Bokelskere.no

Se her.

Nei, men lukten av solkrem, helst varm solkrem, får meg alltid til å tenke på Knut Hamsuns Markens grøde. Jeg leste den første gang liggende på magen på en klam strandhåndduk i Thailand februar 2005.

Helt og helt. Jeg er i hvert fall svært svak for Harry Hole.

Paasilinna skriver vel ikke lengre etter et hjerneslag noen år tilbake, men jeg regner med at flere av hans bøker vil bli oversatt til norsk. Jeg leste først Den elskelige giftblandersken, og senere Kollektivt selvmord, synes de var underholdende. Jeg har sansen for en god røverhistorie, men etter nå å ha lest Volomari Volotinenes første kone og andre gamle ting og så avbrutt Prosten og hans forunderlige tjener, tror jeg nok det blir en Paasilinnapause.

Det kommer an på hvor mye jeg evt. sitter og smiler. Mange bøker jeg har lest husker jeg ikke engang slutten på i ettertid. Andre ganger tenker jeg at det var en litt for lettvint slutt. Men det er jo mange gode også!
En slutt som har bitt seg fast er siste avsnitt i Karin Fossums Elskede Poona. Den likte jeg veldig godt, og husker den fortsatt, flere år etter at jeg leste den.

Snø... var det første jeg leste av Levi Henriksen, og jeg likte den veldig, veldig godt. Jeg likte også Babylon Badlands, men ikke like godt, så jeg er veldig spent på denne. Den ligger og venter på meg på biblioteket.

De høye, smale bøkene med eventyr og gåsemorvers, huskes også med glede - ikke bare på grunn av innholdet, men mest på grunn av illustrasjonene som var både fine og heslige.

Helt enig!

Det meste av Astrid Lindgren og Roald Dahls barnebøker. L. M. Montgomerys bøker om Anne. Og så leste jeg sønder og sammen to bøker fra Disney-bokklubben, nemlig Oksen Ferdinand og Herr Padde. Mine egne barn har andre favorittbøker. Morgentåkedalen likte jeg også veldig godt, og historiene om sjøormen Ruffen.

Det husker jeg ikke, men jeg kunne i hvert fall lese da jeg begynte i 1. klasse. Jeg husker at jeg leste en Evy Bøgenæs-bok høyt i klassen, der en av personene - kanskje faren til hovedpersonen - var ingeniør. Jeg husker jeg uttalte det slik det skrives; ingen-i-øren, og jeg hadde virkelig ingen aning om hva en ingen-i-ør gjorde (det har jeg for så vidt heller ikke full oversikt over i dag). Jeg elsket å lese og det gjør jeg fortsatt.

Tusen takk!

Jeg vet at C. Bronte først ga ut Jane Eyre under pseudonymet Currer Bell. Jeg har lest at hun var blitt refuserrt flere ganger og antok at en av grunnene kunne være at hun var kvinne, derfor pseudonym. I 1847 ble altså romanen gitt ut under psedonym. Men når ble det kjent at forfatteren var Charlotte Brontë?

Jeg har omsider innsett at jeg ikke kan eie alle bøkene jeg ønsker å lese. Offentlig bibliotek er en finfin ting.

Null fornuft, bare følelser!

Jeg synes slutten på Draken med de røde øynene er fryktelig sørgelig. Også har vi jo Farvel Rune, som en av sønnene mine stadig insisterer på at vi skal lese. Den gjør meg helt ødelagt.

Jeg er veldig glad i Agatha Christie, spesielt Poirot og også Miss Marple. Ellers leste jeg en bloggpost om "cozy crime" som "er en ny serie krimbøker med lun stemning og et minneverdig persongalleri – uten at det går på bekostning av spenningen." Har ikke lest noen av disse selv.

Min datter er et år eldre og har tidligere slukt Pitbull-Terje-bøkene. (Endre Lund Eriksen) Ellers: Ingelin Angerborn: Hvis jeg bare ikke hadde kjøpt et marsvin. Grøntvedt, Nina Elisabeth: Hei, det er meg! Heidi Linde: Sug, og Jug. Jeff Kinneys Pinglebøker Lidbeck, Petter: Verdens verste lærer Lieb, Josh: Jeg er et ubeskrivelig ondt geni, og jeg vil bli elevrådsleder Megan McDonalds Judy Moody-bøker Jo Nesbøs bøker om Doktor Proktor Nilsson-Brännström, Moni: Tsatziki-bøkene Simon, Francesca: Bøkene om Rampete Robin

Nå har hun også slukt Twillight-sagaen og holder på med Shopoholic-serien til S. Kinsella.

Såkalte klassikere vi husker fra vår egen barndom er vel og bra, men jeg tror barn også trenger bøker fra sin egen tid. Jeg har hørt at Maria Parrs bøker skal være veldig bra. De er skrevet på nynorsk.

Med ønske om god bedring.

Jeg leser Naken i hijab, Gunn Marit Nisjas debutbok.

Jo Nesbø, fordi han er så hot. Ja, jeg er grunn...

Jeg syntes den var hysterisk morsom og veldig bra skrevet. Paasilinna på nordnorsk; kan ikke bli bedre!

Hvis boka ikke gir meg noe som helst (underholdning, ettertanke, spenning, en stemning osv), avbryter jeg. Akkurat nå vurderer jeg å avbryte Karin Fossums Jeg kan se i mørket, men det er nesten av motsatt grunn, for jeg føler en enorm uvilje ved å lese den.

Men jeg får ikke dårlig samvittighet ved å avbryte en bok. Livet er for kort for dårlige bøker.