Bokelskere.no

Snape er best! En av de mest spennende karakterene jeg vet om i litteraturen. Leste et sted en gang (har dessverre glemt hvor, så jeg får ikke bekreftet om det er sant) at Rowling selv ikke kan fordra Snape, og at hun synes hele fyren er ufordragelig. Morsomt da at han har blitt en av de mest populære i Potter-universet. De fleste leserne synes han er den perfekte tragiske helt.

Sirius, derimot, synes jeg er arrogant og ufyselig!

Nydelig! Elsker den mannen.

Egentlig rart at jeg synes dette er en av de beste bøkene med tanke på at jeg overhode ikke liker Sirius.

Noe jeg har sett på gravstener i engelsktalende land: Remember me when you pass by, as you are now so once was i, as i am now soon you shall be, so prepare for death and follow me.

Jeg synes ingenting ble hengende igjen, alt nøstes opp i stor grad.

I det hele tatt en ganske god og innholdsrik side; betydelig bedre enn tilsvarende allmovieguide.com

Vel... ikke akkurat for å lage lister, men det er jo nettstedet imdb.com. Det er jo på engelsk, men man kan i hvert fall diskutere filmer man liker der. Bare vær forberedt på at det er en liten andel "nettidioter" der som liker å lage kvalm, og de aller fleste oppfører seg bra der. Og så blir man oppdatert på en del nyere filmer, trailere etc. Men siden siden er amerikansk, er det mest basert mot Hollywood. Likevel har de noen forumer for europeisk film, asiatisk film, kultfilm etc. Om mange filmer kan man lese om mye trivia om filmene også. Jeg liker siden ganske godt.

Elsker denne serien. Har vel de 30 første bladene i serien - genialt stykke arbeid, og jeg leste dem halvt i stykker i oppveksten.

Bøkene hennes er veldig lettleste synes jeg, i tillegg til at de er ganske korte. Men kanskje noen vil synes at de er litt "kalde", fordi vi sjelden får noe stort innblikk i karakterenes følelsesliv - de beskrives alltid utenfra, og derfor får vi ikke vite hva de tenker, bare det de sier.

Eller sparkes. Rektor + foreldre må vel være vitner samtidig for at det skal skje...

For spørsmål to og tre: Neil Young skrev sangen Cortez the Killer, en skildring av "oppdagelsen" av Amerika. Dave Matthews band med Warren Hayes har en kjempeflott coverversjon

Teksten er her:

He came dancing across the water With his galleons and guns Looking for the new world In that palace in the sun.

On the shore lay Montezuma With his coca leaves and pearls In his halls he often wondered With the secrets of the worlds.

And his subjects Gathered 'round him Like the leaves around a tree In their clothes of many colors For the angry gods to see.

And the women all were beautiful And the men stood Straight and strong They offered life in sacrifice So that others could go on.

Hate was just a legend And war was never known The people worked together And they lifted many stones.

They carried them To the flatlands And they died along the way But they built up With their bare hands What we still can't do today.

And I know she's living there And she loves me to this day I still can't remember when Or how I lost my way.

He came dancing across the water Cortez, Cortez What a killer.

Den finnes sikkert i utallige varianter, som med de fleste andre sanger av ukjent opphav. Vi hadde noen bevegelser som fulgte med rimet, men de husker jeg ikke lenger.

Duoen Dollie (Benedickte Adrian og Ingrid Bjørnov) lagde en gang i tiden sangen Rebecca, som jeg mistenker sterkt for å være inspirert av Daphne duMauriers bok ved samme navn. Teksten passer i hvert fall utmerket til boka. Sangen kan høres i utdrag her

Ofte lurt på det samme, og jeg har kommet til konklusjonen av at de liker å ha makt.

Så er det også det fantastiske diktet Jabberwocky av Lewis Carrol.

Vi sang et rim på barneskolen som var veldig morsomt. Veit ikke hvem som har skrevet det, men det gikk noe sånt som dette:

Kan du huske den gang da de hodeløse sang og de fingerløse spilte mandolin-lin-lin.

Og en gammel smann satt på trikken og sang "Vil du være med i grava når jeg dør" Nei det kan jeg ei For jeg heter Nicolai og var femogførti år da jeg ble født, født født. Og min mor er undulat og min far er tinnsoldat og begge bor nå på et pensjonat-nat-nat.

Tror det var noe mer og, men det har jeg glemt.

De var ikke videre smarte enkelte av de lærerne jeg hadde på ungdomskolen for sånn ca 15/16 år siden. Var selvfølgelig noen supre, og de husker jeg fremdeles med varme, men mange mange av dem skulle aldri blitt lærere.

Da jeg var liten leste en kamerat av pappa Dustene av Roald Dahl for meg, søsteren min og barna hans. Han kunne mange rare stemmer. Jeg lo så jeg grein.

Ansiktet til sjefsheksa etter at hun tar av seg maska har jeg aldri glemt. Takk til Quentin Blake for de fantastiske tegningene.

Da jeg leste SVK som liten var jeg både livredd samtidig som jeg nesten lo meg halvt ihjel. Få kan blande gru og humor på måten til Roald Dahl