Bokelskere.no

Boka er fra 1983 og handler om Michael K som vandrer med sin mor for å følge henne til den delen av Sør Afrika hvor hun ble født. Hun dør på veien, og Michael blir for første gang overlatt til seg selv. Det er borgerkrig i landet, handlingen er lagt til -70/-80 tallet.

Michael K er et menneske som man ikke legger merke til. Han er en enkel sjel, han ses på som en som ikke passer inn, en idiot. Selv vil han ikke være til bry, han ønsker ikke kontakt med andre mennsker. Han vil leve i verdighet og dyrke jorda. Hvilke odds har han for å klare det i et land i krig? Det er kaos overalt hvor han vandrer og omverdnen preges av hat. Michael K er en fredlig mann. Boka handler om hvordan menneskets åndelige side lever uavhengig av den politiske og sosiale realismen. Men til slutt vil det kollidere, vil det ikke? Kan Michael K leve et liv som han ønsker, uten å være til bry for noen, eller vil samfunnet til slutt finne ham, forklare ham? Boka handler om hvilke historier vi forteller om oss selv, og ikke minst hva slags historier andre kler våre liv med.

Jeg har skrevet mer her: http://knirk.no/2011/09/life-times-of-michael-k-j-m-coetzee/

Jeg synes den var hakket for tilfeldig, og veldig rar. Ikke Hagerups sin beste, men heller ikke dårlig.

Denne synes jeg var gørr kjedelig. Ikke noe nytt under sola, alle tipsene finner du i ukeblader. Dessuten tror jeg ikke på forfatteren. Jeg tror hun har konstruert det hele for å lage en bestselger. Så jeg er ikke positiv! Se gjerne mer her: http://knirk.no/2011/10/oppdatering/

Nei, denne synes jeg var for rip-off av Rowling og Lewis. Lite original og jeg kjedet meg. Men 11 åringen min likte den godt!

Han skriver godt; et vart og overraskende sart bilde av en ung gutt, Bentz. Som med mange andre norske debutanter synes jeg at Leirvik bruker for mange ord på å skulle bevise at han kan skrive. Dette gjør at jeg kjeder meg når jeg egentlig ikke burde ha gjort det. Et repetativt og for ‘flinkt’ språk ødelegger for innholdet.

Jeg trodde jeg skulle lese en uskyldig ungdomsbok, og ble tatt på senga av hvor uhyggelig og pulserende jævlig den er. Jeg har ikke lest Rosenløw Eeg før, og jeg må si han skriver svært godt. Det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av en bok, og det er lenge siden ….. veeeeldig lenge siden… jeg har følt uhyggen krype nedover ryggen når jeg leser. Da jeg var ferdig med boka var jeg skjelven. Ikke oppbyggelig ungdomslitteratur akkurat, men helt innafor. Paranoid, psykologisk thriller. Heldigvis synes jeg løsningen var litt søkt og rotete, så da ble det litt lettere å bære uhyggen.

Jeg har skrevet om den her: http://knirk.no/2011/09/alt-annet-enn-pensum-harald-rosenlow-eeg/

Jeg liker boka godt. Glaser Munch har et kompakt språk med mye punch og klare bilder. Forholdet mellom de to venninnene er godt beskrevet. Det er enkle dialoger og ikke komplisert, men likevel akkurat så komplisert som venninneforhold er. Det ligger en del under overflaten som forteller at dette ikke er et dypt vennskap som skal vare livet ut. Akkurat som en jobbferie i London når man er 19 år. Det er noe med å seinere se tilbake på de sommerene, er de ikke egentlig de mest magiske sommerne i livet?, og se hvor mye som egentlig var banebrytende og viktig for den man seinere ble. Det er noe stort, men samtidig noe kjapt og skarpt i kantene. Vet ikke om jeg klarer å være tydelig på dette, men poenget er at jeg synes forfatteren klarer å få fram denne dobbeltheten godt. Hva som kjennetegner de årene der – de er kanskje ikke så ofte beskrevet i litteraturen? – de årene hvor man er voksen, men helt ytterst på springbrettet, fjærlett, alt er så intenst og på en måte så overflatisk, men likevel så ekstremt viktig. Alt man har samlet opp som peker framover, men som spriker. Noe sånt.

Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/09/nodinngang-charlotte-glaser-munch/

I dag har jeg blogget om den her:

http://knirk.no/2011/08/arven-kathrine-webb-og-mine-synspunkter-pa-den-nye-dameromanen/

Diskuterer samtidig begrepet "Den nye dameromanen" som jeg ikke er så begeistret for.

"Det er faktsik en fordel å ikke lese det man skal selge."

?? Hva mener du med det? Interessant. Jeg er veldig glad i subjektive vurdereringer fra de ansatte i bokhandelen. Oppdatere meg på nyheter klarer jeg sjøl, men leseropplevelser er alltid spennende å høre om.

Ingenting! Har jeg inntrykk av. Akkurat nå søker de etter deltidsjobb i bokhandleren der jeg bor. Du skal være ryddig og samarbeidsvillig, men interessert i bøker? Det står det ikke et ord om. Og det merkes.

Herregud, dette ble sikkelig furteinnlegg, men jeg er opptatt av at bokhandlere er fagpersoner. Og jeg får kløe hver gang jeg er i disse små bokhandlerbutikkene hvor de ansatte ikke leser. Grrrrr......

Jeg var ikke like begeistret. Synes den er helt grei, men har likt andre ting av Jung Tjønn mye bedre. Jeg sleit med at han velger å skrive historien som en fiksjon; den er ikke selvbiografisk. Men så er den jo det. Eller? Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/08/kinamann/

Jeg likte den ganske godt. Boka er lettlest og underholdende. Det jeg liker best med Moen Rustens stil er hennes stadige perspektivskifter og tidvis gode språk. Det gir assosiasjoner til engelske landsbyserier hvor presten sykler forbi kona i vinduet som rusler ut til katten i bakgården som hopper over til naboen som sysler med noe i kjelleren som snakker i mobilen til dattera osv. Det liker jeg.

Det er noen fine karakterer i boka, men Rustens valg om å håndtere over 20 hovedpersoner i løpet av 250 sider, gjør at det blir veldig overflatisk. Og det er synd. Litt for mange personer, litt for mange mord og tidvis litt for dårlig psykologisk feeling. Jeg har skrevet mer om boka her:

http://knirk.no/2011/08/se-min-kjole-solveig-moen-rusten/

lese Monica Isakstuens diktsamling (2011, flamme forlag) var en stor opplevelse. Helt overraskende traff hvert ord meg i magen, og det var en intensitet mellom diktene og meg selv som virket nesten ute av proporsjoner. Maken har jeg sjeldent opplevd. Anbefales!

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/08/alltid-nyheter-monica-isakstuen-2/

Interessant det der med at det er Sverige, og ikke Norge. Kunne ikke tilsvarende ha skjedd her? Jeg har diskutert det med ulike folk og fått ulike svar. Jeg likte boka og har skrevet om den her: http://knirk.no/2011/08/yarden-kristian-lundberg-2/

Jeg synes nettopp portrettet av Caroline løfter denne boka over andre bøker i samme sjanger. Jeg ble svært positivt overrasket og synes boka er knallgod.

Tja, jeg er ikke helt ovebevist. Synes den var passe kjedelig og litt for svarthvit. Kanskje fordi jeg ikke jobber i akademia. Kanskje fordi jeg har en annen form for humor enn Helene Uri. Kanskje fordi jeg blir litt svett av kvinnefellesskap som finner samholdet i manneforakt. Uansett - ikke helt overbevist, selv om den absolutt har noen kvaliteter (f.eks. er karakterene godt utviklet). Jeg har skrevet om boka her:

http://knirk.wordpress.com/2011/06/30/kjerringer-helene-uri/

Meget meget bra novellesamling. Morsom, samtidig som den har noe å komme med. Veldig lettlest og kan anbefales til alle.

Dette skal bli en av sommerens bestselger sies det. Jeg er fan av Kate Morton, så veien var kort til anskaffelse av Lucinda Rileys bok. 600 sider ble påbegynt en lørdag kveld. Søndag morgen har jeg kommet langt. Mannen min spør hva boka handler om. Jeg begynner å fortelle – og jo mer jeg sier jo mer problemer får jeg. Det høres unektelig ut som en skikkelig dårlig dameroman. Skal Lorden ta over slottet hjemme eller velge kjærligheten til den søte thaipiken han møtte på en sydhavsøy under krigen? Kan en ung kvinne komme over tapet av sin sønn og mann, og velge kjærligheten til en mann som tilfeldigvis viser seg å være en … ja…en engelsk Lord han også. Hva skjer når den forsmådde kone finner de hemmelige kjærlighetsbrevene? Og gartneren som sverger…. nei, jeg skal ikke røpe mere av handlingen. Hjemme hos oss endte hvertfall gjenfortellingen med en latterkule, og etter hvert som jeg leste boka fikk mannen min stadige dramatiske rapporter. Mandag kveld leste jeg siste side og må ærlig innrømme at det var en eventyrlig reise og en skikkelig pageturner, så får man ta handlingen og de tidvis syltynne karakterskildringene som de er.

http://knirk.wordpress.com/2011/06/24/orkideens-hemmelighet-lucinda-riley/