Bokelskere.no

Har nettopp kontakta biblioteket, og dei meinte dei skulle greie å skaffe den om nokre dagar. Så då må eg berre vente og sjå…

Bokelskere.no på sitt beste!
Takk for engasjementet til deg og andre.

Alle ære til deg gretemor!
Du og Kungliga biblioteket har kommet til samme resultat - de finner ikke spor av noen forfatter ved navn Curt Sandberg. Da må vel mysteriet sies å være løst?

Om din teori er riktig, gretemor, bekrefter den min første teori. Jeg har faktisk notert min slektnings navn og spørsmålet om pseudonym på disse arkene. Jeg ble litt satt ut (som det heter nå for tiden) av ditt svar, for diktende er følelsesladete.

Vedkommende kan godt ha lest Carl Sandburg (at han opprinnelig het Sandberg, styrker kanskje vår teori). Noe som også trakk i samme retning, var den varierende kvaliteten. Et dikt kunne åpne gripende godt, men holdt liksom ikke helt ut. Jeg kom i tvil om dette var skrevet av en profesjonell forfatter/dikter (selv om de også kan variere).

Nå avventer jeg Sveriges nasjonalbibliotek før jeg trekker en endelig konklusjon. Du hører fra meg. Enn så lenge, tusen takk!

Jeg håper været i Spania snur og du får noen varme, gode dager. Jeg vet jo ikke hvor lenge du skal være, men skjønner at det kan bli litt langsomt i dårlig vær. Alle gode ønsker!

Da "lider" vi av det samme :-) Jo vanskeligere å finne, jo mer pirres nysgjerrigheten. Morsomt og snilt at du hjelper meg. Båndopptaker-sporet tviler jeg på.

Jeg har sendt en epost til Kungliga Biblioteket, Sveriges Nasjonalbibliotek.

Tusen hjertelig takk for innsatsen, gretemor.
Jeg har i mellomtiden vært inne på et nettsted for den amerikanske poeten Carl Sandburg, av svensk avstamning. (TanteMamie lurte på om det kunne være en sammenblanding mellom disse to navnene; Sandburg er oversatt til svensk.) Her lå Carl Sandburgs hundre beste dikt på engelsk, men jeg fant ikke noen som lignet på de jeg har.

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har en «hemmelig» poet i slekten, som skrev under pseudonym. Papirene lå blant arvegods som har ligget på loftet i flere tiår. Det forvirrende er at jeg tviler på om vedkommende kunne skrive på svensk (jeg kjenner igjen håndskriften, så jeg vet hvem det er). Det er mange år for sent å spørre.

Mer sannsynlig er nok din hypotese, gretemor, at det ble skrevet ned etter en opplesning.
Kunne denne fagbokforfatteren Curt Sandberg ha hatt en poetisk åre? Skrevet dikt som ikke ligger på nettet. Er takknemlig om noen skulle dra kjensel på diktene.

Det dreier seg altså tre dikt som skal være skrevet av en Curt Sandberg (skrevet på svensk eller oversatt til svensk) og ett på norsk av en Bjørn Berg, jeg ønsker opplysninger om. Finner ingenting hverken om dikterne eller diktene.

Curt Sandberg:
- Straffet – et lengere dikt som begynner sånn: En gång dödat jag en mann / Helt visst var det én, men kanskje var det två / Jag minns inte klart / osv.
- Gryning – begynner slik: Genom mörkets nattliga värld / ljusa ensamma stjärnor / osv.
- Ekko – et kort dikt, begynner slik: Tornerna klinga sprött gjenom rymden / osv.

Bjørn Berg:
- Skyggen – Et tre står alltid i veien / for det som står bak det / osv.

Tusen takk for engasjementet! Ja, her på Bokelskere er det kunnskap, nysgjerrighet og sporhunder. Veldig flott.

Tusen takk x 2, Ava! Og til deg TanteMamie!
Ja, jeg har prøvd å google disse diktene, men får ingen treff. Har lurt på om Curt Sandberg kan være et pseudonym. Datoen er de samme på alle tre diktene, så jeg tror det er den datoen vedkommende har skrevet dem av, ikke den datoen diktet ble skrevet.
Dette er ingen stor sak, men jeg blir mer og mer nysgjerrig jo vanskeligere de er å finne.

Hele Bokelskere er jo en stor kunnskapsbase, derfor tenkte jeg dette var verdt et forsøk.

Hei- til deg og alle andre som kosar seg med ei god bok!
I vår del av landet har det storma ganske godt ei stund, men no ser det heldigvis ut til å gi seg.
Så då er det lettare å nyte Tabita av Iben Mondrup! Boka er god, sjølv om det er andre gongen eg les den. Skal diskutere i lesesirkel om ikkje så lenge. Ein god del å ta tak i der…

Når den er fullført, så ligg «Koke bjørn» klar - også den skal lesast for andre gong. Gler meg til å ta fatt på den også!
Ha ei retteleg god helg der du er! :)

Tusen takk for svaret, Tante Mamie.
På de arkene jeg har funnet, står det tydelig Curt Sandberg, men det kan selvfølgelig være en skrivefeil. Vet du om Sandburg skrev på svensk eller om han er oversatt til svensk?
Hvilken bok er det du har?
De tre aktuelle diktene heter: Straffet, Ekko og Gryning.

Jeg har kommet over noen svenske dikt (håndskrevne, løsrevne ark) signert Curt Sandberg, tidlig på 1970-tallet. Jeg har søkt etter denne personen uten å finne noe som helst.
Er det noen som kjenner til en svensk poet ved navn Curt Sandberg?

Det var også et norsk dikt av en Bjørn Berg fra samme tidsepoke. Jeg finner en illustratør ved dette navn, men ingenting om at han også skrev dikt.

Kan noen av dere hjelpe meg med opplysninger om disse to?

Doktor Glas begynner å tenke på sin mor når han leser i dødsannonsen at pastor Gregorius hadde en aldrende mor (25. august). «Hvem kunne ane at han hadde sin mor i live …»
Glas tenker videre, med varme og kjærlighet, på sin egen mor, og konkluderer med at det er godt hun er død. Kan det være at Glas er glad for at moren ikke får oppleve sønnen i den situasjonen han nå har satt seg i? At han er glad for å slippe å måtte forholde seg til moren i en situasjon da han har drept et menneske? Og attpåtil en moren beundrer.

Den 9. juli skriver doktor Glas i dagboken om morens død. «Men så ble hun syk og døde. Jeg merket da at han (faren) sørget mer over henne enn jeg var i stand til med mine femten år...» At han skulle drepe sin mor femten år gammel, virker lite sannsynlig.

Den 25. august skriver han om sin første (og eneste?) kjærlighet, for mange år siden «… da jeg var ung og ikke hadde drept noen.» Dette må være etter morens død.

Den 13. august skriver han om cyanidpillene som han en gang hadde gjort i stand «uten en tanke på noen andre enn meg selv...»

Doktorens sterke reaksjoner etter drapet kan også tyde på at dette ikke var lett for han, mer i retning av at dette var første gang han drepte.

Ergo, selv om dr. Glas skriver: «Hun døde for tidlig, min mor. Men det er godt at hun er død», har han neppe drept henne. Det kan være mange årsaker til at han er glad moren er borte. Jeg har ikke et klart bilde av det, men det var åpenbart turbulent i hjemmet. Jeg finner heller ingenting om den unge Glas faktisk ønsket moren død.

Bokelskeres lesesirkel - Se vår felleslesing og debatt, oktober - november 2021.

Om "Doktor Glas" kom det frem mange og interessante synspunkter. Anbefales!

Hei!
Har lyst til å delta i denne felleslesinga! Har sett litt på kva de har skrive om den forrige boka, det er nesten så eg får lyst til å lese den også!….
Når det gjeld forslag til Ev, har eg fundert litt, og fleire gode bøker kunne eg tenke meg å lese saman med lesesirkelen.
No enda eg med ei bok eg har lese før, men som kan lesast igjen og igjen, nemlig Med livet foran seg av Emile Ajar.
Det er ei bok med godt, engasjerande innhald, og som har vunne prisar…Ei av dei bøkene som har selt mest i Frankrike…..

Så morsomt! Håper du blir fornøyd. Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt.

En fin omtale av en meget god bok, Randi.

Jeg vil anbefale deg Remarques Tider som fulgte. Dette er en oppfølger til Intet nytt fra Vestfronten. Jeg syntes den er nesten enda bedre enn Vestfronten; den beskriver gripende godt hva krig gjør med mennesker, både de som kjemper ved fronten og de som kjemper på sitt vis hjemme. Til tross for det hjerteskjærende innholdet gir Remarques stille humor boken en varme.
Det tok femti år fra «Tider som fulgte» utkom i 1931 til den ble oversatt til norsk i 1982. Synd de måtte ødelegge originaltittelen, «Der Weg zurück» - en langt mer dekkende tittel etter mitt syn.

Disse tre bøkene henger sammen, vi møter de samme menneskene, i ulike tidsepoker. Bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre, men rekkefølgen er: «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater».

Remarques ble for øvrig innstilt til Nobels fredspris for «Intet nytt fra Vestfronten».
Jf. sitatet: Vi var atten og hadde begynt å elske livet og verden, og måtte skyte det i stykker.