Bokelskere.no

Jeg var allerede klar over at ingenting kom til å bli som før igjen. At livet mitt var snudd opp ned. vips. på noen sekunder.

Så da jeg ble syk, skjønte vi plutselig litt mer av dette å prioritere riktig. Å være sammen og nyte tiden vi hadde sammen med hverandre. Dette har blitt mer og mer viktig for oss begge etterhvert som sykdommen har strammet taket - både tiden med hverandre og tiden med familien. Det er den viktigste tiden man har.

P.s: Livet er 10 prosent hvordan du har det, og 90 prosent hvordan du har det[...]

Det finnes en lærdom i alt, og alle gaver, utfordringer og erfaringer kan brukes videre. Uten dem er livet ingenting. Hvordan føle glede om man ikke har følt sorg? Hvordan føle kjærlighet om man ikke har følt hat? Hvordan føle livet om man ikke har følt døden nært?

Hver dag er en gave!Hver eneste time,dag,uke og måned, og hvert eneste år, bør takkes for.

Har tenkt litt på dette i det siste. Jeg har nemlig fått det for meg at hver kveld er lille juleaften , og hver dag er juleaften. Og hvis man tenker seg om, bør man vel glede seg til hver neste dag man får?

Noen ganger må du bare gjøre det du vet er riktig svarte Deanna. Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg ikke kan leve med meg selv hvis jeg ikke gjøre det.

Vi har alle våre måter å kjempe for det vi tror på.

[...] Vet dere ikke at løgner alltid ender med å avsløre seg selv?[...]

Hennes far hadde ofte fortalt henne at det var nødvendig å følge godheten i sitt eget hjerte, å lytte til hvsikingen fra sin egen sjel, selv om det fikk deg til å bli redd. Sant å si, hvis det ikke fikk deg til å bli litt redd, var du antakeligvis ikke helt ærlig mot deg selv.

For å være ulykkelig må man vel ha opplevd lykke[...]

Det var en av disse dagene som får deg til å ønske at du ikke behøver å gjøre noe annet enn å slappe av i solen og fundere over livets enkle gleder. Maria tenkte å gjøre dette etter lunsj.

Kjærlighet gjorde noe med folk, det fikk dem til å skinne av en lysende optimisme[...]

Da hun var liten, hadde faren fortalt henne at hvert eneste menneskesinn var et univers fylt av store mysterier, og at forfattere var de menneskene som valgte å dele mysteriene sine med andre gjennom det skrevne ord. Hver gang hun siden åpnet en bok, forestilte Silvia seg at hun virvlet gjennom luften i et magisk romskip til en annen verden. Hun var ikke lenger fanget i den trivielle virkeligheten som var livet hennes. I bøkene var hun fri. Sjelen hennes kunne fly hvor hun ville, uten frykt for å bli skutt ned fra himmelen.

I dette livet finnes det kjærlighet
som aldri vil bli glemt
Dyrebare øyeblikk
som hjertet for alltid vokter