Bokelskere.no

En skikkelig genial parodi med utgangspunkt i feminisme. Det som gjør det så underholdende er at kjønnsrollene er snudd på hodet; det er kvinnene som har makten. Det heter kvinneske, og ikke menneske. Mannen er her det svake kjønn, og det heter ikke feminisme, men maskulinisme... Jeg lo skikkelig da jeg leste denne xD

Denne har vært en favoritt helt siden jeg leste den første gang i tenårene på slutten av 70-tallet. Vi i venninnegjengen startet faktisk vår egen "jentegruppe" delvis med inspirasjon fra denne boka. De første møtene brukte vi til å lese den høyt for hverandre. Senere ga vi hverandre i oppgave også å lese den høyt for kjærestene våre, som ikke alle var like interessert. Men vi hadde lovet hverandre at de som ikke ville høre etter i det hele tatt måtte vi slå opp med. Da kunne de uansett ikke være noe å samle på.
Leste den på ny for noen år siden, da den kom ut i nytt opplag. Dvs da hørte jeg den på lydbok, veldig bra lest av Gisken Arman. Den hadde absolutt ikke tapt seg med tiden, selv om den jo på mange måter beskriver et 1970-tallssamfunn. For den tar jo for seg det aller meste innen feminisme.
Har mange ganger tenkt på at den kunne bli både morsom og lærerik som film. Husker at det fantes en dansk film med et lignende innhold fra omtrent samme tidsepoke. Den hete "Ta det som en mann, frue". Dette var hva huslegen sa til en undertrykket, middelaldrene husmor som hadde fått nervesammenbrudd. Da tenkte hun at det kanskje var akkurat det hun burde gjøre om det bare var mulig. Men i et mannssamfunn var det jo vanskelig for en kvinne å "ta livet" som en mann ville ha gjort. Da begynte hun å dagdrømme om hvordan et samfunn med ombyttede kjønnsroller ville ha vært. Og disse forestillingene utgjorde resten av filmen tror jeg, men husker ikke slutten. Noen andre som husker?
Det var en bra og morsom film, men tror nok "Egalias døtre" kunne blitt enda morsommere og mer tankevekkende.

Elsker den. Har lest den flere ganger og ledd hver gang.

Rut Bram i en samtale med sin mann Kristoffer, om tilvirking av en dykkerdrakt til sønnen Petronius:

"En mannsdrakt vil alltid bli konstruert med en PH. Sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid komme til å være. Det eneste som kan varierer er hvor høyt opp den skal heves, og det er en motesak og avgjøres av motedronningen i Paks. Men å avskaffe den - det vet du og jeg, at det kommer aldri på tale, enten menn befinner seg over eller under vannet, eller i luften, for den saks skyld. Det ville være usømmelig, Kristoffer. Og bortsett fra at det ville være usømmelig - jeg bryr meg ikke så mye om hva som passer seg, det vet du godt - men bortsett fra at det ville være usømmelig, så ville det være uestetis. Uestetisk, Kristoffer! Og det er verre. Jeg vil ikke se min sønn vandre omkring med den greia bare dinglende løst mellom bena. Det blir over mitt lik!"

Leste også denne for første gang på slutten av søttitallet. Fikk låne den av min da litt radikale svigerinne. Jeg var veldig ung og synes det hele var utrolig morsomt, særlig det å forestille seg menn med stakk og ph. Har senere kjøpt min egen bok og lest den. Synes fortsatt at den er morsom og ganske genial i sin orginalitet.

Denne boka er veldig morsom! I tillegg er den fantastisk bevisstgjørende rundt dette med språk og kjønn. Husker jeg lot meg begeistre da en av karakterene snøftet over det absurde i å kalle noen froskemenn, det heter da froskekvinner!

Jeg brukte litt tid å venne meg til ordet kvin (man). Og du har helt rett i fohold til bevisstgjøring. Det er først når kvin leser en slik bok at kvin blir klar over hvor mye av språket vårt som er kjønnsbasert.

Jeg fikk denne i hendene av politisk bevisste foreldre på søttitallet, og var riktig nok en vekker. Har ikke lest den siden da, artig ide i alle fall!

Den hadde jeg glemt, og tilgi meg, men den husker jeg som en skikkelig teit bok. Jeg hadde ikke trodd at den fortsatt ble lest.

Du står helt fritt til å ha en egen mening om boken:)

Husker jeg leste den på slutten av 70 tallet når jeg gikk på gymnaset, likte den veldig godt og lo høyt på trikken mens jeg leste den.Husker fremdeles; " man kan da ikke ha en mannlig sjøkvinne!" og andre morsomme ting til ettertanke..

Neinei... "kvin kan da ikke ha en mannlig sjøkvinne"! :) Elsker boka.

Jeg også! Og nå har visst mange begynt å si "ken" i Sverige, men er ikke helt sikker på om det er et kjønnsløst/samkjønnet alternativ til "hon"/"han" eller "man" og det egaliske "kvin".

I Sverige har de begynt å si det kjønnsnøytrale "hen" i barnehager. Kan være noe tilsvarende. Ken har jeg ikke hørt, men hen har jo også blitt et offisielt ord i Norge. Men det er likevel bare to offisielle kjønn, noe jeg personlig synes er kjipt.

Du har selvfølgelig helt rett! Bare jeg som husket feil. Hørte det bli nevnt på radioen for en tid tilbake. Har bodd i Sverige i nærmere 20 år, men flyttet tilbake for ca 13 år siden. Visste ikke det med barnehagene engang. Jeg burde ha fulgt bedre med her. Er det bestemt ved lov at man skal si "hen" i alle barnehager? I hvilke sammenhenger har det blitt et offisielt ord også i Norge? Blir glad for oppdatering.
Hvor mange offisielle kjønn synes du det burde være?
Har i alle fall alltid ment at det med kjønn ikke burde være så viktig. At folk er mer forskjellige som individer enn som tilhørende en kjønnskategori.

Vet ikke om det er blitt til ved lov i Sverige, men det virker som om det har blitt en kultur på det. I Norge mener jeg å ha hørt at språkrodet har lagt ordet hen i den offisielle ordboka. Men juridisk er det vel ikke noe mer, tror jeg.
Når det gjelder kjønn, så er kategoriene så mange at jeg ikke vet om det er nødvendig å sette antall på dem. Men personlig hadde jeg satt pris på at man juridisk kunne velge mellom mann, kvinnne og annet. Kjenner jeg blir oppgitt når jeg f.eks. fyller ut generiske CV'er som diverse kommuner, stat og institusjoner krever at man bruker når man søker jobb. Det er da obligatorisk å fylle ut kjønn, men det er kun mulig å velge mann eller kvinne. Og jeg tenker at det har de forskjellige arbeidsgiverne egentlig ikke noe med, så lenge man er kapabel til å utføre jobben.

Språkrådet legger ikke til et nytt ord i ordbøkene sine før tilstrekkelig mange faktisk bruker ordet. Det har vært en del diskusjoner om å ta i bruk et nytt, kjønnsnøytralt pronomen for å forenkle språket, f.eks. hen eller hin, men motstanderne er mange (og til dels nokså usaklige). Som språkbrukere er de fleste av oss svært konvensjonelle, dessverre. Skal vi holde oss til normert språk, må vi nok fortsette å bruke vedkommende eller hun/han når vi ikke vet kjønnet til personen vi omtaler. Men i private sammenhenger kan vi bruke hen av hjertens lyst!

Interresant! Da jeg bodde i Sverige husker jeg at spørsmål som dette, om kjønn og om feminisme, stadig var oppe i media som i alminnelige TV- og radiodebatter o l. Husker en som argumenterte for at det fantes 7 kjønn, men ikke hvordan vedkommende kom fram til akkurat det antallet. Jeg abonnerte på gratis-tidsskriftet Genus som handlet om kjønnsforskning og kom ut en gang i måneden, tror jeg.
På 90-tallet raste stadig striden mellom likhets- og særartsfeminisme i TV-debattene og på radioens kulturkanal P1 (tilsvarende P2 her) fikk det feministiske programmet Freja utvidet sendningstid fra en halv time i uka til en hel time hver dag.
Da jeg kom tilbake til Norge fantes ingenting sånt. Og her jeg bor nå, i utkanten av Bergen, får jeg ikke inn noen svenske kanaler på TV, så jeg har mistet oversikten over hva som har hendt der siden, på disse områdene. Vet bare at Gudrun Schyman (tidligere partileder for Venstre, som tilsvarer SV her) har startet et feministisk parti som heter FI (Feministisk Initiativ), men vet ikke om de har lykkes med å komme inn i Riksdagen ennå.
Her i Norge er det tydelig at vi ligger langt etter på dette området. Tror f eks knapt jeg har hørt det bli nevnt i noe radio eller TV-program at det finns forskjellige typer feminisme. Ikke engang på 8. mars!

Jeg mener å huske at jeg oppfattet verden på hodet som tankevekkende nok, men for parodisk til en hel bok. Realitetene er jo klare nok.