Svaret beror på hvem du snakker med. Av de anslagsvis 1,7 milliarder muslimer som finnes i verden, finnes det utallige meninger om Koranen og hvordan den skal tolkes. Mitt poeng er at det ikke er særlig lurt å generalisere på tynt grunnlag, og å uttale seg bombastisk om spørsmål man ikke vet svaret på.
Jeg ble også fascinert av MacBeth og overrasket over råskapen. Jeg hadde trodd det skulle være mer uskyldig og passende for sarte sjeler. Glad jeg tok feil!
På hvilket grunnlag uttaler du deg? Leser du flytende arabisk?
Jeg har en liten Shakespearepause og leser Nabots sten av Sara Lidman. Jeg var jo så begeistret for Multelandet, men klarer ikke å føle samme begeistring for denne. Kanskje er det selve oversettelsen av Ivar Eskeland jeg ikke liker så godt? Husker hans kåserier i radio med glede, men språket i denne boken fikser jeg ikke helt. Neste bok av Lidman blir uansett på svensk, for nå har jeg ikke flere stående i hylla.
I Dikt i samling av Haldis Moren Vesaas har jeg kommet omtrent halvveis og er i 1940. Diktene blir mer og mer dystre ettersom krigen brer om seg. Da er det godt å ha fantacy i bakhånd. Kråkornas fest, Sagaen om is och eld (Game of thrones) surrer og går mens jeg gjør andre ting.
Ønsker alle bokelskere god ferie. Jeg begrenser meg som vanlig til dagsturer :-)
Takk skal du ha, Marte! Jeg har i lengre tid fundert over hvordan noen greier å lese så himla mange bøker, og nå fikk jeg noen svar. Interessant å høre hvordan du skifter mellom ulike typer bøker, og hvorfor. Jeg er nok en mer ustrukturert leser enn deg, leser etter innfallsmetoden, i perioder mye, i perioder mindre. Men er nokså kresen i valg av bøker. Etter at jeg ble med her, ser jeg at jeg havner på tredve til førti bøker i året, altså mindre enn én i uken. Det er jeg godt fornøyd med.
Min intensjon med innlegget var som sagt ingen rangering hverken av bøker eller måter å lese på. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt. Hører gjerne fra flere av dere med lange leselister.
Må få ønske deg lykke til med Shakespeare-lesingen. Jeg har holdt på et halvt års tid og gleder meg til hvert stykke. De moderne utgavene i Hogartserien har falt i smak hos meg, mye fordi jeg har lest originalene først. Neste på min liste er En midtsommernatts drøm på engelsk og norsk, etterfulgt av Brødrene Shakespeare av Jon Ewo.
Det som er gøy med Shakespeare er at det er så mange tilgjengelige utgivelser. Jeg har hatt stor nytte av å lese engelske "skoleversjoner" hvor ord og uttrykk blir forklart underveis og som har mange fine spørsmål og oppgaver å fundere over. Jeg har også lyttet til radioteaterversjoner på norsk og engelsk, men så langt ikke sett film eller teater. Det skal jeg imidlertid gjøre noe med og i september går turen til Nationaltheatret og oppsetningen Romeo og Julie. Den må selvfølgelig leses først, så det blir neste prosjekt etter En midtsommernattsdrøm.
Håper MacBeth faller i smak!
Jeg blir både imponert og forundret over slike leselister som din, Marte. Jeg betviler ikke at du og andre som leser så mye, har glede av bøkene. Likevel undrer jeg meg over følgende: Trenger du ikke tid til å fordøye det du leser. La historien synke inn, tenke gjennom den, kanskje sammenligne den med egne erfaringer eller andre ting du har lest? Rett og slett la boken surre og gå i hodet. Hvordan får man tid til dette når man leser tre – fire bøker i uken? Eller er ikke disse aspektene ved lesingen så viktige? (Jeg ser at du har god tid fordi du er sykemeldt, men det er flere her som leser svært mye.)
Selv leser jeg sakte. Jeg har ofte behov for å gå tilbake og lese et avsnitt flere ganger, Jeg «leser» heller ikke lydbøker (med enkelte unntak), som jeg har forstått er svært tidsbesparende. Jeg opplever det da som oppleseren kommer mellom meg og teksten; teksten som kommer til meg er allerede tolket. Men det er en annen sak i denne sammenhengen.
Nå mener jeg på ingen måte at en måte å lese på er bedre eller dårligere enn en annen. Vi er alle forskjellige. Jeg er bare nysgjerrig. Det hadde vært interessant å høre hvordan dere «hurtiglesere» ser på disse spørsmålene.
Ord blir fattige. Takk for at du la ut dette.
Resten av dagen er nok den boka som ligg heilt i toppen her hos meg.
Har lese mange gode bøker, medan andre har eg vore noko mellomfornøgd med.
Har vore så heldig å få i hus Skyggeboken, den siste av i serien "Byens spor" av Lars Saabye Christensen. Har lese litt - og noko av det likar eg svært godt! Men, synest at han skriv seg sjølv inn i historia her og der. Veit ikkje kva eg skal meine om det. Trur ikkje eg huskar at han har gjort det i andre bøker.
Elles så har eg også nyleg lese "De venstrehendtes forening" som eg opplevde som svært spennande....
God helg til alle som likar ei god bok! :-)
Felleslesing av "Den gamle mannen og havet". Lenken fører til diskusjonene vi hadde da vi leste boken i Kjells lesesirkel våren 2019.
Ja, det er o-løp for amatører. Man laster ned kart på mobil og starter jakten. Det er gjerne orienteringslag/idrettslag som setter ut stolper og lager kart. Det fins både her og der, men mest sør i landet og i urbane strøk.
Det er en fantastisk måte å lure «sånne som meg» ut på tur. Å finne stolper fungerer som belønning for å ha gått så langt. Jeg finner også poster i skogen (skogtrim) som er litt vanskeligere enn stolper, men lettere enn orientering. I tillegg har jeg forsøkt meg på geocaching, som er en verdensomspennende aktivitet. Det er mye å finne der ute!
Her leses og lyttes det jevnt og trutt uansett dag og vær. Etter en overdose lidelser på nynorsk (Hoem og Tiller) hører jeg nå på lettfattelig krim av Egeland. Det er passelig bakgrunnsstøy når jeg er ute på stolpejakt. På nattbordet ligger Hekseyngel, en moderne variant av Shakespeares Stormen. Jeg storkoser meg med den, tror det blir en sekser på terningen. I tillegg leser jeg noen dikt av Halldis Moren Vesaas hver kveld. Det er godt med dikt som er på rim, uten at jeg vet om det er påvist noen terapeutisk effekt!
Sjølv om det no er midtsommar er det lite her som minner om sommar, ja! Dermed vart det i overkant mykje lesing i helga?
Starta med Gutten som elsket rådyr av Samuel Bjørk. Stor spenning og litt voldsom finale.
Måtte ha noko meir fredelig etter den, så då valde eg Tobakkshandleren
Av Seethaler. Likte så godt "Et annet liv" som eg las for eit år sidan, så no er eg spent på denne!
Håper på ei god oppleving, men først og fremst håper eg på sommar!
God søndag!
Hvorfor drømmer den gamle fiskeren om løver som leker på Afrikas hvite strender? Jeg kan bare fantasere.
Santiago har vært sjømann, har seilt på Afrika (som det heter), bunkret på Kanariøyene og sett løver i sitt virkelige liv. «Nå drømmer han bare om steder, og om løvene inne på stranden. De lekte som unge katter i skumringen, og han elsket dem på samme måte som han elsket gutten.» (s. 17).
Styrke, smidighet, lekenhet, uforferdethet – egenskaper den nå gamle mannen selv hadde i yngre år, og som han kjenner svinner. Han snakker med seg selv, med fugler, fisker, kroppsdelene sine, stjernene for å holde motet opp og ikke miste konsentrasjonen. Og han kommer stadig tilbake til gutten. «Skulle ønske jeg hadde hatt gutten her», gutten som er i sin fulle kraft og ville ha vært til god hjelp.
Løvene kan være bare gode minner, de kan representere en lengsel, eller representere alt det fiskeren vet at han trenger i kampen med fisken.
«Etter det begynte han å drømme om den lange gule sanden, og så fikk han se den første løven som kom ned dit i den tidlige skumringen, og så kom de andre løvene og han hvilte haken mot treverket i baugen på skipet der det lå for anker, og det blåste en fralandsbris i kveldingen, og han la seg til å vente om det kom flere løver, og han var lykkelig.» (s. 63).
Etter den siste drømmen tar kampen en vending. Fra å ha holdt stø kurs nede i dypet begynner fisken å sprette over havflaten og å svømme i store sirkler. Sirkler som etter hvert blir mindre og mindre, slik at fiskeren til slutt kan avgjøre kampen.
Jeg vet selvfølgelig ikke hvordan Hemingway har tenkt, men jeg tror neppe noe er tilfeldig i denne boken.
Jeg stusset også på det, men har ikke noe svar. Det kan jo ha vært et jubileum eller en nyutgivelse som ligger bak.
Jeg leste engelsk, norsk og nynorsk utgave parallelt og likte gjendiktningen til Edvard Hoem best (nynorsk). Ellers finnes det en del skoleutgaver på engelsk med forklaringer til ord og uttrykk underveis og også noen bøker med hele teksten på både engelsk og norsk, som underletter lesingen. Biblioteket kan være behjelpelige med å finne den rette utgaven til deg.
Ja, visst dukker det opp «skurker». Det jeg så for meg da jeg skrev som jeg gjorde, var disse amerikanske filmene der én helt kjemper alene mot Skurken med stor S! Den gode mot den onde. Men her er de to hovedpersonene både helter og motstandere - nærmest på samme lag, om jeg kan uttrykke meg slik. Begge skildret med verdighet og respekt.
Om den gamle fiskeren Santiago høster ære – et godt spørsmål. Et spørsmål Hemingway lar stå åpent, slik jeg oppfatter det.
Utan å røpe for mykje for dei som ikkje har lest boka, så opplevde sikkert både eg og den gamle mannen at han møtte "ein skurk" ..eller fleire? Men, han fekk no ære?
Et viktig poeng, Hilda, den gamle fiskerens kamp kan nok overføres til livets mange og ulike kamper. «Vår» mann kjemper mot sult og fattigdom, og også for sin ære og yrkesstolthet. Hans pågangsmot, utholdenhet og styrke, hvordan han jobber med seg selv for ikke å gi opp – ting vi kjenner igjen uavhengig av hva kampen dreier seg om.
Tankevekkende er mannens respekt for sin motstander, fisken. Mannens annerkjennelse av motstanderens rett til å kjempe for sin sak, i dette tilfellet selve livet, motstanderens styrke, taktikk og verdighet.
Selv om dette er allmenngyldig, kan jeg ikke la være å tenke at det også er veldig amerikansk, to ensomme helter som kjemper mot hverandre, så å si «mann mot mann». Det som mangler er for å gjøre bildet komplett, er en «skurk».
Jeg tror Finn Carling sa noe sånt som at å skrive er å finne en historie til sine erfaringer. Uten at jeg kjenner Hemingways motivasjon for denne boken, virker det som et godt uttrykk i denne sammenhengen.
Er så enig, Lillevi! Å dele opp innhaldet vert nesten umulig.
Las dei siste sidene i dag, og kampen mellom mannen, havet og fisken vart like sterkt å lese om som forrige gong.
Både mannen og fisken kjempar for livet, for æra og for framtida...Mannen viser ein styrke som er heilt utruleg, han er så sta og målbevisst at det er heilt eksepsjonelt. Og det same er fisken i havet.
Ei god bok om venskap, liv og utfordringar - gav meg tankar om ein kamp som kanskje kan overførast til andre kampar menneske må gjennom i livet.