Bokelskere.no

Dette er en bok det er nesten flaut å like. Og det synes jeg er skikkelig teit, så jeg øver meg på å si at jeg liker den. For jeg gjør det - jeg ble skikkelig hekta. Så er det sagt. :o)

Veldig god bok. Maatte lese den paa nytt i sommer, og jeg ble ikke skuffet. Selv om man kan komme med noen innvendinger har den partier som samtidig er raa, roerende og fantastiske.

Jeg leser nok etter innfallsmetoden for det meste, men har tenkt å forsøke meg på Lyrans Jorden rundt på 80 dager. Ut fra det har jeg tenkt meg gjennom:

Aprils frusna blommor – Ismaïl Kadaré (Albanien)
Persepolis - Marjane Satrapi (Iran)
Den indiske tolken – Jhumpa Lahiri (Indien)
Fem svarta höns – Nevil Shute (Australien)
Den sista läsaren – David Toscana (Mexico)
Och var hör du hemma? – Anne Tyler (USA)
Förändringar – Ama Ato Aidoo (Ghana)
Kärleken är dödens motsats – Roberto Saviano (Italien)

Dog kanskje ikke på svensk...

http://www.sandlund.net/bookblog/?p=435

Et nyttig innblikk i hvordan folk klarer seg (eller ikke) i lavtlønnede jobber i USA. Ehrenreich går undercover og forsøker å få penger og tid til å gå rundt med den typen jobb man får uten kvalifikasjoner.

At så mange lever på denne måten er egentlig helt utrolig, på den annen side ser man at bare å overleve fra dag til dag krever så mye energi at det ikke er noe til overs til å planlegge hvordan man eventuellt skulle komme seg ut av situasjonen.

En engasjerende beretning om Dickens forsøk på å livnære seg som "general" - kombinert kokk, husholderske og vaskehjelp - den eneste jobben hennes utdannelse ved diverse pikeskoler har (delvis) kvalifisert henne for. Boka gir et interessant innblikk i "upstairs/downstairs"-dynamikken, med et brilliant tegnet persongalleri, fra noen som ikke egentlig hører hjemme.

Feist og Magician var en stor leseropplevelse da jeg var 17-18 år. Jeg var helt hekta. Jeg leste bøkene igjen nå nylig, 15 år seinere, og de tålte ikke å bli gjenlest. Jeg synes språket hans var elendig og jeg ble superlei av de veike kvinnene han introduserer (er klar over at dette forandrer seg i seinere bøker). Men det rokker ikke ved den fine opplevelsen jeg hadde den gangen.

Jeg hadde mitt første møte med Doris Lessing i fjor, og det var med Det synger i gresset. Jeg synes det var en fantastisk bok. Hun har en nerve som jeg synes er fascinerende. Og så er det noe med bildene hennes – jeg får mange sterke bilder av det hun skriver og alt er så nært. Husk at dette er debuten hennes.

Kanskje det er som Lesley Hazelton skriver i en artikkel i New York Times: ”Doris Lessing is the kind of writer who has followers, not just readers”.

Jeg har lest flere bøker av henne siden og er dypt forelska.

Jeg er svært uenig. Jeg synes riktignok film 1 var bra, men jeg liker boka langt bedre. Film 2 fikk jeg meg aldri til å se, mens boka har jeg lest om igjen.

MEN jeg har lest boka på engelsk. Kanskje det har noe å si?

Det gjorde jeg, og min mening er vel helst at dette er noe de fleste burde lese...

Hva med vampyrkrønikene til Anne Rice?

Bruken av utenlandske "aksenter"? Russeren og tyskeren i kombinasjon holdt på å drive meg til vannvidd og ødela for meg en ellers god historie...

Jeg har "samlet" på billedbøker i årevis, i den forstand at jeg har kjøpt nye når jeg har blitt betatt og brukte når jeg har kommet over noen fine, samt at noen fra min egen barndom har hatt fast plass i hylla.

Serafin og hans makeløse mesterverk har sogar vært med meg både til Danmark og Storbritannia når jeg har bodd utenlands.

Nå for tiden gjenoppdager jeg gamle skatter (bl.a. Barbapapa) og finner nye helter i følge med sneipen som fyller tre om få dager. Akkurat nå er vi i ferd med å forelske oss i Gubben og Katten og i Mamma Mø og Kråka, men vi har vært innom mange fine i det siste.

Karsten og Petra og Når to.. seriene er begge forfattet av Tor Åge Bringsværd, som ikke er noe dårlig utgangspunkt, men illustrert av to vidt forskjellige illustratører. Den sistnevnte har kanskje mest sjarm som "kunst" for oss voksne, den førstnevnte er genial som høytlesning for 3-4 åringer siden det tas opp uendelig mange relevante situasjoner.

Lille Prinsesse serien av Tony Ross har dattera likt svært godt, og jeg er forelsket i noen av vriene i illustrasjonene. Historiene i seg selv er sjarmerende, men ganske grunnleggende barnefortellinger, men fascinasjonen for meg ligger i illustrasjonene, som viser voksne som er minst like barnslige som barna. Når lille prinsesse ikke får sove og kommer ned for et glass vann sitter kongen og dronningen på gulvet og spiller stigespill, når admiralen bader har han badering og dessuten epaulettene bundet fast til skuldrene...

Ellers kom jeg på en som jeg har hatt en stund og som det kanskje er på tide å plukke ned fra hylla, nemlig Raudt, blått og litt gult av Sortland/Elling. Det er en utrolig vakker bok om kunst og anbefales på det varmeste. En bok nummer to heter Forteljinga om jakta på forteljinga, og er også bra, men mangler det lille ekstra fordi verdenslitteraturen tross alt ikke er like visuell som kunsten...

Mange! ;-) Charlie og Lola-bøkene er flotte, blant annet. Og Ruffen!

Hender seg jeg skriver bokomtaler av billedbøker i bloggen min (se lenke på profilen min hvis du er nysgjerrig), leser stadig noen pga jobben min.

Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

To forfattere som er nye for meg. De skal jeg finne fram til. Tusen takk!

Takk!

Handler ikke omtrent alle bøker om lykke? Uansett, jeg gir deg Jette A. Kaarsbøls siste bok Din næstes hus. Den handler om en mann som gjør noen valg for å finne lykken. Noen valg er kanskje mer langvarige: permisjon fra jobben for å flytte ut til havet, andre kanskje mer kortvarige: Å ha et forhold til en gift kvinne.

Jeg ønsker meg 'hest/hester'.

Omtale: http://lunacia.net/?p=1569

Knallbra science fiction (for en undervurdert genre!), og jeg ble nesten litt forelsket i Dr Susan Calvin. ;-)