Bokelskere.no

Kjekk bok å lese sammen med en liten venn. :D Likte veldig godt ideen i denne boka, som er å få med seg leserne på å lage fest. Fin aktivisering, selv om ikke alle oppslag fungerer like godt.

Doktor Proktor er morsomt for små og store. Andre fine høytlesningsbøker er Runde Rolf Røver, Minst (av Arne Berggren), bøkene om Fotballaget Froskene og Bjørn Ingvaldsens Espen Herbert-bøker. Vaffelhjarte, Drakeguten (fra ti - elleve år) og Bente Bratlunds bøker om Emma og Hanna (fra sju - ti) er gode nynorskbøker.

Ja, også ser det jo Snøhvit sine historer fra den arabiske verdenen.

Jeg begynte å reagerer på "Ulven" sine uttalelser om franskmenn da han er med Askepott(?) i Paris. Senere så kommer jo de arabiske skikkelsene til USA, og man har noen beskrivelser og kommentarer av det som skjer i Irak og der var det mye jeg syntes var plumt og dumt.

Parfymen. Jeg har aldri forståt hvorfor så mange liker den, jeg syntes bare den var ekkel, syk og ikke spesielt god heller.

Ja, jeg har opplevd flere ganger at jeg har lest høyt fra denne boka, og det har vært lærerne som har ledd mest...

Det er ikke slik at jeg påvirkes så mye av forfatteren tror jeg, men når det kommer til ekstreme holdinger som skinner igjennom i bøkene så ender det ofte opp med at jeg begynner å mislike det de gjør også. Dette gjelder for meg Serien "Fables" av Bill Willingham.

Jeg liker godt småfortellinger og noveller. For mange år siden ble det gikk ut en samling med korthistorier og fortellinger fra mange land og kulturer. "Afrika forteller, indianerne forteller" osv. En novelle jeg også liker er Weekend i Guatemala av Miguel Angel Asturias.

Ellers så er jo Vikram Seth sin "En passende ung mann" en fantastisk roman fra India som hører med i en slik liste.

Hillermans bøker er fine for den som liker god krim.

Vil henge meg på å anbefale Potok.

Dette er en av mine yndlingsnovellesamlinger, jeg liker den svært godt. Spesielt bussturen i novella boka er oppkalt etter.

Du skrev: "Det samme gjelder en del påstander vedrørende kirken og dens historie. Og det er vel også et faktum at boka skapte mest oppstyr i kristne leire? "

Kirkens historie er godt dokumentert. Og oppstyr er vel å ta vel hardt i. Det har vel handlet mer om at historikere og kunsthistorikere har gått ut og kommentert hva som er av faktafeil i et forord som utgir seg for å være faktakunnskap?

En av mine desiderte favorittbøker er også tegneserie. Og jeg er mest av alt skuffa, da jeg ikke liker valgene som er tatt. Rickard er ikke sjarmerende, utvikler seg ikke, går bare rundt i hele boka som en trist rådvill fyr som det er vanskelig å ha sympati med. Door og Aneasthasia som i boka beskrives som ungjenter med ubestemmelig alder er her voksne med former minimalt med klær. Historen er grei nok, og avviker minimalt fra bokversjonen, men det som er forandret av dialoger er blitt platt og dumt, og jeg sitter igjen med opplevelsen av at det Carey så i boka må ha vært helt andre ting enn hva jeg så. Her står hevnmotivet høyt, noe som for meg egentlig virker fremmed fra boka sin side.

Det er vel ikke det at strøm blir avleggs, men at brettet ditt går tomt på ubeleilig tidspunkt som er problemet. Jeg har ikke hatt min Kindle mer enn tre uker, og har knapt brukt den fordi jeg er midt i gjenlesing av en serie jeg har fysisk, men har allerede opplevd å dra fram Kindlen fra veska for å lese litt mens jeg ventet på noen og funnet den tom for strøm (og ikke hadde jeg med noen annen bok, heller). Det er langt fram til jeg erstatter alle bøker med ebøker, gitt.

Wladimir Kaminer reiser rundt i Tyskland, legger merke til småforunderlige ting, og forteller det videre. Jeg synes kanskje dette var den svakeste, eller for meg minst interessante boka av de tre som er oversatt til norsk: Russerdisko og Reisen til Trulala.

Morsomme, finurlige og gode betrakninger som er vel verdt å lese. Men jeg hadde lest Reisen til Trulala først, og likte den så mye bedre. Dvs, jeg lo mer av den, og trodde jeg skulle få mer av det samme, mens Russerdisko ga langt mer å tenke over.

En bok med opplagt plot, kjedelige dialoger og lite spenning. Men det er unge forelskede mennesker her, og det er litt morsomt å lese englelske forfattere skrive om Skandinavia.

Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder. Forholdet mellom de to venninnene er godt beskrevet. Det er enkle dialoger og ikke komplisert, men likevel akkurat så komplisert som venninneforhold er. Det ligger en del under overflaten som forteller at dette ikke er et dypt vennskap som skal vare livet ut. Akkurat som en jobbferie i London når man er 19 år. Det er noe med å seinere se tilbake på de sommerene, er de ikke egentlig de mest magiske sommerne i livet?, og se hvor mye som egentlig var banebrytende og viktig for den man seinere ble. Det er noe stort, men samtidig noe kjapt og skarpt i kantene. Vet ikke om jeg klarer å være tydelig på dette, men poenget er at jeg synes forfatteren klarer å få fram denne dobbeltheten godt. Hva som kjennetegner de årene der – de er kanskje ikke så ofte beskrevet i litteraturen? – de årene hvor man er voksen, men helt ytterst på springbrettet, fjærlett, alt er så intenst og på en måte så overflatisk, men likevel så ekstremt viktig. Alt man har samlet opp som peker framover, men som spriker. Noe sånt.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/09/nodinngang-charlotte-glaser-munch/

Jepp, det er det. Uten om denne romanen, skrev han noveller for voksne. Hans selvbiografi og de andre romanene regnes som barnelitteratur.

Kubbe er supersøt, og mange kjenner seg igjen i samlemani som tar litt overhånd. Det fins jo så mange fine steiner og pinner...! Nå gleder jeg meg til neste Kubbebok. :-)