Herbjørg, du er litt av ei dame. Har alltid elsket bøkene dine. Du skriver så ... sanselig ! Og denne biografien du har skrevet - er så utrolig fin. Takk for intenst og klokt følge gjennom denne boken. Jeg er dypt fascinert av ditt liv , dine tanker . Din trass og ditt mot og din sårbarhet . Jeg er utrolig glad i biografier , denne traff meg veldig . Alle disse øyeblikk - som hun forstørrer , utvider - og tar oss med inn i. Hennes vei til å bli et helt og fritt menneske . Ai ai, hun skriver så bra!!!! Og ja, boken ble lyttet ferdig på ferie ved det Liguriske hav.... nyt lesesommern!
Oj. Hvor skal jeg begynne? Først og fremst takke min datter for at hun ga meg denne til jul etter tips fra hennes venninne.
«Du er en dyktig medarbeider, Eleanor,» sa han. «Hvor lenge har du vært her nå- åtte år? « « Ni,» sa jeg. «Ni år, og du har aldri vært syk en eneste dag. Det kaller jeg ekte engasjement, skal jeg si deg. Det er ikke enkelt å finne nå for tiden.» «Det er ikke engasjement,» sa jeg. «Jeg har ganske enkelt et robust immunforsvar og ingen å reise på ferie med.» Mange av oss har sterke og uforglemmelige leseropplevelser om Elling. Her fant jeg hans kvinnelige alter ego - på sett og vis og mange måter. Sorgmunter blir den beskrevet som. Jeg vil heller kalle den «mørkmunter.» Hennes brutale opplevelser fra barndommen blir sakte rullet opp i løpet av romanen , mens vi følger hennes noe spesielle væremåte - i beste Elling-stil . Skildret med stor varme og kjærlighet! Nydelig sommerlektyre, anbefales !
SØSTERKLOKKENE av Lars Mytting. Ja, da har Søsterklokkene ringt for meg også. Fascinerende lesning ,ja. Men pageturner? Nei. Nå hørte jeg denne på lydbok da, veldig fint å høre Kai Remlov. Men for første gang på lenge hadde jeg problemer med å henge med og måtte gang på gang gå tilbake for å få med meg handlingen. Boka tok seg opp i siste halvdel. Og gamle dager og bondelivet i Norge slutter ALDRI å fascinere meg!
”Har du noen gang sett en sommerfugl når den bryter seg ut av puppen? Å, det er en forferdelig kamp. Det ser ut som en dødskamp. Kanskje det er det. Bare sommerfuglen kan vite det. Men én ting er sikkert- det er en utmattende kamp. Sommerfuglen må trenge gjennom skallet fra sitt gamle liv- denne tingen som en gang var sterk nok til å beskytte den fra andre insekter, fulger, firfirsler- alle slags farer. Og andre skumle ting også, som vind og regn- alle de tingene som kan ødelegge den siden den er så skjør. Men en vakker dag vet den at tiden er inne til å bryte ut av puppen. Den ønsker å bli noe nytt, forstår du, og for å bli det må den bryte gjennom skallet. ”
Italiensk feelgood! Perfekt historiefortelling for å la seg inspirere før Italia-turen om en knapp uke. En bortgjemt landsby i Toscana, der undrenes tid ikke er forbi. Radarparet Leo og Topo skaper sine iscenesettelser- til glede og forargelse. I beste Cinema Paradiso-stil. Lesverdig! Grande arte narrativa! Stor forellerkunst!
Noen bøker tar så lang til å komme gjennom! Slik ble det med denne. Merkelig, egentlig. Det er jo en veldig fin og varm fortelling, med humor, livsalvor underfundighet. Men jeg ble ikke helt fanget av den. Men jo, mye feel-good og begeistring for fine Brit Marie som endelig begynner på sitt eget liv i en alder av godt over 60. Nyskilt drar hun ut på bygda og får jobb på en ungdomsklubb. Som også spiller fotball. Og på det beste skriver Backman nært og inderlig om livet, rett og slett.
Det var et reflektert svar, Marit. Ser poenget ditt - og boken var vel faktisk litt god på den måten at den får leseren til å reflektere. (Når du nevner "vendepunkt" tror jeg faktisk det var litt vendepunkt i denne - det ligger kanskje i selve tittelen også - hovedpersonen begynner å reflektere over livet sitt med ordene "så mye hadde jeg" - altså alle mulighetene etc, og hva gjorde hun med det? Jo, hun kastet det bort på en måte......)
Var veldig skeptisk til denne i begynnelsen jeg også - men så begynte jeg å se noe viktig, underliggende - og leste den litt symbolsk i stedet. Da fikk jeg faktisk mye utav den. Jeg prøvde å konkludere litt rundt det i slutten av min omtale. Mer om denne i Reading Randi
Du verden – Dette var litt av en roman. Utrolig fengslende og velskrevet. Kriminalroman, historiefortelling, naturdokumentar og kjærlighetsroman i ett - Koke bjørn er en roman med mange aspekter - en beretning fra en historisk epoke i samers kår og kamp, om forkynnelse og motstanden mot dominans og undertrykking - en beretning om kampen mellom onde krefter og gode krefter i menneskets natur......kort sagt - en roman man ikke bør gå glipp av. Mer om denne i Reading Randi
Jevnt god, klassisk krim-underholdning dette. Og et pluss at vold og grusomheter ikke overskygger handling og tema - det er spenning nok likevel. Den er lest for mange år siden, fant noen kladd-notater på den, og la den i litteraturbloggen nå. Forfatteren har skrevet flere bra etter denne. Jeg likte denne godt, fant den troverdig også. Mer om denne i Reading Randi
Voksne mennesker av Marie Aubert var overraskende god. Snev av psykologisk thriller i denne. Den skaper "irritasjon" hos leseren og den engasjerer og er tankevekkende. Anbefales.
Mer om denne i Reading Randi
Takk for det ......ja, det er en meget "følsom" og høyst eksistensiell roman.
Romantikk og spenning - og litt historie og kultur også, og kanskje en liten porsjon feminisme. Jeg har i hvert fall lest denne til ende. Mer om den i Reading Randi
William Wisting har mange trofaste følgere. "Behagelig" krim-litteratur uten for mye vold. Det innerste rommet er den 13.boken i serien. Det er ett år siden jeg leste den, men nå er bok 14 om Wisting nettopp kommet, så jeg tenkte at det var på tide å omtale denne. Spennende nok, og ikke kjedelig. Mer om denne i Reading Randi
En viktig og lærerik roman som jeg håper mange vil lese - og ikke minst så er den en vakker roman. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg - Mer om denne i Reading Randi
Spenning og underholdning - men også litt samfunnskritikk. Denne likte jeg veldig godt. Litt grotesk, men ikke mer enn jeg tålte. Mer om denne i Reading Randi
Fint å lese om jordmoren Marta Kristine - Edvard Hoem har levendegjort sin tippoldemor i denne slektsromanen - og sannelig, hun er en kvinneskikkelse man bare må bøye seg i beundring for. Anbefaler denne gode lese-opplevelsen. Og stemningen blir spesielt god når man lytter denne med forfatteren selv som innleser.
Mer om denne i Reading Randi
Litt av et storverk. Spennende når vi er så nært i tid - som de foregående bind er også denne lang, lang - men faktisk aldri kjedelig. Temaene er så mange, at det er vanskelig å gi denne en rettferdig omtale. Jeg har gjort et lite forsøk i Reading Randi
Er på slutten av denne nå - overraskende god synes jeg. Kjent tema kanskje - men velskrevet og intens.