Omtale fra forlaget
Vinner av EUs litteraturpris i 2013 med første roman på norsk.«Waldemar fortalte om sine sykdommer og syndromer. Han var en vandrende lærebok i sjeldne og uhyggelige lidelser, det feilte ham utallige ting og jeg ville gladelig ha myrdet noen for å unngå å bli rammet av hver og en av dem. Jeg kom til å tenke på et dokumentarprogram som jeg hadde sett på tv under en av mine nattsendingsseanser. Den handlet om en kvinne som hadde blitt truffet seks ganger av lynet. Det var samme urimelighet som gjorde seg gjeldende her.»Asger gjør en utilgivelig tabbe, mister alt og må ta seg jobb som hjelpepleier for Waldemar, verdens sykeste menneske. Deres hverdag sammen i betonggettoen Stentofte utenfor København er en studie i håpløshet. Inntil de legger ut på en reise gjennom Europa til Marokko for å oppsøke healeren Torbi el Mekki, Waldemars siste håp.Døden kjører Audi er et overflødighetshorn av en roman som inneholder både en halsbrekkende, surrealistisk road movie og en ramsalt kritikk av vår skandinaviske velferdsmodell og meningsløshetene i mediene og reklamen som omgir oss. Men det er også et varmt portrett av et uventet vennskap og av en multihandicappet ung mann som må bruke humor som skjold mot livets grimme realiteter.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205450196
EAN 9788205450196
Språk Bokmål
Sider 226
Utgave 1
Tildelt litteraturpris EUs litteraturpris 2013 The European Union Prize for Literature (EUPL) 2013
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ikke helt min smak, men kanskje noe for Paasilina-fans?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå bakerste rad satt en mann som var av den typen mennesker som evner å gå fullstendig i ett med omgivelsene. Det var som om han hadde tatt med seg sitt eget mørke å sitte i.
Hvis Hieronymus Bosch eller Bruegel hadde levd i 2008, hadde de ikke malt bilder av horer som ble voldtatt av skjeletter, og menn som veltet seg og skrek i det sydende fettet i Satans stekepanne, hærskarer av døde som rykket fram og etterlot seg alt øde, nei, de hadde malt betongen i Stentofte. Hvis du ikke tror at helvete fins, kan du sette deg på et tog på B-linja og sitte på helt til Stentofte.
Jeg fortalte Waldemar om kafeene i Spania, at man der kunne bli servert av en eldre herre med orden på sakene, som var stolt av å være kelner fordi det er en viktig jobb, og ikke en sur overbetalt humaniora-studine som har tatt en deltidsjobb og betrakter kundene som et irritasjonsmoment som samfunnet av en eller annen syk grunn har besluttet å plage henne med.