Bokelskere.no

Kronisk søvnmangel var resultatet da jeg leste "Vindens skygge" av Carlos Ruiz Zafón. Klokken ble både 2 og 3 på natten før jeg klarte å tvinge boken ut av hendene! Det hadde nok vært en fordel å ta dagen til hjelp under lesing, men slik passet det ikke.

Jeg er veldig glad i denne boka, den er unorsk, engasjerende samt at den setter fokus på promlemstillinger som blir glemt i en norsk hverdag. Hva som er en god bok (tidenes beste norske eksmpelvis) er en vanskelig diskusjon. I dette tilfelle er jeg enig at boken har noen litterære svakheter, det er dog et uomtvistelig faktum at boken skaper engasjemang som få andre bøker gjør, det i seg selv er en bragd. Det er få om noen bøker jeg har presentert for elever i ungdomsskolen som har vært bedre egnet som bakgrunn for diskusjon. Det at en bok brenner seg inn i bevistheten og skaper nye perspektiver gjør det til en viktig bok. En må huske på at boken er forsøkt skrevet inn i sjangeren "magisk realisme", dette er en fabel om hva som kan skje om de rike, vestlig landene fortsetter å unytte land og folk i den 3. verden Jeg vil også bemerke at det er nødvendig å lese oppfølgeren "Himmelblomstreets muligheter", da klarer forfatteren å nyansere sin holdning til terorisme samt bringe et bredere budskap ut til leserne.

Denne er jeg utrolig glad i! Det mystiske og mytiske ved den har fascinert meg siden jeg var liten og gjør det ennå. Men filmen har jeg ikke sett - er den tegnet?

Ja, tror du det? Jeg håpa litt på at det skulle bli de to... :-)

Hjelp!!! - kan du være så snill å tilføye en mellomstasjon med teksten/advarselen "Vil du virkelig slette denne"?

Tar poenget her. Jeg har flyttet knappen og gjort teksten rød.

Slettede meldinger havner forøvrig i papirkurven, så de er ikke borte før du sletter dem derfra.

Vedk. Innsirkling 1 Enig i at tre ulike stemmer er "snedig", men å høyre desse austlendingane lese den nynorske teksten, blir etter mi meining heilt feil. Her burde det vore nytta andre innlesarar.

Eg les ofte lydbøker, og er kresen til opplesarar. Desse er mine favorittar:

Ivar Nergaard, høyr han i Minnesota-trilogien (Vidar Sundstøl). Utruleg bra.

Yngve Berven, fin i En helt annen historie (Håkan Nesser). Andrine Sæther har ei behageleg røyst, høyr gjerne 'Svalen, katten, rosen, døden' (Nesser)

Finn Schau er dyktig, han har lese inn mange ulike bøker, anbefalar 'Nådens omkrets' (Jørgen Brekke)

Espen Reboli Bjerke er flink, det same er kjende skodespelarstemmer som Nils Ole Oftebro og Ivar Nørve.

Men best av alle: Den intense og mørke røysta til Nils Nordberg. Høyr Nordberg lese 'Hypnotisøren' (Lars Kepler), det er verkeleg ei sanseoppleving!

Lister kan man slette ved på klikke "rediger" og så "slett". :-)

Ja huff, her var det mye kjent!! Flaut og veldig underholdende på samme tid. Men du - hva skjedde egentlig til slutt? Siste setningen er en tekstmelding fra bestekompisen Øystein, som skriver noe sånt som: Sweeeet! NÅ skjønner jeg hva du mente med "sommerfugler". Han hadde åpnet pakken med maleriet, som hun fikk fra Buddhisten. Men hva tror du han mente? Hva har jeg gått glipp av?

Teknologisk nyvinning på bokelskere.no:

Man kan nå slette meldinger i postkassa.

Enig! er selv kjempe interessert i verdensrommet! har dessverre ikke fått lest mye i den men jeg iler gjennom sidene!

Jeg synes å huske at selveste André Bjerke utpekte "Sort messe" til tidenes beste kriminalroman (for ørten år siden selvsagt) og den uttalelsen lokket meg til å lese boken. Jeg ble ikke skuffet nei, slutten er genial!!

"Sort messe" (John Dickson Carr)

Ingeborg Arvola kan kanskje egne seg. Hun har blant annet skrevet 40 postkort, som har lite tekst, men den er engasjerende og har tøff tematikk.

Det er jo mange gode barnebøker, men det er lite som kan måle seg med Tonje Glimmerdal. Men Maria Parrs første bok - Vaffelhjarte - er også kjempefin. Gleder meg så til den kommer som tv-serie!

"Det er min eneste trøst i dag. At sorgen ikke har tilbakevirkende kraft. At sorgen i dag ikke kan viske ut fargene i går."

Fra "Halvbroren" av Lars Saabye Christensen

Kunne ikke vært mer enig. Selv har jeg oppdaget en ny, herlig finne :Kari Hotakainen , att på til vinner av Nordisk Råds Litteraturpris i 2004 med romanen " På hjemmefronten". Litt i samme gate som Paasilinna. Finnes det flere slike finner vil jeg gjerne opplyses, evt tipses om andre forfattere som innehar denne vekselsvis tørre og beksvarte humoren.

Harens År er den Paasilinna jeg har likt minst. Favoritten er Kollektivt Selvmord, og når du har lest den trenger du egentlig ikke å lese flere, fordi, let's face it, den er stadig den samme boka.

(forbehold om at dette tilfedig kun de jeg har lest, ca en håndfull.)