" Familien på Gilje" er valgt til julelesning her også. Første gang jeg leser den.
Vi trenger steder hvor man kan bli som barn igjen. Vi trenger steder hvor mennesker som har glemt - eller ikke vet - hvordan det føles, får lov til å klappe en hund eller klø en katt under haken. Slik at vi kanskje langsomt kan slutte fred med resten av livet på denne kloden, og bli noe mer enn et arrogant "herrefolk". Og fremfor alt trenger vi lydløse områder uten bilder.
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne! Nå har jeg plukka den fram som førjulslektyre. Tanken var å lese litt nå og da, men jeg kan vanskelig legge den vekk. Her er det mye kunnskap og mange tankevekkere! Kattekapittelet likte jeg svært godt, men enda bedre synes jeg Bringsværd er som moralist i kapittelet "Om hundre år er allting glemt". (Hva er det i veien med nåtidsmennesket, som beundrer og kopierer fortidas bøller?) Jeg gleder meg til resten!
Noen har det sånn, og noen har det slik. Sjøl leste jeg bøkene i godt voksen alder og syntes de var strålende. Da filmene kom, var jeg blitt såpass gammel og gretten at jeg nekta å se dem, siden jeg var sikker på at de ville ødelegge opplevelsen min av eventyret. Men det var jo umulig å unngå Frodos begredelige ansikt, som dukka opp både her og der - enda en grunn til å droppe kinobesøk i sakens anledning. Bøkene står i hylla, men jeg er usikker på om jeg kommer til å hente dem fram igjen noen gang.
Noen vinner priser, noen tjener en mengde penger, de fleste blir tatt for gitt. Butikkselgerne. Skrankebetjeningen i banken. Bilmekanikerne. Mødrene. Verden har en tendens til å legge merke til de enestående og de høyrøstede, de rike og selvopptatte, ikke de som gjør helt alminnelige ting eksepsjonelt godt. . Dewey kom fra en beskjeden bakgrunn ( en bakgate i Iowa), han overlevde en tragedie ( en iskald returkasse), han fant sin plass (biblioteket i en liten by). Kanskje det er der svaret ligger. Han fant sin plass. Hans lidenskap, hans intensjon, var å gjøre denne plassen - uansett hvor liten og avsidesliggende den måtte være - til et bedre sted å være for alle som kom dit.
Av bøkene Jostein nevner, har jeg selv lest nr 3,7 13,15 og 18. Kan anbefale alle disse. Ellers har jeg hatt gode leseropplevelser med f-eks:
- "23-salen" ( Ingvar Ambjørnsen)
- " Ville hester" (Jeannette Walls)
- "Sølvstjernen" ( Jeannette Walls)
- "De elendige" (Victor Hugo)
- " Noen kjenner mitt navn" (Lawrence Hill)
-"Jonas" (Jens Bjørneboe)
-"Folket på Innhaug" (Anne K Elstad)
-"En bønn for Owen Meany" ( John Irving)
Det er mange katter som hater veterinæren så lenge han er på kontoret sitt, men behandler ham som et helt annet menneske hvis de støter på ham ute i den alminnelige verden.
Og bibliotekkattens gylne regel til enhver tid: "Glem aldri, og la heller aldri menneskene glemme, at det er du som eier sjappa ! ".
Og når en kommer inn i biblioteket, er det fremdeles bøkene en legger merke til - hylle på hylle og rekke på rekke med bøker. Omslagene er kanskje mer fargerike, kunsten mer ekspressiv og bokstavene mindre bobleformede, men i det store og hele ser bøkene ut som de gjorde i 1982, 1962 og 1942. Og det kommer ikke til å endre seg. Bøker har overlevd fjernsyn, radio, talefilm, sirkulærer, intelligenssedler, kabareter og Shakespeares skuespill. De har overlevd verdenskrigene, hundreårskrigen, pesten og Romerrikets fall. De har til og med overlevd middelalderen, da det nesten ikke fantes noen som kunne lese, og da hver enkelt bok måtte kopieres for hånd. De kommer ikke til å la seg knekke av Internett.
"Leave it to a man to mess things up," Marina agrees.
Kyrie shakes her head. "Men. You can't live with them ... you can't legally drown them."
I used to think that all I ever wanted was to get out of this stupid book. Now I realize that one must be careful what one wishes for. Getting out might not be my wildest dream - but my biggest nightmare.
Et virkelig godt bibliotek trenger ikke være stort eller vakkert. Det trenger ikke ha de beste fasiliteter eller den mest effektive staben eller de høyeste antall brukere. Et virkelig godt bibliotek skaffer til veie. Det er inkorporert i samfunnet rundt seg på en måte som gjør at det blir uunnværlig. Et virkelig godt bibliotek er noe ingen legger merke til, fordi det alltid er der og alltid har det som skal til.
I høgsetet trone husbonden, kurvmaker om dagen og tømmerlesser om natta. Folket i Myra steg sosialt. Unntatt je. Vrake som bandjerngutt, linjearbeider og snekker. Og kaputt som skihopper. Unyttige sysler som tegning, skriving og musikk var mitt lodd. Lik en bortkommen kylling trippe je troskyldig blant vettuge folk.
-Tusen takk! sa je og hadde aller smakt bedre mat. Kjøttrull på begge, som det var. Korslundgutten frelste livet mitt. Men samtidig åt je med en følelse av fortsatt å ligga på forsorgen. Alikevel. Å bli frelst av kapitalismen gjorde inntrykk. Det kunne itte vara så ille som far min sa. Og med mat i munn tok je under overveielse å bli spissborger.
Først var det Pengegaloppen, siden kom den ene "folkelige" landeplaga etter den andre, om å "stelle pent med kjerringa", om "den beste bilen i væl'a" og andre morsomheter. Det gikk mange år før det demret for meg at Sandbeck hadde ei mer lyrisk side. Nå har jeg oppdaget at han også kan skrive romaner. Alt han har skrevet, skal være knyttet til oppvekst og liv i Østerdalen, har jeg lest et sted. En del av bøkene om Påsån er skrevet for barn, men noen er verdifulle bidrag til voksenlitteraturen, for eksempel denne.
Dette er den første "voksenboka" jeg har lest om Påsån, og den ga faktisk mersmak. Vi er i åra før og etter 1930, og her skildres sosiale forhold i skogsbygda, bygdedyret, arbeidsledighet og framveksten av arbeiderbevegelsen med konflikter i ymse avskygninger. Alt sett fra ståstedet til Påsån, som vi følger fra tiårsalderen fram til han avslutter folkeskolen. Han er en drømmer og vil helst bli fiolinist, men føler seg utafor fellesskapet. At faren hans er en av de toneangivende "røde" gjør ikke saken bedre.
Det beste med denne boka er skrivestilen. Gjennomført dialektbruk i en slik grad at jeg av og til måtte gjette meg til enkeltord og vendinger, men nøkternt og usentimentalt framstilt og samtidig med en snert av ironi og humor som jeg storkoste meg med. Varm og nær skildring av familien i Myra, som trass i stadige pengesorger og framtidsfrykt makter å skape et godt hjem. Nå skal jeg prøve å finne Fy skam deg, som (kanskje?) er den første av disse erindringene fra Påsån.
"Familien på Gilje" skal jeg lese i jula, etter tips fra annen bokelsker. Det aner meg at jeg kommer til å like den.
Det andre favorittstedet til Dewey når han følte trang til en hvil, var bak kopimaskinen. "Ikke bry dere om det", sa jeg til forbausede brukere. "Det er umulig å forstyrre ham. Han ligger der fordi det er varmt. Jo flere kopier dere tar, desto mer varme produserer maskinen, og desto lykkeligere blir han".
Så var det dem som klaget. Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet, men ikke overrasket. Det er ingenting på Guds grønne jord som ikke kan fremkalle klager, inklusive såvel Gud som den grønne jorden.
I pausene fra forberedelsene til både jul 2017 og det nye året 2018, skal fire allerede påbegynte bøker fullføres. Er i overraskende bra rute med juleforberedelsene, så det blir mer tid til lesing enn jeg hadde regnet med. Dermed håper jeg også å begynne på skriving av leseliste 2018. Hvorvidt jeg får bøker til jul, aner jeg ikke, men siden de fleste blant familie og venner kjenner til min sterke leselyst, vil det ikke overraske meg ;-) God førjulshelg :)
Frieri er en støyende sak med flere hannkatter som forsøker å pare seg med en hunnkatt så snart hun får løpetid. En hunnkatt vil tiltrekke seg mange friere, men vanligvis er 1 hannkatt i stand til å holde de andre unna det meste av tiden. Så snart hun er klar, vil paringen foregå hyppig, fra ti til tjue ganger om dagen - i opptil seks dager. Bare de sterkeste hannkattene kan klare dette, og resultatet er at unger i ett kull noen ganger kan ha flere fedre. Denne promiskuøse atferden gjør at muligheten for unnfangelse blir større, det fører også til at kattene får flere karaktertrekk, og det betyr større sjanser for at gode gener bringes videre.