Bokelskere.no

Hver gang jeg leser litt i denne boka, sa en venn og arbeidskollega ved maskinbånde - og bare da, drømmer jeg en masse! Det var som en anbefaling for meg. Et menneske, en hjerne men flerfoldig personligheter. Sterk lesning. Anbefales, men ikke hvis det går ut over søvnen.

Like vesentlig som den han er så kjent for, American Psyko

Lasse Efskind, skjøyteløper som blant annet har tangert verdensrekorten på 500 m. Boka er en roman fra norsk skjøytemiljø, eliten. Aftenpostens Iver Tore Svenning: " ... påviser Lasse Efskindstupidiseringen som følger av at men faller på kne for pseudoverdier." Jeg tenker: Hjelp! Nå er jo alt bare verre i så henseende. Leste boka da den kom for snart 40 år siden.

Forfatteren tar et nådeløst oppgjør med sin fortid som hirdmann. Kan leses sammen med Bjørn Westlies Fars krig, faren far frontkjemper, Bjørn kommunist. Som Asbjørn. Det sies om Bjørns bok at ingen andre kunne skrevet denne. Det samme vil jeg si gjelder Asbjørns.

Ubeskrivelig god.

Ubeskrivelig god.

Pussig å lese dette akkurat nå. Se min kommentar om sovevognskupéen, som jeg elsket å reise i/lese om, omvendt av forfatteren.

Om Ask og sovevognkupéen. Tipper jeg kan ha lest boka som 20-åring og setter 1969 på Når-skalaen. Men mitt eksemplar har jeg ikke fått i hus før det ble arrangert en høyttlesning på Fredssentret i Vestbane-bygningen og den med-arragerende bokklubben ga den usensurerte ny-utgaven til oss høyt-leserne (jeg leste fra Shirin Ebadi). Med et lite forbehold, mener jeg det er her jeg leste om togturen til Ask, der Mykle skildrer en sovevogn av det gamle sorten - med den største forrakt. Jeg elsker å sove i sovevogn. Så alle de detaljene forfatteren skildrer sovekupéen så treffende med, gjenkjente jeg med stor glede - jo verre Ask opplevde sovevognskupéens interiør, dess mer gledelig gjenkjennende ble leseropplevelsen for meg. Det er ikke lett å beskrive denne følelsen. Men det er jo noen ganger slik at en god tekst forteller deg det du ikke visste at du visste. Selv om Mykle hadde motsatt fortegn i teksten, ble det slik for meg, og jeg takket Mykle i mitt sinn da jeg neste gang åpnet til døra til en slik kupé. (Nå er det slutt, kupéene er helt forandret. Og nattogene er snart utryddet) Ps som sagt, det kan ha vært en annen Mykle-tekst. Correct me if I'm wrong.

Klokt og nydelig.

Kjenner du til dette arrangementet? Jeg var på Lyshuset på Skarnes i Odalen i anledning 90-årsdagen til Børlis venn Kåre Tveter, da jeg fikk vite om dette juni-arrangementet: http://www.borli.org/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=8&Itemid=10

En av mine favoritter. Solstad tar ikke avstand, nei, det er helt sant. Han var fortsatt medlem av kommunistpartiet da boka kom ut. Filmen oppfattes av mange unge, politisk engasjerte som en som gjør narr av engasjement. Det er det virkelig triste. Og de har jo absolutt et poeng.

Jeg opplever syklingen på vannet som et stort historisk og komisk poeng. For meg er det hovedpoenget. Boka er musikalsk, slik det meste han har skrevet.

Er boka misforstått? Det er i alle fall problematisk å bære over seg om Profikretsens "dominans" som nærmest la kultur-Norge øde, og samtidig se i øynene at Solstad er en meget betydelig forfatter. Kanskje noen vil misforstå?

Har ikke lest. Men kjæresten leser den. Utenat, og det så alle tilhørere griner. Fantastisk verk. Høy og lav skildres men den største innlevelse. Klassekampens kultursider blekner i forhold.

Det virker kjent, men det kan like gjerne være at Arne Berggren har skrevet noe som man ikke visste at man visste om. Noe som generelt er et kvalitetsmerke, fordi du treffer noe allmennmenneskelig. Oj. 6-10 år er aldersgruppa for Stor gutt. Opp til 99 har du vel bruk for dette. NA

Kanskje en avart av påskekrim? Men jeg er mest interessert i hva du mener. NA nilsamund[at]gmail.com

Du har nok rett. Skriver det i sanda i stedet, er på Grand Canari NA

Den er til å bli gal av, den omfattenede Don Martin-lista her!. Det jeg bringer til torgs er kanskje litt på sida, men inkluderer en DonMartin som neppe hadde tatt det som artistnavn, hadde det ikke vært for faren kjærlighet til den opprinnelige. Se "Røverhistorier & raptekster" av Gatas Parlament Hilsen NA

"Romanen har, med en viss urette, blitt oppfattet som forfatterens oppgjør med sin tilknytning til AKP. Likevel er ikke romanen først og fremst et politisk selvoppgjør, snarere er den et stykke sorgarbeid, der «den store politiske vekkelsen» kanskje mer blir hyllet, enn utlevert til ironisk spott." Dette fra Wikipedia, og slik jeg selv ville sagt det. Det siste poenget understrekes av det faktum av forfatteren ikke meldte seg ut, men var MEDLEM AV PARTIET AKP(m-l), som jeg selv, lenge etter at boka ble utgitt. Se også www.raknerudvillaen.no/kritiske.html og http://no.wikipedia.org/wiki/Gymnasl%C3%A6rer_Pedersens_beretning. Det vidunderlige punktet i denne fantastiske boka, er syklingen på vannet. Ett eneste urealistisk grep i en realistisk roman! Å sykle vannet (Jesus hadde vel ikke sykkel?) har blitt et munnhell og gitt tittelen til Alf Skjeseths bok om avisa Klassekampen, som kan sies å være det beste som kom ut av hele greia (vekkelsen) NA 17/3-12

Likte boka godt, jeg. Men syns Eggens bok er mer balansert enn din kommentar, når det gjelder Cuba rent politisk. Mulig jeg tar feil, for til meg har han sagt han knapt orker se en Che Guevara-trøye etter at han var ferdig med den. Men. Pussig å lese i dag det du skriver Rose-Marie, da Obama skriver under en lov som Wall Street-demonstranter kommenterer med Good Bye First Amendment. For øvrig er vel USA årelange blokkade også en del av bildet. Vinter i Madrid av Sansom, som jeg holder på er ikke nådig hverken overfor kommunister eller fascister.

Enig med Aslak i nesten hvert ord, i særdeleshet innledningen: "For hjertet er livet enkelt ... " osv. I motsetning til ham, syns jeg veien til nyttårsfesten var sterk, bladde ikke forbi. Det viktigste jeg likevel vil si, er at utleveringen av sine nærmeste til tider er uanstendig. Å skive om navngitte at de lukter urin er å ta verdigheten fra folk. Selv om det er sant at gamlinger har problemer med inkontinens. Liv-Torill Austgulen føler at Knausgårds mest fasinerende side er at han tør bryte tabuer.Jeg syns ikke det. Det ser mer ut som et salgs-triks. Og sånn sett har den jo vært en suksess, som alle kan se.

Er halvveis i boka nå. Og syns det er spennende så det holder. Kan ikke si jeg skjønner de negative uttalelsene. Unntatt språkvasken, da, den er ikke god. Et sted er til og med hovedpersonenes navn forbyttet (Sandy er ikke med eller i nærheten av den unge mobben av fascister som kaster mel utenfor den britiske ambassaden.) Men (unnskyld) man må et hjerte av stein om man ikke gripes av denne fortellingen.