Bokelskere.no

Akk, den som hadde hatt en teleportør...

Fantastisk samling fortellinger/korthistorier/noveller eller hva man skal kalle det. Er det sant eller ikke? Det har jeg tenkt å bruke litt tid på å finne ut av. Fantes det et falskt Paris og et falskt London i Sovjet, der man sendte folk som hadde fortjent en ekstre påskjønning? Er Trulala en tursitfelle?

Jeg kommer av og til over denne utgaven på bruktboksteder - tror faktisk jeg så den på Reveenka på Lillestrøm for noen uker siden. Finn.no og Qxl.no er også steder der den dukker opp innimellom.

Helt enig i at de små bøkene ikke er så fine, men de forteller historien lenger, og en ny generasjon har forelsket seg i lesningen via disse. Blant annet datteren min som gikk fra å ikke like å lese til å sluke alle 24 i løpet av kort tid.

Det er trist. Men Øksendal er ikke frittstående, de har vært innom en del forskjellige kjeder, nå sist Libris (og det er sammenslåing av Libris og Norli som gjør at butikken nå må skifte hender - pålegg fra konkurransetilsynet - fordi det er en Norli til rett borti gata).

Vi har vel ingen frittstående igjen i Trondheim, meg bekjent. Det nærmeste vi kommer er vel Outland - som er del av en særdeles liten kjede. Vi forsøker å handle der så ofte det er aktuellt, for å være med på å holde liv i dem.

Nå er det jo ikke akkurat den eneste bokhandelen i Trondheim, da. Og det sto faktisk "Ny butikk åpner" en eller annen dato som jeg ikke husker, som jeg tolker som at det kanskje er kjedeskifte eller noe sånt?

Denne er jeg utrolig glad i! Det mystiske og mytiske ved den har fascinert meg siden jeg var liten og gjør det ennå. Men filmen har jeg ikke sett - er den tegnet?

I øyeblikket er det 50 % på alt, untatt årets bøker som de jo ikke har lov til å selge billig.

Ærlig talt! Dette er en veldig oppskrytt roman. Det finnes mye bedre tekster på nynorsk. Romanen er for "lang" og alt for kjedelig, der den siste historien ødelegger hele det inntrykket man har fått før historien om kona til Sebjørn. På den annen siden, denne romanen er tross alt litt bedre enn Berlinerpoplene.

Jeg har bøker jeg låner ut og bøker jeg ikke låner ut. Dvs du kan gjerne få lese boka, men da må du komme på et lengre besøk, for den får ikke forlate huset alene. Men det gjelder førsteutgaver og bøker det ellers er vanskelig å erstatte, andre bøker låner jeg villig vekk, og som regel får jeg dem tilbake.

American Psycho kommer høyt på lista.

Ellers ble jeg kvalm av Sult, faktisk.

Og nylig lot jeg være å fullføre en "reisebok" som het Lessons from the Land of Pork Scratchings av Greg Gutfeld. Den var ment å være morsom, men inneholdt "vitser" av typen "Jeg liker jenter med ryggsekk fordi jeg innbiller meg at ingen ville legge merke til det om de forsvant" (parafrase). MANGE av dem. Og dette er altså en "non-fiction" bok, så man må jo få lov å anta at forfatteren faktisk mener det han skriver.

Jeg hadde veldig store forventninger til denne boka, etter å ha hørt om boka fra mange venner og bekjente. What I Loved innfridde absolutt på mange måter. Men jeg ble nok litt slått ut over at det hele er så uendelig trist og dystert.. For min del kunne alle beskrivelsene av kunstinstallasjoner vært kuttet litt ned, men dette er sikkert godbiter for de av leserne som er svært kunstinteresserte ;)Likevel får den en femmer, og jeg vil gjerne lese flere av romanene hennes.

Denne romanen er deilig lettlest men likevel med et godt språk, den er hylende morsom og forferdelig trist (gråt masse underveis), man kjenner seg igjen i periodene personene går gjennom, og det aller beste er kanskje at man blir så veldig glad i hovedpersonene, Emma og Dexter. Egentlig ble jeg mest glad i Emma, for Dexter er helt uspiselig til tider (men veldig morsom også). Anbefales på det varmeste:)

Tips: Les den før filmen kommer i november!

Fikk lyst til å lese boka før jeg ser filmen "Sønner av Norge" :)

Jeg synes historien rundt Johan og Mai, sykdom og død er en viktig en, men jeg synes ikke Ullmann leverer på topp gjennom hele boka. Det er anslagsvise ømme, såre og nære beskrivelser som griper en og som og driver en til å lese videre. Både Johans beskrivelse av forholdet til livspartneren sin og til sykdom og død (både sin egen og andres). Men jeg synes det er en del som skurrer. Det virker som om Ullmann har har plantet en del informasjon i fortellingen for å få den til å gå opp. Spesielt har jeg vanskelig for å tro på morens årsaker til å svikte sin ektemann på dødsleiet, men ser at det er brukt for å begrunne og sannsynliggjøre hovedpersonens egen redsel for sykdommen, og det å skulle bli forlatt. Jeg synes også det fungerer dårlig å dele slutten i to og fortelle den to ganger. Den første slutten kommer veldig brått på, og det blir et antiklimaks å fortsette å lese etter at Johans død først har inntruffet. I tillegg synes jeg det blir påtatt når vi så blir presentert med hans versjon av dødstidspunktet. Jeg skulle ønske at Ullmann enten hadde valgt å dele beretningen i to hele veien, for å gi Mais og Johans versjoner fullt og helt, eller stolt på at den siste av de to sluttene kunne formidle det hun ønsker å si.

Dersom den du bytter den med er en bookcrossing-bok, ja. Ikke så sikker på at IKEA blir så glade om du bytter med en av de bøkene de har satt ut selv...

Siden jeg skrev dette har jeg ikke bare fått lest ferdig denne serien, jeg har også fått tak i det meste andre hun har skrevet (blant annet gjennom nettopp Bokelskere). Det har vært en fin reise denne våren og sommeren.

Takk til både deg og Jan Kåre for informasjon om hvor hun er nå. Så trist at vi ikke får høre mer fra henne.

Jeg tror muligens de har hatt på nett før også - jeg mener jeg fikk tips om storsalg på Aschehoug sine sider for en tid tilbake (det vil si, jeg mener det var Aschehoug, ett eller annet forlag var det i alle fall). Det ble dyrt... VELDIG mange bøker for pengene, men dyrt til sammen.