen svenske om emne. Så langt har jeg ikke fått gjort noe.
Filering er brukt på Hardangerdraktforkle og Vossabunadsforkle i stedet for hardangerbrodering.

På Youtube er der flere videoer. Filet lace på engelsk - på denne listen er andre teknikker også kommet med.

Boken har ISBN nr., men kommer ikke opp når man søker enda.

Livet gir og livet tar
Noen kommer, andre drar
Noen mister, andre finner
Noen taper, andre vinner

Livet gir og livet tar
Noen mangler, andre har
Noen sørger, andre smiler
Noen tror mens andre tviler

Livet gir og livet tar
Alle mennesker søker svar
Hvem er du og hvem er jeg?
Hvor er livet mitt på vei?

Stein-Roger Olsen

Filerte forkleborder kan nå kjøpes hos Voss Husflidslag. Boken er nå for salg for de som er interesserte. Denne teknikken er rødlista hos Norges Husflidslag. Samt Bokdesign med info