[ Slettet av bruker ]

Viser 235 svar.

Troll, vær dig selv nok!
Henrik Ibsen

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvem fanden bryr seg om enten det er farlig eller ikke!
Henrik Ibsen

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nu vekk med sorg og klager! Følg meg, venner! I lystig drikkelag vi drukner dem!
Henrik Ibsen

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For den saks skyld vær uforsagt; – man dør ei midt i femte akt.
Henrik Ibsen

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jo mindre hvorfor desto mer kjærlighet.

Kierkegaard

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du har ikke nødvendigvis kastet bort tiden selv om du har bygd luftslott. De er riktig plassert. Nå må du bare legge fundamentet under dem.

Henry David Thoreau

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det et menneske behøver mest av alt er ikke å bli forklart, men å bli forstått.

Karsten Isachsen

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Meget vinner den som lærer gjennom det han taper.

Michelangelo

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Salig er uvirksomhetens timer, for da arbeider vår sjel.

Egon Friedell

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den som kun tar spøk for spøk, og alvor kun alvorlig, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig.

Piet Hein

Godt sagt! (3) Varsle Svar

hehe kunne ikke sagt det bedre selv!!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det var ikke noe rosenrødt svart/hvitt-bilde jeg tegnet her.

Kjell Magne Bondevik

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En diplomat er en som kan be deg dra til helvete på en måte som gjør at du begynner å glede deg til turen.

Ukjent

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ingen tvil i min sjel - ikke en eneste tvil i min sjel - om at vi kommer til å mislykkes.

George W. Bush

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ein kjem ikkje til topps på rake vegen.

Sunnmørsk ordtak

Godt sagt! (2) Varsle Svar

På ett punkt er vi litt uenige. Jeg vil ha stort kirkebryllup med blomster og brudepiker og stort, dyrt selskap. Han vil heve forlovelsen.
Sally Poplin

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kom arbeidslyst og treng deg på. Her skal du motstand finne.
Flåklypa Grand Prix

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg tror på lojalitet. Når en kvinne har nådd en alder hun liker, bør hun holde seg til den.
Eva Gabor

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Jeg håper at når dere kommer ut herfra, vil dere si: "Hva sa han?"

George W.Bush

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Jeg liker ikke brokkoli og har ikke gjort det siden jeg var liten, og min mor tvang meg til å spise det. Nå er jeg president for de Forente Stater, og jeg akter ikke å spise mer brokkoli.

George W. Bush

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi må gjenreise kaos.

George W. Bush

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvis vi sprengte hverandre i luften ville verden være trygg.

George W. Bush

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vi trenger et stabilt Iran. Et Iran som er i stand til å avvise iransk innflytelse.

George W. Bush

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Live simply, so others may simply live.

Mother Teresa

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Den som graver en grav for andre, faller selv i den.

Kong Salomo

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er helt tydelig at det er et budsjett. Det står mange tall der.

George W. Bush

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg leser ikke ting jeg får overlevert.

George W. Bush

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mer og mer av vår import kommer utenfra.

George W. Bush

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den som graver en grav for andre, er ikke arbeidsledig.

Svenske ordtak

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg kommer alltid for sent på kontoret, men jeg gjør det godt igjen ved å gå tidlig.

Charles Lamb

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kvinner inspirerer oss alltid til å skape mesterverker, og de hindrer oss alltid i å utføre dem.

Oscar Wilde

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Er det Ole Brumm 1og2 du har hentet sitatet fra?

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det store under
er ikke å fly i luften
eller å gå på vannet,
men å vandre på jorden.

kinesisk ordtak

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Alle menneskers elendighet stammer
fra at de ikke er i stand til å sitte
stille i et rom alene.

Blaise Pascal

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

A friend is someone who knows
the song in your heart
and can sing it
back to you
When you have forgotten the words.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det skjønneste dikt er livet, - det som leves mens det diktes.

Henri Frederic Amiel

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Et liv er ikke det som har hendt et menneske, men hva en husker og hvordan en husker det.

Gabriel Garcia Marquez

Godt sagt! (6) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg har ikke lest noe av denne forfatteren. Noen forslag?

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Takk. Har nå lagt de til i min huskeliste.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg har heller ikke lest noe av forfatteren. Sitatet ovenfor fant jeg i en lærebok i kognitiv terapi. Uansett har sitatet mye sant i seg. Det har mye til felles med ordtaket "Det kommer ikke an på hvordan man har det, men hvordan man tar det"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvilken kognitiv terapi bok er det? Sitatet likte jeg og er faktisk en leve-regel.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boka heter "Håndbok i kognitiv terapi", og er skrevet av Torkil Berge og Arne Repål.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det du sender ut - kommer tilbake
Det du sår - høster du
Det du gir - får du
Det du ser i andre - finner du i deg selv

Husk:
Livet er som et ekko
Det kommer alltid tilbake til deg!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Man kan komme til verdens ende på en løgn, men man kan ikke komme tilbake igjen.

Russisk ordtak

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Jeg glemmer aldri et ansikt - men i Deres tilfelle er jeg villig til å gjøre et unntak.

Groucho Marx

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Man kan aldri trøste en skuffet kvinne med at tiden leger alle sår. Tiden er jo ikke akkurat blant de mest vellykkede skjønnhetsleger.

Georg Kaufmann

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En glede kan drive hundre sorger på flukt.

Kinesisk ordtak

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mennesker vil glemme, hva du har sagt og ting du har gjort, men de vil aldri glemme, hva du fikk dem til å føle.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv

Arnulf Øverland

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Her ble det litt krøll med rytmen. Arnulf Øverlands linjer i diktet "Du må ikke sove" lyder

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei, ja selvsagt det ser jeg. Var litt for kjapp der ;) Redigerer nå ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alle disse dagene som kom og gikk, ikke ante jeg at de var livet...

Stig Johansson

Godt sagt! (6) Varsle Svar

En bok som ikke blir åpnet er bare en murstein av papir.

Kinesisk ordtak

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Marriage;

When she`s crying,
He is holding her tight,
Still not knowing,
If it’s right.
But when shes crying, cause shes lonely,
Time is gone,
And love is lost.

I.F.H

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den som har en god venn, behøver intet speil.

Indisk ordtak

Godt sagt! (4) Varsle Svar

The person who says it cannot be done, should not interrupt the person doing it.

Kinesisk ordtak

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En kvinnes alder har ingen betydning. Det som teller, er hvor lenge hun har vært i den alderen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Tror dette er fra sangen "Regnet er en venn", som jeg har på Lillebjørns dobbel cd "40 spor".

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Lær deg å tyde språket uten ord, da vil du også lære deg å tyde verden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Når et ord er sluppet løs, kan ikke 10 ville hester innhente det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

hehe lo godt her!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg er ikke full, jeg er bare i kjemisk ubalanse.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gamle folk burde ikke spise helsekost. De trenger alle de konserveringsmidlene de kan få.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den skal ha fylt spiskammer, som vil vente på at ein annan dør.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den gryta som kokar for seks, kokar også for sju.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den eine tiggaren toler ikkje at den andre står i vegen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Musikk gir universet en sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret sjarm og den gir munterhet og liv til alt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Bøker er arven som et stort geni etterlater menneskeheten;-de gis videre fra generasjon til generasjon som gaver til den ennå ufødtes ettertid..

Godt sagt! (4) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Virkelig kunnskap er å kjenne grensen for sin uvitenhet.

Kinesisk ordtak

Godt sagt! (4) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

"stille vann har dypest grunn"

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hvis du tror du vet alt, er du dårlig informert.

Kinesisk ordtak

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I gledens stund skal man ikke gi løfter. I vredens stund skal man ikke skrive brev.

Kinesisk ordspråk

Godt sagt! (6) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Lykken finnes intet sted for meg, hvis jeg ikke kan finne den hos meg selv.

Edvard Grieg

Godt sagt! (7) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Du vet du holder på å bli gammel, når lysene koster mer enn kaken.

Bob Hope

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kan man være glad for lite,

har man mye å være glad for

Ikke den som har lite,

men den som vil ha mer,er fattig.

Det er utsiden som gir innsiden er sjangs

og det er innsiden som gir utsiden glans

Det er utseende som selger

personligheten som teller

men det er det indre som virkelig gjelder.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kjøpe katta i sekken er et fast uttrykk i mange språk. I eldre tid var det bare snakk om å kjøpe i en sekk – i betydningen å kjøpe usett. Første gang katta dukker opp er i en historie om Till Eulenspiegel, som skulle ha solgt en katt i en sekk og foregitt at det var en hare. I dagens tysk brukes vendingen "ikke kjøpe katta i sekken" mest for å rettferdiggjøre de såkalte "prøvenetter," dvs. seksuelt samvær før ekteskapet – i den utstrekning det i vår tid er nødvendig å unnskylde slikt samvær.

Slippe katta ut av sekken henger sammen med det nevnte uttrykk. Når katta er sluppet ut, kommer det faktiske forhold for en dag.

Henge bjella på katten kommer fra Æsops fabel om musene som unnfanget den gode idé å utstyre katten med en bjelle som skulle varsle dem når den kom. Spørsmålet var bare: Hvem skulle henge bjella på katten?

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977)

Godt sagt! (5) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Å leve er som å tegne uten viskelær.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Noen ganger når det er storm i vindkastene, kan det, eplet altså, havne et stykke unna stammen :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Et skolelys var opprinnelig et vokslys som elever tok med seg og brukte på skolen om vinteren, men senere ble ordet brukt om en fremragende elev. Allerede Cicero brukte uttrykket lumina civitatis (eg. = samfunnets lys) om de ypperste menn i Roma.

Se lys i enden av tunnelen er et relativt nytt uttrykk, og vi har fått det fra England. Den første politiker som brukte det, var premierminister Stanley Baldwin i 1929, og dernest den politiske ulykkesfugl Neville Chamberlain i 1937. Så ble det glemt, men amerikanske politikere tok det opp igjen i 1960-årene, særlig i forbindelse med Vietnamkrigen, hvor de til enhver tid mente å se lys i enden av tunnelen. I Norge ble det et politisk moteord i 1980-årene.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den som frir til pengar, spør ikkje etter alderen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den som er død, krev ikkje brød.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den som brukar tong, slepp å brenne seg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den er sjølv vond som trur vondt om alle.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den eine supen dreg gjerne den andre etter seg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den boklause er blind.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bikkjekaldt I mange språk er det vanlig å bruke sammensetninger med hund – og bikkje – om noe negativt. På engelsk har de uttrykk som a dog's life, dog-tired = helt utkjørt, son of a bitch osv. Når tyskere skal karakterisere dårlig vær, bruker de ofte ord som Hundewetter og eine Hundekälte. Goethe skriver i 'Faust' om et hundeliv, og nederlenderne har uttrykket een hondeleven leiden = føre et hundeliv. Tilsvarende uttrykk har de i fransk og på latin, hvor canis = hund ble brukt sterkt nedsettende. I vår egen sagatid var hundr et grovt skjellsord, slik hynda = bikkje kan være på svensk i dag. Ivar Aasen oppgir at bikkjevær i norske dialekter ble brukt om "et meget uhyggeligt Veir." Noen av disse uttrykkene har nok sin bakgrunn i et annet og grovere ord, men de fleste henspiller på den dårlige behandling som hunder ofte har måttet døye. Vi snakker jo også om at noen mennesker blir hundset. Det vil egentlig si at de blir behandlet som hunder.

En hyrdestund – om en stund man tilbringer sammen med sin elskede – har vi fra fransk "heure de berger" = hyrdetime, og det stammer fra den såkalte hyrdediktning, som var en romantisk diktning om kjærlighet. Den handlet gjerne om snille gjeterpiker og edle gjetere som vandret i naturskjønne omgivelser mens de voktet sin hjord.

Den første hyrdediktning oppsto i oldtidens Syrakus og Roma, men sjangeren fikk en renessanse på 1600-tallet, særlig i Frankrike. Dens fremste representant i Norge var Tullin, men også Bjørnsons bondefortellinger må sies å være noe preget av hyrdediktning.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Et øyeeple er når man plutselig får øye på et eple, nesten uten å vite det.

Fra barnemunn

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Indre verdier betyr at man har vært så uheldig å svelge en 10kroning.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dei store gjer som dei vil, dei små som dei kan.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dei som har munn, søkjer mat.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dei kastar lort på dei levande og blomar på dei døde.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dei galne har mange morosame stunder som den vettige ikkje har.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vatn er sterkaste drykken, det dreg både sag og kvern.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det lir mens det skrid (det går vel smått, men det går likevel).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den som kjenner seg best, går for storkunstnar i faget.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den som ikkje vil bruke hovudet, får bruke føtene.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den som ikkje spør, blir ikkje visare enn før.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den som dett på nasen, han slår seg ikkje i nakken.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den gjer mykje godt som ikkje gjer noko vondt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den fuglen som syng på feil plass, kan bli teken av katt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dei lyg så steinane må sprekke.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Berre bok gjer ingen klok.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Den beste måten å få et arbeid til å virke vanskelig på, er å utsette det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Alt har en ende, pølsa har to ;..pannekaka har ingen, men er likevel god !

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du er gammel den dagen du bøyer deg ned for å knytte skolissen, og når du har gjort det, stanser du et øyeblikk og tenker: Var det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg først er her nede?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Eller den gamle begravelsesbyråansatte som bøyde seg ned mot kisten og spurte: Er det noe mer de ønsker før vi stenger.....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Altså er jeg blitt gammel :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Akkurat det kan jeg nok ikke bedømme her jeg sitter hehe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Noe jeg har sett på gravstener i engelsktalende land: Remember me when you pass by, as you are now so once was i, as i am now soon you shall be, so prepare for death and follow me.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

hehe der er mange meldinger dersom man våger å gå rundt å kikke på gravstener på kirkegården. Men man går ikke i kø.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hva hjelper det å være intelligent hvis man ikke er riktig klok?

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Glede kommer i små posjoner, sorger kommer i kontainere.

De kalles problemer men heter utfordringer

Glede er smittsomt, vær smittebærer

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hvorfor kan ikke A være B når NRK ?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ingen teller de tapte slag på seierens dag.

(PS: Dette sitatet ble ved en feil plassert under tråden "Diverse dikt" . Nå er det flyttet til riktig tråd :)

Godt sagt! (4) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Dette tar jeg med meg videre. :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

hehe tålmodighet er en dyd som er en mangelvare!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En oppstiver. I dag brukes dette uttrykket om å ta seg en oppkvikker i form av en dram eller noe annet alkoholholdig.

Dette er opprinnelig et uttrykk fra sjølivet. Når ei skute var losset, måtte de stive den opp med noe last for at den skulle flyte på rett kjøl før de begynte med selve lastingen. Skuta måtte ha noe innabords med andre ord.

Ugler i mosen og 198 norske uttrykk som må reddes av Arngeir Berg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Når katten er borte danser musene på bordet

( noen som er mus i kveld?)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennsker ikke lenger virker truende.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Catwalk er inget gammelt ordtak eller munnhell, allikevel er opprinnelsen annerledes enn de fleste tenker seg.

Jon Winge skriver i boken sin "For bare stumpene" om catwalk: Naomi Campbell og andre slike kroppsarbeidere kjenner neppe opprinnelsen når de åler seg av gårde på nettopp catwalken som vandrende klesstativer.

En catwalk er betegnelsen på en stormbru - en opphøyd gangvei langskips, slik at man hadde bedre sjanse til å holde seg tørr når det sjøer over dekk, og ikke minst unngå å bli skylt overbord.

Katten er som kjent ikke glad i å bli våt på potene sine.

For bare stumpene - Arven fra de hvite seil og det svarte kull, sjømannsuttrykk i norsk dagligtale av Jon Winge (2011)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bokorm har vi fra tysk, fra Bücherwurm. Opprinnelig ble det brukt om en liten larve som spiste opp gamle bøker, men fra 1600-tallet også i overført betydning om mennesker som bare levde for og blant bøker.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tale fra leveren. Det var gammel tro at leveren var sete for følelser og sinnsbevegelser. Babylonerne brukte f.eks. det samme ord for lever og sjel. Følgelig satt også bitterhet og sinne i leveren, men man kunne fri seg fra innestengt aggresjon ved å snakke fra leveren. Et gammelt ordtak sier også at latter er sunt for leveren.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Være skråsikker er av nordisk opprinnelse. I norrønt var skrá et stykke tørket dyreskinn, og fordi slike skinn ble brukt til å lage bøker, kunne ordet også bety skinnbok. I neste omgang ble det brukt om en lov som var skrevet ned i en en slik skinnbok, og der har vi trolig bakgrunnen for ordet skråsikker. Det betyr antagelig «så sikkert som om det sto i en lov».

Olav Tryti

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvor henter du dette fra?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bank i bordet! I alle kristne land kjenner man skikken med å banke i bordet hvis man har sagt noe som kan lyde overmodig, jf engelsk touch wood, fransk touchez du bois, tysk Holz anfassen.

Opprinnelig het det at man kunne sikre seg mot ulykke ved å røre en flis av korset, senere kunne det greie seg med et kirkeinventar og enda senere med en kirkedør. Gjenstandene måtte imidlertid være av tre, og handlingen var et symbol på at man søkte beskyttelse under korset.

Olav Tryti

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mye nyttig info her. Utrolig hvilken vei flisen har gått fra korset til produkter av tre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, og den veien har gått gjennom mange århundrer. Upraktisk å måtte oppsøke en kirke hver gang man ønsket beskyttelse.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da kirken var i beit for penger (for å bygge enda flere kirker i verden) var det utrolig hvor langt de strakte seg. hehe dette har da skiftet og i våre dager holder det nesten bare med å si det!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det var gresk for meg er et uttrykk som vi alle har hørt - om noe som var uforståelig. Det går tilbake til middelalderen, nærmere bestemt til det 11. århundre, da den romersk-katolske og gresk-katolske kirken skilte lag ved den store skisma.

Dengang var latin det sentrale språk ved katedralskolene i alle land, og når det forekom greske sitater i elevenes lærebøker, var de gjerne ledsaget av en fotnote, hvor det sto Graecum est, non legitur = Det er gresk, må ikke leses.

Henviser fortsatt til Olav Tryti.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Lesehest ordet finnes i norsk litteratur fra andre halvdel av 1800-tallet, men det er trolig kommet inn fra dansk litteratur, der det finnes tidlig i samme århundre.

På 1800-taller kunne stadig flere voksne lese for sine barn. Da mennene var ute og jaktet, var det kvinnene som leste, og de hadde en spesiell stol som de kunne gynge på slik at barnet ble trettere mens det ble lest for. Denne innretningen kunne påskynde innsovningsprosessen. Stolen var veldig lik en helt vanlig gyngestol, men ble kalt "lesehest".

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det har også jeg trodd,- helt frem til jeg leste oppslaget ovenfor.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det trodde jeg også, men det er mange av disse gamle munnhellene som har endret betydning gjennom årenes løp.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Ja, ikke sant. Jeg synes det er interessant å vite hvor alle disse gamle uttrykksmåtene stammer fra.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gå med hodet under armen er et uttrykk som kan henspille på flere forhold. I mange legender om kristne martyrer blir det fortalt at de bar sitt hode under armen etter at de var blitt halshugget, og det var en vanlig folketro at spøkelser kunne opptre med hodet under armen. Det samme får vi høre om trollkjerringer i norske eventyr.

Spise kirsebær med de store

Avstanden mellom de sosiale klasser er blitt markert på mange måter ned gjennom tidene. Alt i middelalderen het det at når man sto overfor en overordnet, skulle man vise sin underdanighet ved å ta av seg hodeplagget, og fremdeles har vi uttrykket stå med hatten i hånden. I mange tyske småstater skulle folk også ta av seg hatten når fyrstens tomme vogn kjørte forbi. Det var ikke av respekt for kusken som satt på hundsvotten, men fordi vognen tilhørte fyrsten.

Et lignende forhold ligger bak uttrykket "å spise kirsebær med de store." Uttrykket stammer fra tysk middelalder, og den gang ble kirsebær bare dyrket i klostre og hager som tilhørte adelsmenn. Bæret ble derfor regnet som en eksklusiv frukt som allmuen skulle holde seg unna. Det het at hvis noen likevel forsøkte seg, ville adelsmannen kaste eller spytte steinene i ansiktet på den forvorpne. "Mit ihm ist nicht gut Kirschen essen" = Med ham er det ikke lett å spise kirsebær, sier tyskerne om en ufordragelig og hovmodig person.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Den skjønneste jordens blomst er smilet.

Henrik Wergeland

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Eier ikke nåla i veggen" : Hva har forresten nåla på veggen å gjøre?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når uttrykket ikke ha/eie nåla i veggen / på kroppen først ble tatt i bruk, vet jeg ikke, men det finnes i en ordspråksamling fra 1682 av den danske presten, språkforskeren og folkeminnesamleren Peder Syv (1631–1702). Og som definisjonen fra "Norsk riksmålsordbok" viser, forekommer det i et av eventyrene i Asbjørnsen og Moes samling fra 1843. Aldrende kan man nok dermed trygt si at uttrykket er, men hvor gammelt er uvisst.

Det man imidlertid vet, er at folk "i gamledager" bokstavelig talt brukte veggen som oppbevaringssted for diverse husgeråd som f.eks. skjeer og tallerkner. Når de ikke hadde en eske, et skrin eller lignende til å legge sine nåler i, er det derfor ganske sannsynlig at også disse ble stukket i veggen. Hvis man ikke engang hadde en nål i veggen, skulle det da være et ganske tydelig tegn på fattigdom.

Jeg mener å ha lest et sted at "nål" her kan oversettes med spiker, og da blir alt mer forståelig.

Så ikke ditt svar, Tigermor, lar det allikevel stå.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Tre små kyllinger - Jeg fant, sa den ene. - Hva da? sa den andre. - Et korn! Sa den tredje. Takk, takk, takk

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mange bekker små gjør en stor Å.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Alle monner drar sa musa og tisset i havet..

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Brent barn skyr ilden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nå er det "kvelden og kroken på døra" snart for meg. Ukjent opphav.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Har alle gått og lagt seg nå?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Den som sover synder ikke". Natta, Gretemor

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nei, "det er så sant som det er sagt". Natta til deg og dere også.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Like barn leker best.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Men... "motsetninger tiltrekker hverandre"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bedre med EN fugl i hånda enn 10 på taket

Det vi trenger er noe håndfast, ikke mange uhåndgripelige muligheter ( noe sånt..?)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mykkje betre buken sprengja enn god mat slengja....

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

En bleikfis var opprinnelig en person som skrantet fordi alvene hadde blåst en sykdom på ham. Det samme ligger i elveblest og i å ha en gusten hudfarge, som skulle skyldes alvenes gust = pust.

I Håkon Herdebreis saga, kapittel 12, hører vi for øvrig om en mann i Bergen som var blitt bleik fordi han hadde latt seg årelate. Da han ble mobbet for dette, førte det til et slagsmål som høvdingen Erling Skakke blandet seg inn i, og 14 mann ble drept, forteller Snorre.

Jypling har vi ifra norrønt djùplendingr. Ordet betydde en underjordisk, men gikk etter hvert over til å betegne en umoden kjekkas.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Gamal vane er vond å venda.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kiste kan ha mange betydninger på norsk. Vi har fått ordet fra gresk-latin cista, som kunne være både en kiste, en kasse og et lite skrin. I vårt land var det tradisjon å legge verdifulle saker på kistebunnen, enten det var penger, dokumenter eller høytidsklær. Sparepenger som lå der, ble ofte kalt grunker, fra svensk grunk = bunnfall.

Brudekiste og leddik.

I pietistiske Kristian 6.s tid ble det bestemt at man måtte være konfirmert for å få lov til å gifte seg. Loven kom i 1736, og i Norge ble den opphevet først i 1903.

Mange jenter begynte å samle brudeutstyr straks de var konfirmert, og de la sakene i den såkalte brudekista, som helst skulle være rosemalt og ha fine beslag. De minste gjenstandene ble lagt i et lite rom som ble kalt leddik – et ord som kommer fra nedertysk ledeke og egentlig betyr "en liten lade".

Likkister etter status

I 'Garman & Worse' har Kielland gitt en grell skildring av de ulike begravelsene til konsul Garman og sypiken Marianne fra arbeiderstrøket Westend, og i dansketiden ble gravferder bestemt av sosial rang. Myndighetene i København hadde funnet ut at det ofte var "megen stor Overdaadighed og unyttige Omkostninger" når bønder ble begravet, og det ville de ha slutt på. I 1682 kom det derfor en forordning om hvordan folk i de forskjellige samfunnslag skulle begraves – hva man kunne servere i gravølet, hvor mange hester som skulle trekke likvognen m.m. Alt var avhengig av sosial rang, og det het også at bare de høyeste klasser kunne la likkisten trekke med fløyel. Allmuen skulle ha enkle trekister uten noen form for pryd.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Rosinen i pølsa kommer fra en skikk som var vanlig når folk laget pølser i gamle dager. I endene av hver pølse skulle de putte inn en rosin, og den var det beste i hele pølsa. Ordet pølse har vi fra nedertysk pule, nederlandsk peul = fruktbelg, så grunnbetydningen av ordet er belg, sekk. Pølser ble jo laget ved at man stappet hakket kjøttmasse ned i dyretarmer.

Å telle på knappene var en gammel form for elle-melle. Når man var i tvil om hva man skulle gjøre, tok man skiftevis i knappene på et klesplagg og sa "skal – skal ikke?" Det ordet som falt på den siste knappen, avgjorde saken. Vi har fått uttrykket fra det tyske an den Knöpfen abzählen, og i Tyskland sa folk ja-nein, ja-nein når de tellet på knappene. Gudmund Hernes sier for øvrig at for en ung kvinne er det for sent å telle på knappene når noen drar glidelåsen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

For ramaskriket har sitt opphav i Det gamle testamentet.

  • Det kalles også Rakel-skriket, sier professor Helge Steinar Kvanvig ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no. Skriket dukker opp hos profeten Jeremia som levde tidlig på 500-tallet f.Kr.

Babylonerne okkuperte Judea på denne tida. Det var hardbarka tider, og i dermed ble det bruk for det nymotens skriket. Byen Rama lå mellom Jerusalem og Betlehem, og var midt i smørøyet.

  • De gjorde rent bord, brant ned landsbyer og brant seg til slutt gjennom murene og ødela Jerusalem. De deportere bort deler av befolkningen. I et utsagn viser Jeremia til mødrenes store sorg og skrik i Rama fordi hele befolkningen ble utslettet, sier Kvanvig.

Rakel, som var Jakobs andre kone, var gravlagt nær Rama. Jeremia skriver at dette er mødrens skrik som bærer i seg Rakel, landsmorens skrik over uretten.

Nettet

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Å være lett på tråden har en uviss opprinnelse. Den danske filolog Kristoffer Nyrup mente at tråd i denne forbindelse var avledet av verbet å trede. At en kvinne var lett på tråden, skulle bety at hun var lett – eller løs – på foten. Andre tror at uttrykket først ble brukt om kvinner som var sjuskete i søm eller spinning, og at det senere ble sagt generelt om kvinner som ikke var så nøye på det.

Den røde tråd er av relativt ny dato, og opprinnelsen kan tidfestes nøyaktig. I den engelske marine hadde man oppdaget at det ble stjålet tauverk, og det ville man han slutt på. I 1776 ble det derfor bestemt at i alt tauverk som skulle brukes i flåten, skulle det bli spunnet inn en rød tråd, som viste at tauene var kronens eiendom.

Trekke i trådene kommer fra dukketeater, hvor artisten holdt alle tråder i sin hånd. Han dirigerte sine marionetter, og en marionett var opprinnelig en liten figur som forestilte jomfru Maria.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det kan du ta gift på er et uttrykk som har vært forklart på flere måter. Noen har ment at det henger sammen med middelalderens såkalte "gudsdommer," hvor man overlot avgjørelsen til en høyere makt, ved jernbyrd, flyteprøve eller lignende. Man kunne også la en mistenkt spise gift. Hvis giften ikke skadet ham, hadde han snakket sant og var uskyldig.

Andre har hevdet at uttrykket har sin bakgrunn i farmasien. Den syke kunne trøstig ta medisiner som inneholdt gift, fordi mengden var avpasset slik at den ikke ville skade ham. "En drakonisk straff" er en straff som er urimelig hard, og uttrykket stammer fra den atenske lovgiver Drakon, som levde for 2.600 år siden. Hans syn på forbrytelser og straff var det stikk motsatte av det vi i dag finner i KROM, og dette satte sitt preg på hans lovverk. Alle de straffer Drakon fastsatte, ble umenneskelig harde, og trusselen om dødsstraff gikk som en rød tråd gjennom alle hans lover.

Å håndheve en lov har vi fra latinens manu tenere, som betydde å holde i hånden, å støtte – og som er opphavet til det engelske to maintain. Den bokstavelige betydning av å håndheve en lov er derfor å støtte loven.

I dyre dommer har ikke noe med rettssaker å gjøre. På norrønt kunne dómr også bety tilstand eller egenskap, jf. fattigdom, rikdom, ungdom.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Holde seg i skinnet og "gå ut av sitt gode skinn" er uttrykk som henger sammen med forestillinger i sagatiden. Våre forfedre trodde at alle mennesker hadde sin skytsånd – fylgje eller vardøger – som fulgte mennesket og også kunne opptre der mennesket ville komme. Dette vardøger kunne ha dyreskikkelse, og noen mennesker hadde evnen til å bytte sin skikkelse med dette dyret. De kunne skifte ham, og når de skiftet ham, fikk de dyrets styrke og egenskaper.

Det best kjente eksempel var berserkene. Når de kom i kamp, kunne de gå ut av sitt skinn, og da trådte dyret i menneskets sted. Snorre forteller meget om berserker, og vi hører om dem i Egils saga – sagaen om den islandske skald og villmann Egil Skallagrimsson. Der blir det fortalt om hvordan Egils far, Grim Kveldulfsson, en gang gikk ut av sitt skinn. Da holdt han på å drepe sin egen sønn, men en av trellkvinnene hans ropte til ham og fikk mennesket i ham tilbake. Det førte til at han lot sønnen leve og drepte trellkvinnen i stedet.

Skinnhellig har vi fått fra nederlandsk schijnheilig. Allerede i 1640 ble en skeenhelig person i svensk forklart som en munnkristen, og en tilsvarende omtale finner vi i Holbergs komedie 'Pernilles korte Frøkenstand'.

Som kjent brukes leddet skinn – ofte for å betegne at noe bare tilsynelatende er det som det gir seg ut for å være, jf. skinnangrep, skinnmanøvre, skinndød, mens den skinnbarlige djevel kommer fra nedertysk schinbarlik = livaktig, tydelig.

Glemte å si at jeg fortsatt referrerer til Olav Tryti.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det er fryktelig sant.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nok et fra nettet:

BALSAMEN FOR SÅRE ØYNE: Slike bilder strømmer inn i manges mailbokser om dagen, og er visst nok det nye årtusenets balsam. For såre øyne altså. Ikke for sjelen. Vi vil advare mot liten effekt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den som sover, synder ikke.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hentet fra nettet:

Munnhellet "Ugler i mosen" har opprinnelig lite med ugler å gjøre. Egentlig sa man "Ulver i myra". Folk var redd ulven. Ugla sneik seg inn på et senere tidspunkt. Sannsynligvis blir man også "Ulvesett", ikke "Uglesett." Ugla vet vi ikke helt hvordan kom inn i bildet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nesten riktig - jeg mener å ha lest at det er et dansk uttrykk, "ulver i mosen" - og mose betyr myr på dansk (tenk på H.C. Andersen og Mosekonens bryggeri). Ulver ble forvansket til ugler....og ingen skjønte kanskje hva mose var?

Godt sagt! (2) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

hehe det må være litt større barn da!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Tenåringer hadde nok passet bedre her ja (i alle fall mine)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Slenger meg på med noen engelske uttrykk.

"Don't drink the Kool-Aid"
Uttrykket kommer fra det verste "masseselvmord/massedrap i historien, der Jim Jones helte cyanid i drikken og de over 900 som drakk døde. Bukes mye i USA og Canada, det brukes i forhold til at man ikke skal tro blindt på noe, vær skeptisk og ikke redd for å tenke selv.

"When the shit hits the fan"
Brukes om hemmeligheter og avsløringer som vil lage stort oppstyr og mye "opprydding" i etterkant.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I Grevens tid? Dette spørsmålet er ingenlunde lett å besvare, for språkfolk har gitt flere forklaringer, og ingen av dem kan sies å være garantert riktige. Uttrykket har også hatt ulike betydninger i de nordiske land. Den vanligste forklaringen er likevel denne:

I år 1534 brøt det ut borgerkrig i Danmark, og hanseatene blandet seg inn i striden. Deres hærfører var grev Christoffer av Oldenburg, og etter ham ble krigen kalt Grevens feide. Det var en usedvanlig rå og ødeleggende krig, og i Danmark ble "grevens tid" derfor betegnelsen på en ulykkelig tid. Denne forklaringen ble gitt av den danske språkmannen Peder Syv allerede i 1680-årene.

Svensken Olov Dalin sier også (i 1761) at uttrykket stammer fra Grevens feide "som förorsakade mycket ondt", og at det betyr "att komma i olyckliga omständigheter". I nyere svenske ordbøker blir det imidlertid forklart som "att komma i en lycklig stund", "i sista ögonblicket", "just innan det är för sent" og liknende. Når vi i moderne norsk sier at en person kommer i grevens tid, mener vi helst at han kommer nettopp når han har fordel av å komme. En forklaring på det er at folk i Norge ikke kjente til hvordan grev Christoffer hadde herjet på Jylland og i Skåne, med den følge at de snudde opp ned på det danske uttrykket.

En annen forklaring går ut på at det dreier seg om en helt annen greve, nemlig den svenske Per Brahe d. y., som levde på 1600-tallet. Han var i ti år generalguvernør i Finland, styrte mildt og skapte en lykkelig tid for det finske folk. I Norsk riksmålsordbok fra 1937 heter det at begge forklaringer kan være mulige. I Riksmålsordboken av 1977, redigert av Tor Guttu, sies bare at uttrykket betyr å komme "i det rette (eller siste) øyeblikk." Konklusjonen må bli at ingen kan si noe sikkert om opprinnelsen, men betydningen i norsk er iallfall som Tor Guttu oppgir

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Få en trykk seksten kommer fra boktrykkerspråk, hvor det ble brukt om det kraftige trykk som var nødvendig når man skulle trykke et oktavark på 16 sider. 20.12.97 (4)

Male fanden på veggen er et uttrykk som henger sammen med gamle tabuforestillinger. Folk mente at hvis man talte om en ulykke, kunne den lett inntreffe, og nevnte man et udyr, ville det dukke opp. "Når man snakker om ulven, ser man strake halen på den," sier et fransk ordtak. Den samme tanke finner vi i Johannes Skars bok 'Gamalt or Sætesdal.' "Der han er nemnd, er han stemnd," sa de gamle setesdøler. Hvis man sa ordet "ulv," stevnet man dyret til seg.

Martin Luther sier at man ikke skal male fanden, han kommer av seg selv, men det var nettopp etter reformasjonen at djevelen begynte å dukke opp på tyske kirkevegger.

Tidligere hadde kirkemalerier fortrinnsvis fremstilt Jesus, jomfru Maria og kjente helgener, men nå ble de mer preget av fanden. Ofte var det bilder som viste hvordan djevelen pinte de fordømte i helvete. Han ble gjerne hjulpet av smådjevler, som man mente det vrimlet av. En tysk teolog beregnet deres antall til over to billioner, nærmere bestemt 2.665.866.746.644 smådjevler.

Hokus pokus har sin bakgrunn i Matteus evangelium 26:26. Der blir det fortalt om hvordan Jesus innstiftet nattverden. Det heter at han åt påskelammet sammen med sine disipler, og mens de åt, tok han et brød, velsignet det og brøt det, ga det så til disiplene og sa: "Ta, ét! Dette er mitt legeme".

Ved nattverden i den katolske messe uttalte presten disse ordene på latin: "Hoc est corpus". Samtidig løftet han opp hostien og viste den til menigheten, som oppfattet seansen som en slags trolldom. Når folk selv skulle forsøke seg som trollmenn, brukte de den forvanskede hokus pokus. Tilføyelsen filiokus er blitt forklart som en forvanskning av filioque (= og av sønnen).

I London ble det på 1600-tallet trykt en bok om tryllekunst under tittelen Hocus Pocus Junior, og hocus pocus skal den gang ha vært det vanlige engelske ordet for en tryllekunst.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"Skille klinten fra hveten" : Å skille ut det som er viktig fra det som er mindre viktig.

OM Å SKILLE KLINTEN FRA HVETEN RIKTIG
Å skille klinten fra hveten betyr ’ å skille verdiløst fra verdifullt’.
Uttrykket stammer fra en eldre bibeloversettelse der det i Matt 13,25 stod såede klinte blandt hveden. Dagens versjon lyder sådde ugress blant hveten. Klinte er med andre ord et ugress.
De fleste uttaler klinten med det samme tonelaget som i splinten, men det er ikke riktig. Klinten er nemlig bestemt form av klinte, og da må tonelaget være som i hveten, bestemt form av hvete.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Drikk mens du er ved kilden.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

hehe eller drikk mens enda kan!

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

"Ser ikke skogen for bare trær"
Ser ikke skogen for trær betyr vel at man fokuserer på enktelstående ting, uten å se helheten i det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fare over med harelabb blir gjerne forklart med at husmødre i gamle dager brukte harelabber når de skulle tørke støv eller pusse noe i huset, men primært stammer uttrykket fra håndverkerspråk. Snekkere og skimakere brukte gjerne vannbeis på sine produkter, og da kom harelabbene inn i bildet som små pensler.

Skimakerne brukte harelabben direkte på skiene, men på større flater brukte snekkerne en stor pensel til å påføre beisen, som så ble jevnet ut med harelabb. Da måtte man være lett på hånden, og labbene måtte være tatt fra en vinterskutt hare, for de var ekstra lodne. Jo mer hår det var på dem, jo bedre ble resultatet. Hver gang harelabbene var blitt brukt, ble de satt i vann på verkstedet, for at beisen ikke skulle størkne og gjøre dem stive.

Den må tidlig krøkes som god krok skal bli. Krok betyr i denne sammenheng hegd, og tidlig vil si tidlig på våren. En hegd – som i mange dialekter heter hogold – er avledet av det norrøne hagldir. Det var en krok eller en ring av tre som ble brukt på gårdene.

Bonden startet med å kutte en svolk av rogn eller einer, og det måtte skje tidlig på våren. Da steg sevjen, så svolkene var lette å bøye. Den kjeppen man skar til, satte man fast i skigarden som en bue og bøyde den litt mer for hver dag, inntil den ble til en krok eller ring. Endene ble surret sammen med lær, og ringen ble festet til et tau. Når man så skulle frakte kornsekker, høy eller et lass med lauvkjerver, la man tauet rundt lasset, stakk den andre tauenden gjennom hegda og dro til, slik at lasset satt fast.

I norrønt språk hadde de også uttrykket "fá hagldir á einu". Det ville si at man fikk festet grepet rundt noe, slik at man hadde det under kontroll.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det synes jeg også, derfor har jeg en del bøker som omhandler akkurat det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Godt begynt er halvt fullendt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"Svin på skogen" er et rart uttrykk. (Mye skog i ordtakene, gitt).
Svin på skogen stammer fra en tid da bøndene måtte skatte etter hvor mange svin de hadde på gårdene sine. Da fant noen smarte bønder ut at hvis de avlet opp svina i skogen så fant ikke futen ut av det, og de slapp unna med mindre skatt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Den nakne sannhet – nuda veritas – har vi fra den romerske dikter Horats. I en av sine oder forteller han en gammel fabel om at Sannheten og Løgnen en dag var gått for å bade. Løgnen kom først opp av vannet, og da tok den på seg Sannhetens klær, men Sannheten ville ikke ta på seg Løgnens klær. Derfor foretrakk den å gå naken.

Gå på limpinnen er opprinnelig et italiensk uttrykk. I Italia har småfugl alltid vært ansett som en delikatesse, og jegerne fant på en infam metode for å fange fuglene. De laget lim av misteltein-bær, og dette limet smurte de på pinner som ble satt opp på steder hvor det var mye småfugl. Så gikk fuglene på limpinnen, og jegerne kunne gå rundt og plukke dem ned.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Therese LiermartinekhDinaBerit B LieJulie StensethHeidiNorahTrygve JakobsenRuteressGro Anita MyrvangsiljehusmorIdaRolf IngemundsenHarald AndersenStine_JJarmo LarsenHarald KTine SundalEileen BørresenCtinaRufsetufsaHilde H HelsethCecilieBeathe SolbergLeseberta_23Bård StøreMaren Hjelle CurrieOdd OEivind  VaksvikAnne Lise JohannessenMonica StubkjærSynnøve H HoelGroMorten MüllerGjermund  HaugeVidar RingstrømHanne Kvernmo RyeDaffy EnglundLeseaaseLisbeth Kingsrud Kvisten