Bokelskere.no

Den boka er ufattelig godt skrevet. Litteratur som håndtverk, sier du? Ja, King kan virkelig fortelle på en måte som kryper under huden på deg. Jeg elsker at han også setter seg så godt inn i hodet på karakterene. Vi som lesere ser ikke ting utenfra, vi opplever hendelsene på sammen med hovedpersonen. Det er det som gjør historiene så skumle.

King får ofte kritikk for å ha vanskeligheter med å avslutte romaner, men ofte tilgis han fordi veien mot slutten er så godt skrevet. Her derimot, er avsluttningen verdt hele historien. Uten å avsløre for de som ikke har lest den: what a way to end it!

Dessuten er dette også en god og spennende historie.

Atwood har sagt at ingen av hennes fremtidsdystopier er fri fantasi eller tatt ut av luften. De er basert på virkelige samfunn og hendelser. Denne boka har nå fått en enorm oppsving etter at Trump vant presidentvalget. Han har allerede gjort forsøk på å gjennomføre saker som i verste fall kan trekkes til bokas Gilead, om det skulle gå for langt.
Etter Trumps seier gikk et stort antall mennesker i the Women's March on Washington, med diverse feministiske paroler. Noen av dem var "Make Margaret Atwood fiction again", "The Handmaid's Tale is not an instruction manual" og "No to the Republic of Gilead".
Skremmende å se at denne boka skal bli så aktuell.

Bjerke er en fantastisk fyr. Det språket, den humoren <3

Vet ikke om det er blitt til ved lov i Sverige, men det virker som om det har blitt en kultur på det. I Norge mener jeg å ha hørt at språkrodet har lagt ordet hen i den offisielle ordboka. Men juridisk er det vel ikke noe mer, tror jeg.
Når det gjelder kjønn, så er kategoriene så mange at jeg ikke vet om det er nødvendig å sette antall på dem. Men personlig hadde jeg satt pris på at man juridisk kunne velge mellom mann, kvinnne og annet. Kjenner jeg blir oppgitt når jeg f.eks. fyller ut generiske CV'er som diverse kommuner, stat og institusjoner krever at man bruker når man søker jobb. Det er da obligatorisk å fylle ut kjønn, men det er kun mulig å velge mann eller kvinne. Og jeg tenker at det har de forskjellige arbeidsgiverne egentlig ikke noe med, så lenge man er kapabel til å utføre jobben.

I Sverige har de begynt å si det kjønnsnøytrale "hen" i barnehager. Kan være noe tilsvarende. Ken har jeg ikke hørt, men hen har jo også blitt et offisielt ord i Norge. Men det er likevel bare to offisielle kjønn, noe jeg personlig synes er kjipt.

Virkelig? Er det folk som har problemer med a-endelser? A-endelser er da visserlig korrekt norsk.

Hele coveret til boka er jo faktisk designet etter filmplakaten til To tårn. Med tårnet på samme sted. Og jenta står i samme positur som Liv Tyler. Kjente at jeg fikk lyst til å slå hodet i bordet nå.

Måtte sjekke coveret på Ormeøyet nå. Du har døtte meg rett, så utrolig kleint!!! Vær litt originale'a, plis!

Hm... ikke at jeg har lest noe av ham, men Anthony Beevor regnes jo som en god og grundig forfatter.

Referert fra wikipedia:

SitatGotisk roman (engelsk gothic novel) er en litterær sjanger som tilhører romantikken og har alltid stått sterkt i Storbritannia hvor den begynte med The Castle of Otranto (1764) av Horace Walpole.

SitatSjangerens etterfølger er moderne skrekklitteratur – såkalte «nygotiske romaner» – som har ført til at den nåværende betydning av ordet «gotisk» har kommet til å bety mørkt, forskrekkelig og gruoppvekkende.

SitatTypisk for en gotisk roman er trekk som mystikk, det overnaturlige, spøkelser, hjemsøkte bygninger, slott, dommedag, død, forfall, galskap, arvelige forbannelser og så videre. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter. De gotiske bøkenes helt(inn)er bekjemper tyranner og grusomme skurker og spøkelser.

SitatGotiske romaner kjennetegnes av en fascinasjon for alt mystisk, mytisk og middelaldersk. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter, mørke makter, det overnaturlige, og er henlagt til storslåtte slott og ruiner i ville, øde landskaper. De gotiske bøkenes helt(inn)er bekjemper tyranner og grusomme skurker og spøkelser.

SitatKarakteristiske trekk for denne type bøker er piskende regnvær på øde heder, torden og regn, mektige krefter og golde ruiner, stemmer i natten – og en ensom helt(inne) som står opp mot overmakten.

Når det er sagt: Både Jane Eyre og Rebecca regnes som gotiske romaner, uten at noe overnaturlig skjer i dem (det gjelder definitivt også andre bøker). Fellesnevneren her er settingen (slottet) og hemmelighetene - En stemning gjennom historien. Så gotisk trenger ikke å være fantastisk, som i overnaturlig, men det hender ofte.

Lange setninger er bl.a. Virginia Wolf mester på, uten at det går ut over kvaliteten på bøkene. Husker jeg leste Orlando for mange år siden, en av setningene strak seg over nesten en side. Jeg måtte lese den flere ganger for å få med meg meningen. Men for en artig bok ;)

En utrolig sterk roman.
Første gangen jeg begynte å lese den, måtte jeg til slutt avbryte fordi tematikken ble for sterk. Men leser den på nytt fordi den er så utrolig god, og den bør fullføres.

En av de mange tingene som fascinerer meg ved historien er den svært universelle beskrivelsen av hva slaveri gjør med mennesker, og de mange sidene av ondskapen i det.

Blant annet liker jeg beskrivelsen av Amy Denver, den hvite jenta som hjelper til når Denver blir født. Man får vite veldig lite om henne, og ingenting annet enn det hun forteller selv. Men utfra hennes ganske usammenhengende prat, kan man anta at hun er en "indentured servant". Jeg veit ikke om det finnes et godt norsk begrep for det, men det blir noe slikt som ulønnet, kontraktbundet tjener. Altså, en person som er kontraktsbundet til arbeid i en bedrift eller et hjem for et visst anntall år, i hovedsak for å lære et yrke, mot kost og losji. Mange innvandrere til "Det nye landet" fikk reisen over fra gamlelandet betalt av noen, mot at de jobbet for arbeidsgiveren i noen år før de ble fri til å starte sitt eget liv. Arbeidsforholdene var harde, og man hadde minimalt med rettigheter. Utfra hva Amy forteller, tolker jeg at hun har arvet stillingen etter moren som døde, og hun blir ofte pisket av arbeidsgiveren. Forholdene har blitt for grusomme, og hun rømmer - at hun skjuler seg i skogen, åpenbart fordi hun er redd for å bli funnet og sendt tilbake.
Til tross for at Amy er hvit og Sethe er svart, skaper deres felles bakgrunn et fellesskap mellom de to, de ser ut til å forstå hverandre. De rømmer også begge mot drømmer som virker umulige for dem å oppnå, og jeg lurer svært på hva som skjedde med Amy. Jeg tror aldri hun fikk tak i den røde fløyelen hun ønsket seg.

Jeg har ikke lest den på norsk, kun engelsk, men kan si at originalspråket er svært unikt. Så er nok veldig vanskelig å oversette den. Tok meg litt tid å bli vant til stilen, men den er effektiv med tanke på temaet boka formidler.

Kunne ikke sagt det bedre selv :)

Alle gode bøker fortjener å bli lest minst to ganger. Nesten alle bøker jeg har likt har jeg lest igjen minst en gang, noen flere ganger.

Boka er nok noe feillansert som en ren kjærlighetsroman. Den er slik jeg ser det mer et karakterdrama. Både Heathcliff og Catherine er svært egoistiske. Jeg liker dem ikke spesielt godt jeg heller, men de er så utrolig godt skrevet og jeg tror på dem. Jeg tror ikke jeg har vært borti en bok som beskriver de styggere sidene av kjærlighet så godt som denne. I tillegg er språket i boka så nydelig.

Les den på papir i stedet. Dette er en av de flotteste bøkene jeg vet, synd om den skal bli ødelagt av dårlig opplesing.

Langt fra en dårlig bok. Faktisk er den svært viktig for sin tid, da den tar opp temaer som på tiden den ble skrevet var svært sjokkerende. Boka er et oppgjør med datidens kvinnesyn, hvor kvinner ikke hadde noen form for rettigheter. Gifte kvinner hadde ingen rett på eiendom, og alt de hadde med seg inn i ekteskapet ble umiddelbart mannens. Og ettersom skillsmisse var ulovlig, amoralsk og umulig, var de også prisgitt mannen. Altså kunne de aldri forlate ektemannen for å bli selvstendig, uansett hvordan han behandlet dem, uten å begå lovbrudd. Et svært skandaløst tema som rystet det britiske samfunnet da den ukom, men som i dag anses som en av de virkelig store klassikerne.

De er mor og datter, boka heter vel To kvinner.

To vandøde siterer til stadighet sanger av the Smiths. Hva heter de, og hva er navnet på boka?

Det lurer jeg også på.
Jeg synes det burde være en bytte passord-funksjon som gjorde det litt enklere.