Ja, kom igjen! Vi er nysgjerrige på 2.0!
Munken Chao av ordenen K'i heldt i femti år på med å prøve å få ein stein til å halde seg på ei hylle som var for smal. Kvar gong han løfte steinen opp på hylla, fall den straks ned att, og kvar gong den fall ned, løfte han den opp att. Til slutt trøytna steinen og heldt seg på hylla.
Jeg koste meg med denne, syns at dette er den beste Irvingboka på lenge. Joda, mye sex og kjønn - men ikke på noen spekulativ måte, synes jeg.
For en herlig dag
For et herlig vær
For en sky fornemmelse av positivitet
For en koselig park
For et effektivt liv
Har du lagt merke til at mennesket går i stim
Jeg sitter her på min pidestall og glemmer at jorda er rund
Visse ting er hellige og vi er bare et mikrosekund
For et herlig hjem
For en gøyal bror
Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor
For en lykkelig far
For en munter mor
For et festelig samliv i det hølet der vi bor
Dette er ting man ikke kødder med, dette er hellig grunn
Hvorfor skal jeg alltid rakke ned på ting som i bunn og grunn er sunt
Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, jeg vil hjem
For en artig fyr
For en morsom humor
Man kan alltids håpe at den føflekken er en tumor
For en herlig gjeng
For et lystig lag
For en herlig by og for en gjennomført jævlig dag
Hvorfor må jeg være så negativ, hvorfor må jeg være så kald
Livet er fult av godbiter, jeg har vel bare ikke sett dem
Jeg er redd
Hvor er det vi har tenkt oss hen
Det er ingen jeg kjenner her, kjør meg hjem
Jeg er redd
Jeg begynner å bli engstelig
Hvor er mine venner, hvor er jeg nå
-Jokke
Jeg er naturligvis svært glad i denne - men mitt eget eksemplar er nok tapt for flere år siden. :-/
Her kan vi voksne gjøre en jobb. Vis at det å lese er viktig og morsomt, snakk om hva dere leser, vær interessert i hva barna leser, la gjerne bøker slenge rundt (og gjem de litt forbudte, så de kan leses i smug...). I enkelte miljøer kan det nok bli sånn at det oppfattes som nerdete å lese, men jeg tror ikke det er noen hovedtrend.
Min krok er kald med grå gardiner
Som stenger solen ute.
Min seng er smal og golvet griner.
Jeg prater med min pute.
En natt forbi, et ensomt monarki.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å våkne med.
En drøm er dekt til to personer
Og samler støv på stolen.
Et tog av tause telefoner,
og angst for alkoholen.
En natt forbi, en frihetsparodi.
Tåketanker, gi meg fred.
Jeg trenger en å våkne med.
En natt forbi, en stilnet melodi.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å sovne ved,
Så får jeg en å våkne med.
Jan Eggum
Ei av mine favorittbøker fordi ho har så mange kvalitetar. Godt språk, underfundig humor, lun eleganse, - og ein dose klassisk krim. Boka handlar slett ikkje om den blonde filmstjerna, heller ikkje om den bibelske sjøen. Men tittelen på boka er genial!
Boka startar som ein ungdoms-/ oppvekstroman der me møter 14-åringane Erik og Edmund ein sommar på det naive seksti-talet. Dei er blitt sende, saman med Erik sin eldre bror, til eit feriehus i dei svenske skogane medan far er heime i byen med den kreftsjuke mora. Både Erik og storebroren vert forelska i den vakre Ewa, men ho er forlova med den tøffe Kanon-Berra.
Så er det at "det forferdelige" skjer, og boka endrar litt karakter, - til ei meir klassisk kriminalhistorie med oppklaring heilt på slutten.
Hovudpersonen Erik har eit mantra han ofte messar for seg sjølv: "Kreft – Kjærlighet – Knulle – Døden". Slik kan også det viktigaste i livet oppsummerast.
Det som gjer boka så bra er ikkje krimhistorien, men skildringa av venskap og av prosessen frå barn til ungdom og vaksen.
Boka anbefalast varmt. Ho er både lettlest, vemodig og morosam.
Ei perfekt bok om du har sans for (å lesa om) det makabre og groteske. Rått, mørkt, ekkelt, spennande. Topp underhaldning!
Det er endringer på vei til bokelskere.no.
Svæææært hemmelige endringer.
Støttar forslaget om ein Bokelskere-app!
Enig. Historia er såpass sterk at eg av og til må ta ein pause i lesinga.
Som barn las eg Onkel Toms hytte, - den boka gjorde eit djupt inntrykk. Eg får nesten dei same kjenslene når eg no les Noen kjenner mitt navn.
Kva med Halldis Moren Vesaas sitt vakre kjærleiksdikt til Gisle Straume?
Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set i gang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
Og jammen rekk vi det
gong etter gong etter gong.
Vi tar alltid heisen.
Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.
Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.
Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.
Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.
Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.
Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.
Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.
All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.
Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.
-Inger Hagerup
Helt enig med deg Mari, jeg syns den hadde noen veldig bra tanker om det å være tenåring. Jeg syns også at den var ulidelig spennende, så jeg måtte bestille den svenske versjonen av del to rett etter at jeg var ferdig med eneren!
himmelblå
asurblå
sett fra månen,
alle gatene (osende glohete) fattigghettoene
ser blå ut fra månen
der de drar i klosettsnorene
og rotter piler over søppelfjellene
ser det blått ut fra månen,
ti mil med røde baklys som bloddrypp
de nye vaskemidlene Super XX prisbomben
ser blå ut fra månen.
Avsvidde trær
hvor det har ligget en landsby
ser blå ut fra månen,
tante Sophie Fredrikstadbroen
din munn min elskede
blå blå
likeledes sett fra månen
klessnorer preventiver kaninbur
blåblå
frittsvevende i rommet
dreiende seg sakte om seg selv
asurblå
blåere enn himmelen
idetheletatt blå
- Rolf Jacobsen
Anbefalar Drømmenes land, De døde og Ravnene av Vidar Sundstøl. Desse tre bøkene, Minnesota-trilogien, er glimrande opplest av Ivar Nergaard.
I dag såg eg tvo månar,
ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tro på nymånen.
Men det er vel den gamle.
- Olav H. Hauge
Har lest uvanleg mykje i løpet av det fyrste halvåret, og har fått mange gode leseopplevingar.
Desse tre bøkene har fått terningkast 6 av meg:
Ildvitnet - Lars Kepler
Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen
Kompani Orheim - Tore Renberg