Bokelskere.no

Vi ønsker hverandre god helg
rett som det er
men fra nå ønsker je deg
gode hverdager
måtte mandagene kickstarte
et eventyr av ei uke
måtte små øyeblikk
kaste lykke over livet ditt

2 gram i leppa
200 gram i hver pupp
ikke et gram
tryggere i deg selv.

Når det er juni og julli
lyst hele tiden
kan det se ut som om
alle tripper rundt
i lette klær
sitter på strender
griller med venner
danser på konserter
mens solstrålene
varmer livet så mye
at det ikke går an
å ha det vanskelig

det er ikke sant.

Jeg har vokst fra den jeg var.

Med hver eneste januar
følger en ny
deilig start
men også mas om
nye liv nye mål
nye bedre
versjoner av deg selv
akkurat det
kan du kanskje
la ligge

Flere ganger om dagen
kan du stå rett fremfor
mennesker som bruker
sine siste krefter
på å holde seg oppreist.
Ikke velt dem.

Jeg har aldri vært så stille
som da jeg trengte
å snakke

Jeg har aldri løpt så fort
som da jeg trengte
å bli tatt igjen

Måtte dagene foran deg fylles av gleder
som gir deg hjertet ditt slik en ro
at selv den største stormen
vil møtes som et vindpust
i riktig retning

Det eneste stedet jeg vil: tilbake. Det eneste stedet jeg kan komme meg: framover.

Slik var det med fotografier fra fortiden. Menneskene som var avbildet, kunne ha nesten et uhyggelig nærvær. Det var som om en kom altfor nær mennesker som for lengst var døde når man møtte de innstendige blikkene.

Alexandra hadde på mange vis lært henne å leve -å følge vinden. Ikke alltid være så fornuftig Dersom man tenkte seg for mye om forsvant mulighetene, hevdet Alexandra. Det gjaldt å handle når inspirasjonen var der.

Svogeren er så pregløs at de automatiske dørene knapt åpner seg for ham på ICA.

De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.

Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.

Har du ikke høydeskrekk?
Jo. Jeg blir svimmel bare jeg ser på en globus.

Postkassen var full, så han. Et reklameblad hang halvveis flagrende ut av sprekken, som i et fluktforsøk.

En gullenke, kraftig nok til å ankre et mindre skip, gnistret rundt halsen.

Jo, sjef, sa Daniel. Men det er studiedag. Skal man ikke studere da? Jo da, jeg skal studere gymnastikk ved å se på dere når dere løper. Passiv idrett. Akkurat som passiv røyking, bare sunt.

Hendelser fra fortiden glir gradvis inn i glemselen og forsvinner, som speilingen av skyer i et stille vann. Samtidig er fortiden med oss i alt vi gjør, og lever videre i hver eneste gjenstand vi berører eller betrakter. Fortiden finnes i gatene vi går i, byggene vi bor i, og i værelsene hvor vi spiser, sover, jobber og elsker. Fortiden er med oss i tankene og ideene våre, i våre talemåter og gester, så innvevd i våre forestillinger om verden at den forblir usynlig.

Ubarbert, ringer i ørene, skinnarmbånd rundt håndleddene og en tatovering som bukter seg oppover halsen. Sitter så skrevende at man skulle tro han dyrket kaktus i skrittet.