Bokelskere.no

Jeg er i all hovedsak enig med deg, de norske oversettelsene er tullete. Det er bare noen jeg aksepterer, som oversettelsen av navnene til Lockhart - som gir noe av den samme meningen på norsk som på engelsk.

Men det som irriterer meg mest er at han oversetter ekte navn (særlig de ordentlige navnene til mugglesene) til noe som ikke her ekte navn. For eksempel at Dursleyene (Dursley er et ekte engelsk navn) til noe som ikke er et norsk navn - bare noe teit for å få familien til å framstå teit. Dumling er et tullenavn - Dursley ikke. Det samme med Dudley (hva er Dudleik for noe, liksom?). Oversettelsen av Dean Thomas er også helt merkelig. Dean Thomas er et helt reelt navn, men kan noen forkalre hva Tommy Ding er for noe?

Har sett filmen, men ikke lest boka. Kan derfor ikke sammenligne de to verkene og si om filmen er en god adapsjon. Når det er sagt synes jeg det er en god film. Det eneste jeg har å utsette på den, egentlig, er at det skal være satt til Tyskland, men alle snakker engelsk. Typisk film som er laget for et engelskspråkelig marked. For meg forsvinner noe av illusjonen. Men uansett er det en sterk historie og en god film.

Selv måtte vi ved tre forskjellige anledninger på ungdomsskolen og videregående tolke Knut Hamsuns novelle Ringen, som jeg i utgangspunktet synes er en ganske kjedelig novelle. Som resultat ble jeg møkk lei. Først nå femten år senere kunne jeg tenke meg å lese Hamsun igjen.

Smaken er hvert fall delt :) Jeg synes Harry Hole var oppskrytt.

Haha. Akkurat de to forfatterne jeg skulle til å nevne. Behn har jeg forsovet lest littegrann av, og har kommet greit fram til at livet er for kort til å kaste bort på ham. Knausgård klarer jeg bare ikke å engasjere meg i. Hvor interessant kan livet hans egentlig være?

Kryx Zisswoll, ja! Akkurat sånne navn jeg ikke kan fordra, fordi de er så utrolig oppkonstruerte og kunstige. Åpenbart at forfatteren ønsker å gjøre noe så spesielt med karakteren at det nesten blir krampeaktig. Jeg får mark!

Så vidt jeg husker boka (som det er sikkert ti år siden jeg leste) legger den opp til akkuratt dette, men gir aldri et hundre prosent svar.

Jo, jeg veit jo at Varg er et mannsnavn. Det er ikke det navnet i seg selv jeg reagerer på, ei heller etternavnet Veum som sådan. Det er kombinasjonen av de to navnene som for meg føles litt for litterær, og litt for uekte. Hmmm... vanskelig å forklare, annet enn at det høres litt kunstig ut. Som om det er tenkt at navnet må være i bokstavrim, for å gjøre det kort og snappy, og for at leseren skal huske det.

Trond Brænne er en veldig god oppleser, særlig for humor og barnelitteratur: han var en av mine favorittstemmer fra barndommen.

Når det er sagt er jeg vanligvis ikke glad i lydbøker, fordi jeg fort mister konsentrasjonen av dem. Det kreves en eksepsjonelt god oppleser/stemme for å kunne holde interessen min da. En jeg er veldig glad i er Stephen Frys opplesing av Harry Potter-bøkene: fordi han som en solid skuespiller tar alle stemmene og personlighetene til karakterene så utrolig godt.

I all hovedsak foretrekker jeg vanlige, ordinære navn i bøker, akkurat som i vanligliv. Synes ofte forfattere lager litt for spesielle navn til karakterene sine for å være litt spesielle, og gjøre dem litt for unike. For meg funker det ikke: Synes f.eks. Varg Veum er preget av for mye bokstavrim og av at det skal være snappy, istedet for å være et virkelig navn som noen ville hett i virkeligheten.

Når det er sagt synes jeg Dickens' Uriah Heep har et helt fantastisk navn, et av mine litterære favorittnavn, faktisk. Så rare navn kan funke, i gitte situasjoner.

De eneste gangene jeg ikke har musikk på når jeg leser er på veldig fine, varme sommerdager hvor jeg kan sitte ute og lese i en park eller ved sjøen etc. Ellers er musikk obligatorsik. Men det må være rolig musikk. Radio og tv funker ikke, praten og bildene distraherer meg, og jeg mister tråden.
I det siste har jeg hørt mye på Cat Stevens, Tim Buckley og Peter Sarstedt når jeg leser. Og når jeg ikke leser :)

Så vanvittig hyggelig gjort!

Babettes' gjestebud, Hjerter i chili og Stekte grønne tomater på Whistle Stop Cafe.

Er nok enig. I etterkant vil jeng nok si at jeg likte boka, men når jeg holdt på å lese den synes jeg den tidvis var altfor lang, og innimellom slet jeg litt med å engasjere meg. Tror kanskje det var fordi jeg ikke synes alle karakterene var så veldig interessante, og tidivs muligens var litt klisjefylte. Men likevel, boka tok seg veldig opp mot slutten og ble bedre.

God jul folkens!

Herlig! Og jeg svarer så fort jeg vet svaret på spørsmålet :)

Tror jeg må si meg enig i at Lestat ikke er helt den samme som i Louis sin beskrivelse. Jeg kjenner ikke karakteren igjen.
Samtidig synes jeg boka ble ganske kjedelig etter hvert, og til slutt var det rundt 100 sider jeg måtte hoppe over.

Vel, Nattefokk er jo fantastisk, og jeg tror ikke noen av bøkene hans overgår den, men har veldig lyst til å lese Santa Psyko for det.

Haha, ja varmtvannet var nok det jeg ga ut mest ved siden av kaffen.
Ang. billettslipp og kødannelse neste år er det vanskelig å si. Slike ting blir gjerne bestemt ca to mnd i forveien, tipper jeg. Skulle gjerne ha ligget i kø selv, men føler liksom det er feil å gjøre krav på premierebilletter som ansatt i bedriften.
Anyways... jeg er fan ja. Monogrammet til Tolkien er til og med etset for evig og alltid inn i ryggen min :)

Hehe... jeg var nok litt i kiosken, men sto mest i cafeen ved hovedinngangen og delte ut kaffe til alle i køen som ville ha. Jeg var veldig misunnelig på hvor koselig dere hadde det.

Jeg hadde ikke lest NOE om filmen før jeg så den. Ville ikke ha noen andres meninger surrende i bakhodet mens jeg så den. Og jeg elsket filmen! Helt fantastisk! Jeg liker heller ikke 3D, for jeg får ofte hodepine av det. Men her merket jeg den ikke i det hele tatt, jeg synes istedet bildet var helt fantastisk. 48 fps burde virkelig bli standard i filmskaping, for dette var lekkert.
Jeg er filmanmelder, og har skrevet anmeldelse av filmen her.