Bokelskere.no

Ut gjorde inntrykk på meg, selvfølgelig fordi jeg kjente meg veldig igjen i denne veldig vanlige, men veldig utilpasse kvinnen. Men jeg synes også at dette er en klok roman som sier mye utenfor seg selv. Velskrevet, symbolrik, men jordnær. Fortjener mange flere lesere.

Fin bok! Veldig Paasilinna.

Fin bok om livet på småøyene.

Fantastisk bok! Velskrevet og spenene fra start til slutt. Anbefales klart!

Lettlest bok, men veldig bra!

Ikke helt min smak, men kanskje noe for Paasilina-fans?

Hva gir man de som har lest alle pingle-bøkene eller venter på neste?
Noen forslag...

Her var det mange overraskelsar. Litt outrert persongalleri, men eg måtte flira litt av satiriske skildringar av sørstatsmiddelklasse. Eg-person slit med store problem. Og ein overraskande, men nitrist slutt. Godt det var fiksjon. Les denne hvis du er lei av politikrim!

Denne bok var mi favorittbok då eg var 10-12 år. Lånte den ca 10 gonger på Voss folkebibliotek. Av kategorien ungpikebok Nokså patetisk, tenkjer eg no. Men eg elska den boka

Utruleg sterkt. Vakkert skildra, og uendeleg trist. Du kan kjenna kvar kjensle i ryggmargen gjennom orda hennar. Men er det håp på slutten? Eg velger å tru det.

Hazel er 16 år og har lungekreft. Hun har hatt det i flere år og har begynt å bli vant til at morens jobb er å ta seg av henne, at faren gråter mye og de klisjefylte møtene i støttegruppa. Hazel har funnet sine rutiner og innfunnet seg med at hun er i ferd med å dø, inntil Augustus dukker opp i støttegruppa. Augustus har også hatt kreft, men er blitt kurert og besøker støttegruppa for å stille opp for Isaac, sin kreftsyke kamerat. Allerede fra første stund er det gnister mellom Hazel og Augustus. Hazel kan ikke helt forstå hvorfor kjekke og friske Augustus liker henne, men hun bryr seg ikke, hun vil heller bli kjent med den fantastiske gutten som vier henne all sin oppmerksomhet. Hazel vil ikke bli for knyttet til Augustus, hun er redd for å såre ham, ved å dø. Likevel klarer hun ikke å holde seg borte fra ham. Augustus og Hazel er forskjellige og likevel så like. De utfyller hverandre på nesten alle måter og de har et helt magisk, om enn spesielt, kjærlighetsforhold. Spørsmålet er bare hvor lenge vil det vare?
Normalt ville jeg ha rast igjennom denne boka, siden den var bra og jeg var så spent på hvordan det hele ville ende, men jeg endte opp med å lese den så langsomt jeg klarte. Jeg endte opp med å bli så glad i karakterene at jeg ville la dem «leve» så lenge det var mulig. Bøker som denne er sjeldne, de påvirker deg selv etter at du har lagt boka fra deg, noe mange mener er definisjonen på en god bok. I så fall er dette en glimrende bok, for jeg tror aldri jeg helt kommer til å glemme Faen ta skjebnen. Jeg tar hatten av for John Green som klarer å skrive en så virkelighetsnært og vidunderlig om ei kreftsyk tenåringsjente. Dette er ikke bare en bok om det å ha kreft, denne boka er så mye mer. «Faen ta skjebnen» er en bok om livet, døden og kjærligheten. Denne boka river i hjerterøttene dine samtidig som den kan få deg til å le høyt.

Caroline L. Gabrielsen

Daniel Grey har en gammel sjel. Sjelen hans har vandret fra kropp til kropp siden 520 e.Kr. I nesten like lang tid som sjelen hans har vandret har Daniel elsket kun en annen sjel, Sophia. Begge er sjelevandrere, men med en viktig forskjell. Daniel husker, mens Sophia glemmer. Daniel husker livene han har levd tidligere, kroppene han har vært i, han husker hvor høyt han elsker Sophia uansett hvilken kropp han er i, mens Sophia glemmer ham for hver gang hun blir gjenfødt.
Romanen skifter stadig mellom fortid og nåtid. I fortiden får vi vite hva som har skjedd mellom Daniel og Sophia. Hvor mange sjanser de har fått og hvordan sjansene deres har blitt benyttet. Forholdet deres virker skjebnebestemt, men det er alltid noe eller noen som kommer i veien.
Nå i 2004 heter Daniels store kjærlighet Lucy, hun er 17 år og går på High school i Hopewood, Virginia i USA. Lucy er ei snill og pliktoppfyllende jente som desperat prøver å tre ut av skyggen til sin narkomane, trøbbelsøkende, døde søster Dana. Daniel er også 17 år, han har hatt en vanskelig oppvekst med en narkoman mor og voldelig fostermor. Daniel elsker Lucy og Lucy har en sterk dragning mot den mystiske Daniel. På et skoleball møtes de to, men Daniel går for fort fram, han tror Lucy husker sine tidligere liv og ham og begynner å kalle henne Sophia. Lucy blir vettskremt og forlater Daniel, Daniel har mistet all tro på at de to noensinne kan få hverandre i evigheten og hopper i elva…

Dette er en roman om udødelig kjærlighet. En fortelling om to skjebner like ikoniske som Romeo og Julie, Elizabeth Bennet og Mr. Darcy, Catherine og Heathcliff, Bella og Edward. Men hvilken skjebne som venter Daniel og Lucy, det må du lese Sjelevandreren, for å få svar på.

CLG

Hva er det som får folk til å frivillig lese bøker? Hvorfor finner noen så mye glede i å lese? Hva kan litteratur lære oss? Dette er noen av spørsmålene det blir fokusert på i denne lille skatten av en bok. Dronning Elizabeth II kommer en dag over bokbussen og låner pliktskyldig en bok. Hun liker den ikke noe særlig, men leser den for å være høflig. Hun leverer den og låner nok en bok for å være høflig, men denne boka faller faktisk i smak. Hun vil lese enda en, og enda en og vips så er Storbritannias monark blir forvandlet til en bokorm. Hun vil heller lese enn å gjøre sine plikter som monark. Hun vil diskutere forfattere og bøker med alle hun møter, til familien, statsministerens og stabens store frustrasjon. Kan ikke dronningen slutte med all lesingen? Det kan da ikke komme noe godt ut av dette. Hva blir det neste?

Dette er en meget spesiell bok. Den er liten i format, pen å se på og innholdet er rett på sak. Jeg vil tro at enhver leser vil kunne kjenne seg i igjen i mange av tankene hennes majestet gjør seg mens hun leser. Selv om dette er ren fantasi ble jeg stadig sittende å forestille meg Elizabeth II sittende og lese til enhver tid. Jeg ville det skulle være sant, for jeg så det hele så levende for meg mens jeg leste. Tenk deg, en lesende monark!?!

CLG

Klart boka ber preg av at ho er skriven i tida rett etter krigen, men er ho utdatert for det? Ho kan lesast som eit tidsbilete. Forteljinga om Holden kunne like godt vore skriven i dag, i alle tider fins det mistilpassa ungdomar, outsiderar om du vil. Nettopp det ar han irriterer lesaren, er vel eit teikn på at forfattaren har skapt ein person som faktisk rører noko ved oss. Må me lika personane i ei bok for at me skal lika boka? Eg valde å sjå bort frå omsetjingsproblemet i dette tilfellet, og syntes Holdens kvilelause vandring i New York var ei god skildring av ein ung mann som strevar med å fak tak på livet sitt. Eg trur det er difor det er blitt ein klassikar

Harry Hole er tilbake, ja. Og Jo Nesbø er i storform. Denne blir rangert som nummer 2 etter Rødstrupe på min skala.

Du kan lese om hva en Bøyg er på Wikipedia her. Sigbjørn Mostue har latt seg inspirere både av norsk folketro og Ibsens bruk av Bøygen i Peer Gynt til sin versjon av Gravbøygen.

Rroman om eit ein mann som trass i at han kjem frå landabygda og veks opp under spartanske forhold i ein aiatsk storby, greier å få seg utdanning og byggjer seg opp ein stadig veksande forretning. Faktisk blir hans styrtrik. Men blir han lukkeleg?
Ramma rundt forteljinga er original - ho er bygd opp som ei sjølhjelpsbok for "for folk som vil opp og fram" I kvart kapittel vert ein periode i livet hans skildra. Samtidig vert det teikna eit ganske kritisk bilde av samfunnet han lever i.
Og som om dette ikkje var nok, så er det også ein fin, men bittersøt kjærleikshistorie i denne vesle boka. Eg likte den godt og var også begeistra for den førre boka: Den motvillige fundamenalisten.