Elin Lurås siterer Gifttreet av Barbara Kingsolver (side 292)
16:25, 12. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Ikke prøv å gjøre livet til et matematisk problem med deg selv i sentrum og alt annet i balanse. Det skjer ubehagelige ting selv når du er snill. Og er du slem, kan du likevel ha flaks.
Eddi Stubb er sympatisk og i motsetnad til mange andre krimheltar; tilnærma normal. Likevel vart dette ei leseoppleving under middels. Det heile er tamt og tregt - og når det endeleg byrjar å bli bittelitt spennande har ein forlengst skjønt korleis det heng saman. No er det ikkje slik at eg må ha action og full gass heile vegen for å bli engasjert, men det er ein heil del som skurrar i denne historia.
Avslutninga på historia er eit antiklimaks, "poesispråket" er jålete og konklusjonen min vert difor terningkast 3 minus..
Sansom sine skildringar av London og England på 1500-talet er levande skildra og etter det eg kan forstå; historisk korrekt. Både miljø, samfunnsforhold og historiske detaljar gir inntrykk av realisme og truverdigheit. Bygningar og gater, ver og klima, matvanar og klestil - alt dette gir lesaren ei slags historisk byvandring - og i tillegg får ein spennande, finurlege og gåtefulle kriminalhistoriar. Persongalleriet er rikt og mangfoldig og svært mange av personane er verkelege historiske personar. Mange av dei hendingane det vert fortalt om har også rot i det som verkeleg skjedde, men Sansom har gjerne ein eigen vri på kva og korleis. Alt vert fortalt gjennom augene til hovudpersonen - den melankolske og lojale Shardlake.
Dramatikken tek ingen ende i denne bokserien, men for kong Henrik VIII nærmar det seg slutten. Intrigane, maktkampen og motsetningane i hoffet og geheimerådet tilspissar seg. Ingen vil vera tapande part i det som foregår; straffa er hard og brutal for dei som går imot gjeldande styre og lov. Kjetterbåla er mange og torturistane har travle dagar. Ingen kan stola på nokon, heller ikkje kongen - og slett ikkje dronninga. Enkelte sentrale maktmenneske og aktørar har bokstaveleg talt mista hovudet medan andre er sleipe (og/eller lure) og snur kappa etter vinden.
Sansom gir oss levande skildringar frå både kongelege gemakkar, fangekjellaren i Tower, daglegliv i Londongatene, samt glimt frå boktrykkar- og andre handverkarverksemder. Samstundes får ein skarpe og interessante karakteristikkar av både historiske og fiktive personar. Noko som er spesielt fascinerande er innblikket ein får i korleis tudormenneska tenkte og oppførte seg. Det enorme klasseskiljet; dei øverste på samfunnsstigen sin groteske rikdom og dei lågaste som befinn seg i desperasjon, naud og armod. Kor vidtfemnande religionen var; å vera utan gudstru var nærast utenkeleg i dåtidas samfunn. Sakføraren Shardlake, som ser kor øydeleggjande striden mellom tradisjonell og reformistisk kristendom er, prøver alt han kan å halda seg nøytral og upartisk. Det vert naturleg nok vanskeleg for han.
Heilt til slutt i denne 700 siders mursteinen gjer forfattaren greie for historiske fakta og presenterer teoriar vedkommande dei mange dramatiske og turbulente hendingane som fann stad i England i 1546-47. Eg vil tru at det kjem fleire bøker i denne serien - avslutninga tyder på det - sidan Shardlake får ein ny spennande oppdragsgjevar.
Aslak Nore er ein dyktig forfattar som med innsikt, balanse og forteljarglede skriv om menneske som står framfor store utfordringar. Ulvefellen er ein spionthriller med handling frå krigens dagar, ei fascinerande historie og "befolka med" med ekte og interessante karakterar. Boka er velkomponert, lærerik, detaljrik og svært spennande. Det handlar om moral og umoral, svik og lojalitet, om korleis krig og konflikt grip inn i den enkelte sitt liv og om kva enkeltmenneske kan vera i stand til å gjera når situasjonen tilseier det.
Elin Lurås siterer Skyatlas av David Mitchell (side 385)
01:12, 29. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Mor pleide å si at flukten aldri er lenger unna enn nærmeste bok.
Elin Lurås siterer Skyatlas av David Mitchell (side 259)
01:10, 29. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Det er i orden å føle seg ødelagt og herjet med. Det betyr ikke at du er defekt - det betyr bare at du er menneskelig.
I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.
Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.
De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.
Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.
IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.
Elin Lurås siterer Moby-Dick, eller Hvalen av Herman Melville (side 183)
04:05, 13. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Åh, bittert! at for å tenne andre må lunten selv brenne ut.
Elin Lurås siterer Moby Dick av Herman Melville (side 132)
03:54, 13. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
"Jeg vil ikke ha noen mann i båten," sa Starbuck, "som ikke er redd for hvalen." Med dette lot det til at han ikke bare mente at det mest pålitelige og nyttigste mot er det som springer ut av en fornuftig vurdering av faren man står overfor, men at en helt fryktløs mann er en mye farligere kamerat enn en kujon.
Bokelskere.no ble oppdatert grytidlig i dag morges.
Jeg har oppdatert rammeverket som driver nettstedet (django) samt en rekke programvarebibliotek som vi bruker.
En hel del kode har også blitt oppdatert og tilpasset disse nye versjonene.
Oppdateringen har gått forholdsvis smertefritt, og jeg krysser fingrene for at alt virker som planlagt.
Han har i alle fall hatt mot til å leve livet efter sitt eget hode. Jeg syns ikke det er så lite enda.
Elin Lurås siterer Onkel Petros og Goldbachs formodning av Apostolos Doxiadis (side 71)
00:58, 28. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
Suksess her i livet må måles ut fra de målene man har satt seg selv.
Elin Lurås siterer Onkel Petros og Goldbachs formodning av Apostolos Doxiadis (side 34)
01:42, 26. juni 2017 Ingen har det som favoritt.
"Ethvert menneske har rett til å utsette seg for en hvilken som helst skuffelse det måtte ønske," sa han ivrig.
2017-2018
Elin Lurås siterer Ifølge Pereira av Antonio Tabucchi (side 24)
23:59, 31. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Filosofien beskjeftiger seg tilsynelatende bare med sannheten, men kanskje er det hele intet annet enn fri fantasi, og litteraturen beskjeftiger seg tilsynelatende bare med den frie fantasi, men kanskje forteller den oss sannheten.
Anniken Bjørnes siterer Er hun din? av Nils-Øivind Haagensen
00:35, 24. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
HAN BEGYNNER Å kjøre tilbake til sommerhuset og innbiller seg at veiene utover har snakket med hverandre mens han var i byen. Snakket om ham. Stukket de asfalterte hodene sine sammen og hvisket og sladret og fnist. Og nå later de som ingenting. Setter opp blanke ansikt og sier: Å, er det deg? Trodde ikke vi skulle se deg igjen på en stund.
Anniken Bjørnes siterer Er hun din? av Nils-Øivind Haagensen
00:33, 24. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Fjellene på hver sin side av vannet – som egentlig er en fjord, har han fått vite, men ikke helt gått med på ennå, skal ikke fjorden være forbundet med havet? en av dens tentakler, så å si? – er verken mektige eller eiendommelige eller hemmelighetsfulle eller et hvilket som helst annet adjektiv i den familien, ord han er vant til å finne brukt om fjell i litteraturen og reiselitteraturen, de er heller beskjedne, liksom tilbaketrukket, som om de sier til resten av verden: Gå først, dere, så venter vi her.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:22, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Malin retter seg opp i ryggen og prøver å se nonchalant ut, som om dette er noe hun gjør flere ganger om dagen, hver eneste dag, samtidig som hun overhører de iltre advarslene fra Jantelovens utenrikskorrespondent.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:21, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Den gangen hadde hun ikke vært en attraktiv jobbsøker fordi hun ikke snakket fransk flytende nok, og nå er hun ikke attraktiv lenger fordi hun ikke har vært i den jobben de ikke hadde villet gi henne den gangen fordi ordene ikke strakk til. I mellomtiden hadde hun gjort sitt beste for å lære språket bedre. Det må være sånn det føles å være ei klokke, å gå rundt og rundt og aldri komme til døra. Integreringens Catch-22.
Anniken Bjørnes siterer En hel verden forsvinner av Hege Haugvik
20:20, 18. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Men det er noe med denne verdenen som forsvinner, for med den forsvinner også de menneskene som ville ha forstått – helt til en har vokabular nok til å bli kjent med slike på ny.
Sist sett
