Bokelskere.no

2013:

Karen Russell - Vampires in the Lemon Grove
Margaret Atwood - MaddAddam
Nathan Ballingrud - North American Lake Monsters: Stories
Benjamin Percy - Red Moon
Manuel Gonzales - The Miniature Wife and Other Stories
Neil Gaiman - The Ocean at the End of the Lane
Matt Bell - In the House Upon the Dirt Between the Lake and the Woods

2012:

G. Willow Wilson - Alif the Unseen
Patricia McKillip - Wonders of the Invisible World
Robin Sloan - Mr. Penumbra's 24-Hour Bookstore
Joe Abercrombie - Red Country
Elizabeth Hand - Errantry: Strange Stories
Ursula K. Le Guin - The Unreal and the Real, Volume 1: Where on Earth
Ursula K. Le Guin - The Unreal and the Real, Volume 2: Outer Space, Inner Lands
N. K. Jemisin - The Killing Moon
N. K. Jemisin - The Shadowed Sun

Husker du noe mer enn dette? For eksempel om forfatteren var norsk eller ikke? Og om det var barne- og ungdomslitteratur eller litteratur for voksne?

Det stemmer at Midgard er menneskenes verden i norrøn mytologi, men Midgard er også det norske navnet på Tolkiens Middle-earth.

Farmoren min begynte faktisk å lese da hun mistet synet. Før det hadde hun aldri lest bøker. Nå gir lydbøker henne masse glede.

Jeg tror det kunne blitt vanskelig. Det kunne kanskje fungert om vedkommende var interessert i film, teater, kunst e.l., men ellers kan jeg ikke se for meg at vi ville ha så veldig mye til felles.

Det hele er nokså innviklet og vrient å forklare, så jeg lar wikipedia forsøke å forklare det for meg:

Stephen King (as a fictionalized character) appears in the final two Dark Tower books. Roland and his ka-tet learn of his existence when Roland comes across a copy of 'Salem's Lot, after first meeting Father Callahan, in the fifth book Wolves of the Calla. Roland and Eddie later confront King in his Maine home at a time when he has written 'Salem's Lot and The Gunslinger but no further Dark Tower books. Roland hypnotizes King and it is revealed that the author did not in fact "create" the characters of Father Callahan, or Roland, or any others involved with the Dark Tower, but Stephen King is in this reality a channel (another servant of the Beam / ka / Gan) that records their ongoing quest.

Helt enkelt er (den fiksjonelle) King altså en slags profet som nedtegner hovedkarakterenes reise/søken.

Stephen King skriver seg selv inn i The Dark Tower-serien. Jeg tror han først dukker opp i The Dark Tower VI: Song of Susannah.

Endringen fra legeme til kropp, handler jo slett ikke om å gjøre Bibelen mer "spiselig", det er snarere en pragmatisk eller semantisk endring.

Se bare her:

«Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp».

Jeg synes dessuten at denne argumentasjonen er god:

Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum.

Jeg sier noe sånt som "Dån Kihåte", og har inntrykk av at det er en ganske vanlig uttale.

Hans første roman var The Pickwick Papers, så da er det sikkert den.

Hmm, jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du mener nå. Ved å legge til en bok i boksamlingen sin, følger man jo boken, selv om det ikke finnes noe eget alternativ som heter "følg" e.l. Eller etterlyser du en mulighet for å følge bøker uten å måtte legge dem til boksamlingen din?

Steinbeck skrev en lang rekke bøker, og en del av verkene hans er nok for litt spesielt interesserte, så om jeg skulle arrangere en felleslesing ville jeg plukket ut en håndfull verker og lest dem i kronologisk rekkefølge.

Det har vi, men den er så lang at det kanskje er på tide med en erstatningstråd.

Du klikker bare der det står "+Boksamling", og så velger du lesetilstand og bokhylle i de to nedtrekksmenyene.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å velge én favoritt, jeg liker mange av karakterene utrolig godt, men jeg er nok litt ekstra svak for Theon, Sansa, Jon og Brienne.

Tyrion er den av hovedkarakterene jeg liker minst. Jeg misliker ham mer i hver bok.

Karens Russells Vampires in the Lemon Grove. En utrolig sterk novellesamling - tidvis morsom, tidvis hjerteskjærende, tidvis gåsehudfremkallende, men alltid fantastisk.

Jeg har ikke lest så veldig mye i helgen, men jeg har rukket å bli ferdig med Karen Russels seneste novellesamling - Vampires in the Lemon Grove. To av de åtte novellene ga meg ikke så veldig mye, men de øvrige seks var virkelig flotte alle sammen. På sitt beste skriver Russell med en slags stillferdig intensitet, og flere av novellene hennes maner frem bilder fylt av en morbid skjønnhet. Den aller beste av dem, "Proving Up", viste seg å være en sånn novelle som er så god at den får meg til å føle at noe inne i meg faktisk har forandret seg permanent.

Jeg mener slett ikke at tegneserier er fordummende, snarere tvert imot, og jeg skriver jo også at det finnes "en hel masse dyptpløyende, viktig litteratur" innenfor tegneseriesjangeren. Boksamlingen min her inne bærer vel også preg av at jeg liker tegneserier svært godt.

Jeg skriver også at jeg er enig i at det viktigste er at folk faktisk leser, men jeg kan ikke helt se hvorfor det er et poeng at folk skal lære mest mulig om verdenslitteraturen om de ikke er interessert i å lese den. Om valget står mellom å lese forenklede, og ofte litt blodfattige, utgaver av kanonisert litteratur og å ikke lese i det hele tatt, er selvsagt det første alternativet å foretrekke, men i realiteten har man nærmest uendelig med muligheter, og da har jeg vanskelig for å forstå hvorfor du mener at akkurat Disneys utgaver av klassisk litteratur er et bra startsted, selv om du åpenbart har hatt mye glede av disse utgavene.