Bokelskere.no

Liker du også science fiction?

Denne boka var på "skal leses"-lista mi svært lenge, før jeg omsider (etter innkjøp av Kindle og boka på e-bok) kom i gang med lesinga. For en bok. Den er fantastisk. Den beskriver følelser så godt, sorgen, skammen over å ikke elske sitt eget barn nok, sinne, forvirring. Ting antydes i enkelte kapitler og bekreftes i andre, som en slags påminning om at våre opplevelser kun eies av oss selv, og at andre ikke nødvendigvis oppfatter dem som vi gjør.

Beskrivelsene av selve dødsscenen i kapitlene til Tarjei og Trygve er fantastiske, og her har hun også skapt en kontrast (mellom Tarjei som syns det er så varmt og Trygve som syns det er så kaldt). Deres kapitler starter og slutter med denne beskrivelsen, et utrolig sterkt grep.

Det eneste jeg ikke likte så godt var at avgjørelsen om å dra til Afghanistan virka lite gjennomtenkt hos alle guttene, men kanskje er det noe av poenget - at selv slike avgjørelser kan tas ganske spontant og av helt feil grunner.

Forholdet mellom Sigurd og Trygve er vart og flott beskrevet. Det er gjenkjennelig for alle, uavhengig av legning, og samtidig får du det ekstra elementet ved at kjærligheten deres er "forbudt", noe de må skjule, noe de begge skammer seg over, samtidig som den er så ren og ekte når de er sammen.

Denne boka var en av de beste jeg har lest på en god stund. Det er en oppvekstskildring, en skildring av bygde-Norge, en skildring av livet, døden, sorgen, det utenkelige, av søskenkjærlighet, av kjærlighet generelt, av skam og sinne og vennskap. Det er en skildring av å høre til og å ikke passe inn samtidig. Anbefales på det sterkeste!

Denne lista tok meg tilbake til barndommen. Det mangler noen av mine favoritter, og noen av dem på din liste har jeg ikke lest, men du verden så mye fantastisk som skjuler seg mellom permene til disse bøkene. Den forventningsfulle kriblinga i magen da mamma åpna den første Harry Potter-boka, fulgt av en merkelig sensasjon som ikke kan beskrives som annet enn den følelsen du fikk da du lukka igjen samme bok, forsto at Rowling var et geni og at Harry var en venn for livet - den følelsen, eller rettere sagt de to følelsene, får jeg av å tenke på bøkene på denne lista her også.

Hei! Med fare for å høres ut som jeg er 75 femti år før tida: Jeg sliter litt med å finne en skikkelig god bokkafé. Et sted der du kan synke ned i dype stoler eller sofaer, der du kan betrakte livet rundt deg og fordype deg i en god bok. Mitt problem er den evinnelige musikken de har på ALLE kafeene. Jeg forstår at det kanskje ville være rart å ikke ha noe musikk i det hele tatt, og at det ville være kjedelig for dem som jobber der. Men det er alltid sånn at når jeg virkelig forelsker meg i en kafé, og går dit flere ganger i uka, begynner det alltid å irritere meg ganske kjapt at musikken er for høy, for bråkete osv. Det gjør det vanskelig å lese, enten det er pensum/skolearbeid eller skjønnlitteratur. Mange spør hvorfor jeg ikke bare leser hjemme, eller på biblioteket. Men det er noe eget med kafeer, du blir inspirert på en annen måte, leser på en annen måte. Spesielt hvis jeg jobber med skolearbeid eller hvis jeg vil lese, men føler at jeg må komme meg ut en tur. Du får liksom tilfredsstilt behovet for å omgås andre mennesker og unngår brakkesyken, samtidig som du får lest bok om du vil det.

Er det noen som har funnet noen gode? Jeg bor i Oslo, men regner med det er folk fra hele landet her, så gjerne kom med forslag til kafeer i ditt nærområde, til glede for andre :)

Denne var snodig, på en god måte. Tidskoloritt er det også, du merker at tidene har forandret seg (klarer ikke helt å la være å vri meg i stolen når Poirot inni boka et sted sier at mordet er begått av en hjerne som er kapabel til "kjølig, analytisk tenkning - en angelsaksisk hjerne"). Spesielt med denne fransken som skal presses inn overalt, men alt i alt en lettlest og fornøyelig bok, der svaret på drapsgåten faktisk overrasket meg! Når du leser denne forstår du hvorfor Christie er en legende innen krimsjangeren.

Denne boka er overvurdert. Jeg ble litt skuffa, for jeg liker Hole-bøkene og det var en unnlatelsessynd at jeg ikke hadde lest denne. Jeg syns ikke den var så bra som alle skal ha det til, dessverre. Enten har Nesbø blitt bedre siden den gang eller så er boka dårligere enn folk husker. Grei skuring, ga den en firer. Tippa hvem morderen var lenge før slutt, men kudos for at boka fikk meg til å tvile underveis pga. gode villspor.