Bokelskere.no

Min førte bok av Flatland og allerede fra første side merket jeg at dette er en forfatter jeg må bruke mer tid på. Boka handler ikke bare om konsekvensene av foreldrenes skilsmisse, men også om dynamikken mellom søsken. Vi får tilgang til alle søsknenes tanker, noe som gir oss innsikt i hvor lett det er å tillegge andre ideer, meninger og motiv. Ting er ikke alltid slik som vi tror. For så vidt et trist tema med voksne som føler at verden raser sammen når foreldrene skiller seg. Heldigvis er det lagt inn noe å humre over innimellom. Og så slutten da, det må jo være en hommage til Karin Boye.

Bøker for deg som liker Jojo Moyes.

En annen tid, herskapelige hus og drama. Her er boktipsene for deg.

Dette er favorittboken til min datter på snart 2 år. Man kan høre en musikksnutt av forskjellige instrument på hver side. Hun kan navnet på alle instrumentene, og vi har lest boka minst 100 ganger. Håper det betyr at hun vil begynne i korps når hun blir stor nok!

Dette er noe av det tristeste jeg har lest, og jeg bare må skrive en omtale for å få det litt ut av systemet. Denne omtalen røper ganske mye, så hvis du skal lese boka er det sikkert best å la være å lese videre!

Vibeke vokser opp med pappaen sin. Han er tømrer på et lite sted, han har det vanskelig med arbeidsforhold og alkoholforbruk, men han virker som en god omsorgperson. Likevel er det noe som skurrer. Vibeke er redd for skyggene som kommer om natten. Jeg som leser klarer ikke helt å få tak i hva det er med Vibeke, eller hva som ligger bak frykten hennes.

Faren stikker av, og Vibeke må bo hos en ugift tante som viser lite nærhet og omsorg. Hun blir forelsket og blir gravid som 16-åring, men klarer ikke fysisk nærhet til barnet. Det blir tanten som tar seg av barnet i begynnelsen. Når tanten dør flytter Vibeke og datteren Hildegunn på 2 år tilbake til huset i skogen. Kommunen prøver å hjelpe, men Vibeke vil klare alt selv. Hun er glad i barnet sitt, men det er helt grusomt hjerteskjærende hvordan hun avviser all nærhet. Det er helt åpenlyst at dette ikke går bra.

Jeg ble liggende til langt på natt for å lese ferdig boken, og det er noe av det tristeste jeg har lest i mitt liv. Kanskje var det et lite lysglimt på slutten, men jeg kommer alltid til å tenke på denne boken med en klump i halsen. Spesielt en scene gjorde inntrykk.

"Og eg seig saman i gangen og ville bare at han skulle være her. Ville bare reise tilbake til den tida eg var lita og kunne gå hand i hand med far gjennom skogen. Mamma. Eg høyrde ei tynn stemme. Forsiktig lyd som nærma seg. Mamma. Der kom ho, jenta mi, vesle Hildegunn. Ho skalv over heile kroppen, og ho kom gåande mot meg i bare ein liten body. Ho var ikkje heilt stø, men der kom ho, og eg var redd for at ho ville eg skulle halde rundt henne. Gå inn? Spurde Hildegunn. Gå inn? Gjentok ho. Eg sat på golvet og klarte ikkje reise meg. Det er skuggar der inne, sa eg. Det er farleg der inne, sa eg."

(s. 202-203)

Stilen boka er skrevet i gjør det det hele bare mer opprivende, for handlingen er beskrevet ganske kort og rett fram. Selv om det ligger antydninger og symbolikk der også. Men det er på ingen måte utbroderte beskrivelser av den omsorgssvikten som skjer.

Boken var på en måte utrolig bra. Men også helt forferdelig. Det ble for sterkt for meg. Dette blir nok siste gang jeg leser en bok om omsorgssvikt.

Gut, berre 12-13 år, lever av småjobber og prostitusjon i Cape Town. Han kjempar mot traumer, vold, svik. Det er eit beinhardt samfunn som blir skildra, nøkternt og kaldt, men samtidig kraftfullt og til tider med ein slags poesi. Dette gjorde eit sterkt inntrykk på meg

Denne boka ble altoppslukende for meg, jeg lengtet etter den med en gang jeg la den fra meg. Måtte bare fortsette, fortsette, fortsette, for til slutt må jo noe godt skje, til slutt må jo Jude se at han er verdt godhet i livet sitt. Hvis jeg bare fortsetter å pine meg gjennom Judes historie så kommer det til å bli bra til slutt. Jeg anbefaler ikke å lese denne boka hvis man er langt nede fra før.

"Oscars hobby er ikke å bake eplekake, de baker han til de som trenger hjelp, det er å være med Meg."
Jeg synes ikke denne setningen var helt fantastisk heller.
Beklager at jeg ikke vektlegger grammatikk når jeg skriver om bøker her. Jeg skriver mest for å huske bøkene jeg har lest. Hvis noen vil lese mine bokomtaler er det hyggelig, men jeg synes ikke det er nødvendig å kritisere utformingen av bokomtalen. Jeg husket også feil med tanke på hvilket land Meg reiste til, men jeg synes faktisk ikke det er vesentlig for handlingen om det var New Zealand eller Australia.
Oscar baker for å hjelpe andre. Jeg kunne skrevet det slik, men jeg syntes det var med i tråd med boka at jeg skrev det slik: Oscars hobby er å lage eplekake. Og de er så gode at de nesten er magiske. Det virker som de løser ett hvert problem som oppstår.

Etter ein periode utan å lesa krim, har eg funne gull. Advokatkrim frå Bergen var det skulle til. Velskrive og for eit plot! Eg skal lesa meir av Chris Tvedt

Klarsynt USA-kritikk i romanform.

Fengende og romantiske bøker der hovedpersonen må grave i gamle hemmeligheter. Flere readalikes finner du her.

På jakt etter gripende lesing i unik innpakking? Disse bøkene har en poetisk skrivestil, samt en særegen form.

Kommer bloggerne til å ta over bokmarkedet? Hvordan påvirker korte nettsjangre de mer tradisjonelle tekstformene? Hvordan er det for bloggere å skrive bok, skriver vi på en annen måte når vi bytter format? Den selvbiografiske litterære trenden og framveksten av selveksponerende sosiale medier – er her en sammenheng? Kommer bloggerne til å ta over bokmarkedet?

Deichmanske bibliotek på Bøler 30. mars kl. 19: Samtale om blogg og bok
I panelet: Linn Strømsborg, Linnéa Myhre og Marie Kleve
Ordstyrer: Vidar Kvalshaug

Mer info: https://www.facebook.com/events/230860354042427/

Etter at foreldrene skilles må Mim Malone flytte 150 mil fra Ohio til Mississippi. Hun hater den nye stemoren sin som hun er sikker på hindrer henne i å ha kontakt med moren sin. Mim har en tante som hadde psykiske problemer, faren ser likhetstrekk hos Mim, og han har derfor bestemt at hun må medisineres. Mim er en utrolig fascinerende person og fortellerstemme. Hun er kreativ, smart, litt eksentrisk, sterk og uavhengig. Mim finner ut at moren er syk så hun rømmer fra Mississippi og legger ut på en eventyrlig ferd tilbake til Cleveland. På veien får hun nye opplevelser og bekjentskaper som gir henne mye å tenke på. Bli med på Mims reise og le og gråt og føl alt som Mim føler i denne fantastiske boken.

Hva med Neal Stephenson sin "Cryptonomicon"? Ikke nær fremtid, men absolutt både tech og thriller.

Codys beste venn Meg har tatt selvmord. Cody kan ikke forstå hvorfor, for hun ante ikke at Cody hadde det vanskelig. Cody fikk et stipend og reiste for å studere mens Cody ble igjen i den lille bygda de ha vokst opp. Det er vanskelig for Cody å gå videre etter en så grusom hendelse. Hun sliter på skolen, og kommer dårlig overens med moren. Foreldrene til Meg spør om hun kan hente tingene til Meg i kollektivet der Meg studerte, og Cody oppdager noen mistenkelige eposter på Megs pc. Plutselig blir det viktig for henne å nøste opp hva som har skjedd som førte venninnen til et så drastisk valg. Hvilken rolle spilte vennene i kollektivet? Og musikeren Ben McAllister?

Audrey har måtte slutte på skolen og går til psykolog på grunn av sosial angst. Hun går med mørke solbriller fordi hun ikke vil se noen i øynene, og hun snakker ikke med noen andre enn familien sin. Det høres ut som en mørk bok, men den er faktisk veldig morsom og underholdene. Broren til Audrey er lidenskapelig opptatt av dataspill, og han har store ambisjoner om å vinne en dataspillkonkurranse med laget sitt. Moren har ikke noe forståelse for dataspill og mener at han må være avhengig. Hun kaster faktisk den bærbare datamaskinen hans ut av vinduet! Audrey kommer i kontakt med en av brorens venner. Først skiver de bare lapper frem og tilbake siden hun ikke klarer å snakke med noen andre enn familien, men etter hvert vokser ett vennskap frem. Kjempefin bok om livets opp -og nedturer.