Bokelskere.no

Dette har sikkert vært spurt om før, uten at jeg fant det med en gang, men går det an å få en slik.. "eier" "lånt hos .." "annet" ting man kan krysse av på bøkene man har lest? Slik at man kan lage en "handleliste" når man skal fx på outland? Når jeg først samler alt jeg leser kun på denne sida er det så dumt å måtte lage ekstra lister over hva jeg har :)

De skal jeg definitivt lese!

Min kamp 1, den tredje boken i Matched-trilogien og kanskje a Clash of kings, og/eller kanskje noe annet :o) Vanskelig å si hva jeg ender opp med å fokusere mest på. Det er for mye gøy å velge blant.

Åå... Kanskje i the Secret Garden så jeg kunne vært tilstede og hjulpet til med å få den hemmelige hagen til å blomstre igjen, og vokse opp der sammen med Mary, Colin og Dickon.

Eller i Rivendell hvor alt virker så stille og fredelig, og med den fantastiske naturen! Der kunne jeg til og med foretrukket å levd som voksen...

Narnia; Løven, heksa og klesskapet, på den tiden da Susan, Lucy, Peter og Edmund styrer landet og trærene og dyrene fremdeles kan snakke.

Men selvfølgelig lurer jeg meg selv hvis jeg ikke sier den første Harry Potter boken! Da alt er nytt og magisk og fantastisk fasinerende og karakterene finner venner, får fly på sopelimer(!!!) og har sitt eget lille samfunn, i en skole som er et SLOTT.

Vi hadde den første boken i Sagaen om Isfolket på pensum det andre året i litteraturvitenskapdelen på bibliotekstudiene:)

Jeg er for øvrig enig med deg om at serieromanene er litteratur på lik linje med annen type litteratur, og ikke bør diskrimineres fordi det streber etter å underholde framfor å være "revolusjonerende". Hvem er noen, litteraturvitenskapere inkludert, til å kunne bestemme hva som er "riktig" nok litteratur? Det finnes ikke noe enkelt og ensidig svar på det.

En periode så hadde jeg en nesten opprørsk trang til å omfavne alt som ble sett på som lavkulturelle litteraturtyper. Jeg irriterte meg grønn over at mine forelesere trakk fram statistikker som snakket om at mennesker med lavkulturell bakgrunn er mer tilbøyelig til å lese lettere kultur, og at høyere utdannede leser mer klassisk og tyngre litteratur. Men jeg konkluderte etterhvert for meg selv at det bare var statistikk, en måling, som er interessant i sosialantropologisk forstand, men som ikke sier noe om hva som er galt eller riktig å hverken lese eller formene. Jeg finner glede i så mye forskjellige bøker, de har alle noe å gi på ulike plan for den som måtte være åpen for det. Og jeg håper at jeg i alle fall kan være respektfull ovenfor andres valg både i forhold til hva de foretrekker og ikke foretrekker. Det er berikende både for min egen del, og forhåpentligvis for dem jeg måtte kommunisere med.

Når det er sagt så sier det vel mer om forfatterforeningen som har sine såkalte kvalitetsprinsipper og regler enn om seriebokforfatterene at de ikke en gang klarer å se at det er store variasjoner innenfor denne genren som all annen litteratur, og at det er en kunst å klare å engasjere og holde på så mange lesere gjennom en rekke bøker.

Kanskje enklere for gamere å være "vant" med tanken?

Ingen gir seg ;)

synes det var litt urealistisk at de bare skulle ha glemt hele mannen, om enn mens de jobbet med å finne ut hvem den andre morderen var så er det mer logisk at han havnet i bakleksen, men etterpå burde de jo ha tatt opp igjen den saken, og om de så valgte å ikke gjøre det(av mangel på flere spor feks.) - så er det uansett rart at ingen er bekymret og at alt er så harmonisk, da det var åpenbart at Valentin er en stor potensiell trussel som ikke bør glemmes.

Det er ikke en dum ide å kunne ha ordet "trigger" bakpå boka for de som kan trigges, for eksempel bøker om selvskading,spiseforstyrrelser,selvmord,incest,voldtekt og så videre. Ser folk avfeier det ganske lett, og det irriterer meg faktisk litt. Det er ikke så lett å takle for noen med for eks PTSD, skal man da måtte unngå alle bøker og filmer for fremtiden? Jeg kjenner folk som googler filmer for å finne ut om det er voldtektsscener i dem, før de kan se dem. Det kan trigge minner og reaksjoner som kan vare i ukesvis. Å skrive "kan trigge" på baksida av bøker, er ikke stort verre enn å merke spill slik de merkes i dag.

REDIGERT:
Jeg kjenner folk som googler det skrev jeg. Jeg syntes det var pinlig å skrive Jeg. Jeg googler det. For ellers, om det skjer, kan det ødelegge formen min i lang tid fremover.Bare det å være obs på at det kan være triggere i boka kan være nok til at man er klar over det - og tåler det.

Hvis du skulle velge EN norsk bok som fler burde lese, av en eller annen grunn...hvilken? Kun èn! Jeg har valgt denne: Den bemerkelsesverdige historien om Dingo Mortmann
av Olav Viksmo Slettan

http://bokelskere.no/bok/den-bemerkelsesverdige-historien-om-dingo-mortmann/31949/¨
Hvilken velger du?

Det er ofte vanskelig å få stripeformatet til å funke i en bok. Denne stripa er elendig tegnet, har ikke morsomme poeng - men den var kanskje morsom når den kom ut. Nå er den bånn i bøtta - dopapir.

Jeg leste 182 bøker i 2013.

Her er mine 37 favoritter blant dem, uavhengig av utgivelsesår.

Karstein Volles skjebner føyer seg vakkert inn i rekken av underfundig humor og enkle,rene tegninger. Nydelig!

Jeg lurer på om det går an å lage en selv-komponert "fixed" meny øverst? Det er så himla stygt når det er to linjer, og bare en ting på den nederste linja. For eks, om man kan skjule en snarvei hvis man ikke bruker den noe særlig?

En fortelling om håp, selv i det ytterste mørke.
En mann som går gjennom en reise, fra å ønske å dø til å hjelpe andre som seg selv. En feel-good bok, litt for typisk amerikansk med mye Gud involvert, (følte jeg da) men en koselig bok likevel. Kunne med fordel vært lengre, følte den var litt lettvin, at forfatteren kanskje ville få skrevet de store hendelsene og få det ferdig.

Dette vil jeg påstå er et viktig tilskudd til litteraturen om psykisk helse og mentalitet. Gjennom 11 små historier tar Cunningham opp ulike problemstillinger rundt det å leve med en psykisk lidelse i dagens samfunn, hvordan vi behandler hverandre. Om enn litt overfladisk og kjapt får vi et innblikk i både de mørkeste krokene av menneskesinnet, men også om håp og overlevelse. Cunninghams troverdighet som forteller underbygges ved at han også forteller sin egen historie på en åpen og fin måte. Jeg leser gjerne flere slike verk, som eventuelt kunne gått litt mer i dybden(uten å måtte ofre den enkle og forståelige tegne og fortellerstilen av den grunn).

Hva med Shantaram? Eller Vi, de druknede av Carsen Jensen?