Eivind Vaksvik som svar til Hilde H Helseth :
11:22, 28. juli 2018 Diskusjon: Lesehelgen 27.-29. Juli 2018
Ferierer på Møre, uten bøker med i bagasjen. Denne helga skal jeg imidlertid besøke et bruktmarked hvor jeg vet det er et betydelig utvalg av bøker og hvor de har posesalg. Så det kan fort ende opp med 10-15 bøker i dag.
Også i dag blir det sol og rundt 28- 30 grader, før tordenvær overtar i morgen. Så, kan hende blir det et bad i løpet av dagen.
God helg til alle :)
Norah siterer Fryktens makt av Vebjørn Kroll Selbekk (side 196)
08:55, 24. juli 2018 4 har det som favoritt.
Jeg mener at religionen islam, politisk islam og islamisme må kritiseres, debatteres og karikeres på samme måte som vi gjør med andre livssyn og ideologier i et fritt samfunn.
Norah siterer Fryktens makt av Vebjørn Kroll Selbekk (side 197)
08:52, 24. juli 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 4
Disse stadige utspillene, som åpenbart er styrt av politisk ønsketenkning mer enn religiøse realiteter, får tidvis et komikkens skjær over seg. Få har klart å avkle fenomenet på en mer elegant og bitende ironisk måte enn den kombinerte forfatteren, skribenten og underholderen Kjetil Rolness. Rett etter terroren i Paris skrev han Dagblad-kronikken "Fred over islam", et briljant oppgjør med vestlige lederes hang til å bortforklare den islamistiske terrorens røtter i - ja, akkurat, islam.
Norah siterer Mens orkesteret fortsetter å spille av Christian Tybring-Gjedde
08:44, 24. juli 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
If liberty means anything at all, it means the right to tell people what they do not want to hear.
George Orwell
Rød mann/Sort mann er ei forteljing basert på verkelege hendingar og personar. Det er av den type bok som vert verande i kroppen og i tankane lenge etter avslutta lesing. Her får ein vita mykje om kroppsvæsker, om stank og skitt, om overgrep og vald, om død og fordervelse. Alt det ulekre og triste er ubehageleg å lesa om, men på ein tankevekkjande måte.
Kim Leine skriv med ein råskap, eit engasjement og ei innleving på ein måte som få andre forfattarar gjer. Skildringane av menneske og miljø er levande og nære. Trass i boka sitt omfang - 600 sider - vart eg aldri lei. Om noko skal pirkast på, er det at dei religiøse og filosofiske betraktningane vert litt langtekkelege enkelte gonger. Eg har også litt "problem" med Aappaluttoq som svevar overalt og dukkar opp både her og der, men eg tykkjer likevel ikkje at dette forteljargrepet forringar leseopplevinga mi.
Boka handlar om så mangt, på mange ulike plan. Om liv og død, om kjærleik og truskap, om offer og frelse, om religiøs fanatisme, om rasisme, om galskap og om menneska sine (manglande) evner til å tilpassa seg. Boka er svært folkerik og perspektivrik. Ein får vita korleis dei som befann seg på ulike stader og livssituasjonar såg på korleis tilværet var. Synsvinklane skifter ofte, også innan same kapittel og same side. Ein skal difor vera ganske vaken og konsentrert medan ein les.
Rød mann/Sort mann er ei lærerik, velfortalt, gripande, dyster og fengande historie - som stinkar. For meg vart det ei praktfull leseoppleving. Anbefalast på det sterkaste.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
Norah siterer I skyggen av sverdet av Tom Holland (side 274)
21:34, 21. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Koranen er gjennomsyret av frykt for Guds vrede og av menneskenes skrøpelighet overfor en allmakt som kan legge hele verden i grus.
Norah siterer I skyggen av sverdet av Tom Holland (side 275)
21:30, 21. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Den som ikke tror på Gud, på Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud og dommens dag, han er sannelig langt på villspor. Etter slike kriterier var det lite som skilte en rabbiner eller en munk fra en mumin, en troende - noe Muhammed selv synes å ha vært sørgelig klar over. Profetens uttalelser i Koranen om jøder og kristne minner mest om noe som hiver og kaster på seg i vinden. Enkelte steder hylles Toraen og evangelistene som "ledelse for menneskene", sendt fra himmelen, og de som tror på dem, som ahl al-kitab - "bokens folk". Andre steder fordømmes jødene med bloddryppende råskap for sitt svik, og de kristne for å si at Gud har en sønn.
Den som ikke tror på Gud, på Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud, og Dommens dag, han er sandelig langt på villspor.
Eivind Vaksvik som svar til Karen Ramsvik :
14:19, 21. juli 2018 Diskusjon: Lesehelgen 20.-22. Juli 2018
Anbefales fra meg også. Nettopp fullført den.
Eivind Vaksvik siterer En uvanlig leser av Alan Bennett (side 29)
21:17, 20. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
"Det er viktig at deres majestet er fokusert", sa sir Kevin. "Når de sier fokusert, sir Kevin, går jeg ut fra at De mener at man bør holde blikket på ballen. Vel, jeg har hatt blikket på ballen i mer enn femti år, så jeg tror at man nå til dags kan tillate seg et og annet gløtt mot sidelinjen".
Eivind Vaksvik som svar til annelingua :
19:29, 20. juli 2018 Diskusjon: Lesehelgen 20.-22. Juli 2018
Har nettopp funnet og lånt den her på biblioteket. Ut fra beskrivelsen, er det gode sjanser for at jeg kommer til å like den. Takk for tipset :)
Eivind Vaksvik som svar til Hilde H Helseth :
19:07, 20. juli 2018 Diskusjon: Lesehelgen 20.-22. Juli 2018
Mye av helgen går med til å forberede avreise til ferietur til Nordvestlandet på mandag, men lesing blir det garantert innimellom. Tenkte i utgangspunktet å fortsette i Snorres kongesagaer, men siden jeg nylig fullførte en bok med alvorlig/trist innhold (" Før jeg dør" .. om en alvorlig kreftsyk jente med kun 1 måned igjen å leve), kjenner jeg behovet for å lese en "feelgood" - bok nå. Håper å finne en slik bok på biblioteket nå i kveld.
Med i bagasjen til ferie tar jeg blant annet en eller to bøker fra egen bokhylle.
God helg til alle :)
Eivind Vaksvik siterer Før jeg dør av Jenny Downham (side 151)
22:05, 18. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Å avbryte et svangerskap er ikke det samme som å bære ut søpla
Eivind Vaksvik siterer Før jeg dør av Jenny Downham (side 87)
20:47, 18. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Jeg har alltid hatt lyst til å være en katt. Varm og tam hvis man har lyst, og vill hvis ikke.
Eivind Vaksvik siterer Før jeg dør av Jenny Downham (side 47)
19:19, 18. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Jeg vil leve før jeg dør. Det er det eneste som gir mening.
Eivind Vaksvik siterer Før jeg dør av Jenny Downham (side 39)
19:10, 18. juli 2018* 2 har det som favoritt.
Å være positiv styrker immunforsvaret.
Kvinnehatet i den arabiske verden blir stadig fokusert og ikke minst avslørt i den ene boka etter den andre, i dokumentarfilmer og vitnesbyrd fra mennesker som har flyktet (og som prøver å flykte) derfra.
Det er bra.
Mona Eltahawy er ikke nådig i sin flengende kritikk av det arabiske kvinnehatet. Hun og flere andre er varslere og foregangsmennesker som baner vei for friheten til andre undertrykkede mennesker i islamske samfunn.
Ikke minst er tildekkingen av kvinner med hijab, niqab og burka - tegn på mer islamisme - og et tydelig tegn på underkastelse og kapitulasjon overfor islamistene, det muslimske brorskapet og deres undertrykkende konservatisme.
Mange kvinner i den arabiske verden kjemper for friheten til å leve sine egne liv. Det er en kamp resten av verden burde støtte dem helhjertet i.
En absolutt lesverdig bok. - Og kanskje en vekker for mange som ennå ikke har satt seg inn i denne problematikken.
Det finnes mennesker som lever hele livet med lys i øynene, de beveger seg rolig, går trygt gjennom verden, evner å glede seg over en god middagsrett, en kveld i godt selskap, en skogstur med mennesker de bryr seg om, samler på slike opplevelser, bærer dem i seg og vender tilbake til dem når livet butter, holder fast i dem, bruker dem, varmer seg på dem. Jeg tror denne evnen må være medfødt, genetisk, som talent for tall eller ord.
Eivind Vaksvik siterer Blå av Maja Lunde (side 249)
17:28, 17. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Under (den engelske) kanalen går en tunnel, det er ubegripelig, hver eneste time passerer hundrevis av mennesker i tog under meg, med millioner av liter med vann over hodet. At de tør, de som hver dag setter seg på et tog og med vitende og vilje lar seg lede ned under havbunnen, et mer innesperret, nedgravd sted kan man vel ikke være.
Eivind Vaksvik siterer Kunsten å komme heim og andre essay av Ragnar Hovland (side 248)
20:16, 14. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
....Og kanskje er nettopp dette eit privilegium: Vere heimlaus og ein farande fant, og så brått, og like uventa kvar gong, få denne kjensla av å vere "heime". Og ting fell på plass.
Sist sett
