En ny for meg både bok og forfatter, så denne noterer jeg ned til meg selv også :D Flott med tips.
Har gjort det no:-)
Vår!
Visst er jeg gal og full av fan! Men våren er så ung og ny, og det er farlig i en by å kjenne duft fra bjerk og gran.
Og over grå og triste tak er himlen underskjønn og blå med lette lyse skyer på som glir avsted i gylne flak.
Og drypp i drypp fra gammel sne så gaten skinner våt og ren og glinser speilblank i hver sten Å herregud for fryd å se!
Og trikkesang og søleskvett, og sol som rår og trær som gror, og luft som skinner høi og stor, og galmannsvær og himmelsprett!
Visst er det farlig i en by å være ung og full av fan. Men himlen tindrer lys og ny, og våren ler-og ALT går an!
Fra Inger Hagerups samlede dikt.
"Jeg hører jo saker og ting på byen." Øynene hans var aldri i ro,de vandret rundt som rastløse gnagere.
Alt fra ingenting til flere timer om dagen:).
Jeg er ikke i humør til å dele paraply med noen,tenkte han, helt til han sto ved utgangen av betongkassen og så at noen hadde dratt ut bunnproppen i himmelhavet så han ikke kunne se ti meter foran seg.
Utrolig gode poeng du kom med der, Siri. Sånn har jeg faktisk ikke tenkt på det men det skal jeg jammen meg gjøre fra nå av :)
Ja, den er fin!Jeg lo godt da jeg leste det!
Selv om vreden min akkurat nå var rettet mot Elsa,visste jeg godt at hun var EN av mange. Mange som visste hvordan han var. Mange som visste at han ikke kunne holde fingrene unna barn. Likevel hadde de i taushet sett ham gifte seg med en småbarnsmor og adoptere hennes barn.
Som jeg skulle sagt det selv!!
For første gang i livet var jeg helt alene i flere døgn. Jeg hadde sett jentefilm,gomlet lakris,sovet til klokken hundre og spist salat ute på balkongen.
Jeg stirret på helsesøsteren,mens hjertet buldret.Det er slik at når man har barn,sa hun,og hvis man har blitt utsatt for visse ting,sånn som du har vært,da kan man ikke ta vare på dem.Det er ikke fordi du ikke VIL,det er fordi du ikke KAN.
Onkelen min hadde astmaspray i den ene hånden og sigarett i den andre.Bena hans var tynne strenger, og magem var kjempestor. han suget på sigaretten,hostet og satte så astmasprayen for munnen og hev etter pusten.
Jeg løp ned trappen i full fart. Det kjentes som om jeg hadde vinger. Noen trodde på meg. Noen kunne se for seg at jeg kunne bli til noe.
..hun følte seg som en av de gamle vasene i det auksjonsfirmaet hun hadde jobbet for.En vase som hadde falt i gulvet og blitt knust,og deretter omhyggelig blitt limt sammen igjen.Selv om den på avstand så hel ut,ble alle sprekker smertelig tydelige når man kom nærmere.
Husene så fargerike,men strenge ut,og luften var så klar at fargene ropte høyt til ham,og han kjente seg utslitt og overveldet av alle de krappe hjørnene og de skarpe linjene i trepanelet.
Treadway var en av dem,en mann som ikke nøyde seg med å studere ord,men også gransket de ville skapningenes stier, nordlysets puls og stjernenes ferd over himmelen.
Eg pakkar ut pc-en mens eg i det fjerne høyrer den roande, tunge sovepusten til brørne mine. Det er natt,og det suser stilt frå trea og vatnet der ute og frå mitt eige hovud,etter alle glasa med kartongvin.
Ja,ikke sant! Jeg har tenkt samme tanken mange ganger! Jeg tror jeg fjernet noen stjerner før jeg skjønte hvordan det fungerte... Denne boken er "lavmælt",jeg finner roen av denne.