Spennende, men ikke ei selvstendig bok: for å få noe utbytte av den, må man ha lest den forrige boka i serien; og det er mange tråder som fortsat henger løst i slutten slik at man må lese videre i neste bok. Joda, kommer til å lese neste også (X måter å dø på) med håp om at flere av historiene avsluttes.
Som den Roy Jacobsen fan jeg er, gledet jeg meg virkelig til denne boka. Men etter ca. 50 sider ble den for meg litt for spesiell og kanskje mest interessant for spesielt interesserte, biologer og denslags. Så, dessverre, jeg avbrøt.
....unnskyld er et så betydningsfullt og innholdsrikt ord at man ved hjelp av bare dette ene ordet kunne bygget mange hus og mange broer som var så mektige at de ville spenne over hele verdensdeler og klare å stå imot de største stormer.
Når jeg setter 4 istedet for 5+ på denne, er det fordi den er for mye av en midt-sats: du må (i alle fall bør!) ha lest den første , Hengte hunder, for å skjønne hva som foregår, og fodi du må lese den neste for å finne ut hva som skjer videre. Så i seg selv riktig spennende, og jeg skal kaste meg over bok 3 i serien innen kort tid.
Jeg trenger deres hjelp! Jeg kjøper ofte bøker til mine nieser til jul. Hun eldste på 14 sier at det ikke er vits, fordi hun leser så sjeldent. Jeg har lovet henne at jeg skal klare å finne en bok hun liker. Kom med tips.
Hun liker tv-serier som gossip girl og riverdale. Hun er ikke fan av fantasy eller sci-fi. Helst litt spenning, men ikke for skummelt. Jeg tror hun foretrekker å lese på norsk. Den siste boken hun leste som hun likte, var "kyss meg da, sa Ella". Det er nok et par år siden.
Hjelp meg å vise henne at bøker er fint, når man bare finner den riktige...
Det handlar om livet på bygda, om dei nære ting og om nære relasjonar. Om dagane som kom og dagane som gjekk. Om fødsel og død. Om kjærleik og lengsel. Om familie, barn og foreldre.
Dette er er ei kjempefin novellesamling som anbefalast på det varmaste.
Historiane er allmenngyldige og lesaren kan lett kjenna att både personar, kjensler og hendingar. Det sorgmuntre er som alltid til stades og det er (som vanleg frå denne forfattaren) hyppige referansar til rockemusikken og til pinsebevegelsen.
Eg hadde Søsterklokkene liggjande på nattbordet i mange veker, og det må seiast; dette er glimrande litteratur om du har søvnproblem. Eit par sider av denne og du sloknar - for det er så kjedeleg. Fyrst mot slutten er det endeleg noko som skjer, men då er det for seint.
Eg likte å lesa dei små glimta av kvardagsliv, kvinneliv og slit og strev frå 1800-talets bygde-Noreg. Men elles? Nei. Eg tykkjer stilen og stemninga er kunstig, eg likar ikkje det svulstige språket, eg meiner alle gjentakingane er slitsame og eg likar ikkje det "magiske", det overnaturlege og overjordiske. For når kyrkjeklokkene etter kvart liksom lever sitt eige liv trur eg ikkje lenger på historia.
Vi har migrert til nytt datasenter med nye servere!
Vi har hatt uventet nedetid på grunn av dette, og beklager ventetid.
Det har kommet inn flere varsler om at samtaletråder her i forumet inneholder upassende innlegg.
Noen av trådene handler om religion og politikk, og kanskje ikke uventet blir temperaturen høyere enn vanlig.
Jeg vil benytte anledningen til å minne om at bokelskere.no skal være et åpent og vennlig nettsted.
"Om bøker"-forumet skal ha fokus på bøker.
"Om litt av hvert"-forumet skal ha stor takhøyde.
Håpet for alle diskusjonene er at de blir ført med generøsitet, velvilje og respekt.
Interessant?? Joda, dersom ein tykkjer at konspirasjonsteoriar, strålingshysteri og vrangforestillingar er interessant.
For å få eit meir nyansert blikk på dette temaet anbefalar eg Gunnar Tjomlid sin blogg og hans glimrande og stadig like aktuelle bok Placebodefekten.
Jeg har ikke ord for hvor dårlig jeg synes denne boken er. Jeg er utslitt og drittlei av Arnau, og den edle, unge, ydmyke og fattige mannen, som til tross for voldsom motgang, blir en respektert borger og som gir sine vasaller fri. Som handler stikk i strid med sedvane, med sitt sinnelag 2000-tallet, med idéer om humanisme og likestilling. Usannsynlig og patetisk. Anbefales ikke. Virkelig ikke.
Dystopisk klassiker og mesterverk. Dessverre er dagens verden nærmere bokas verden enn da den kom ut første gang.
Bokelskere.no bruker bokbasen.no som hovedkilde for bokdata.
Vi har lenge hatt Amazon som alternativ kilde for bokdata.
Amazon har tilbudt bokdata til utviklere i bytte mot "kjøpeknapper" for å drive salg til Amazon.
Vi har hatt kjøpeknapper som fører til Amazon ved siden av bøkene der vi har brukt dem som kilde.
Nå har Amazon endret vilkårene for databruk, og krever nå en viss omsetningssum per databaseoppslag.
Kjøpeknappene våre som fører til Amazon har ikke drevet nok salg til dem, og vi har nå mistet tilgangen til bokdata derfra.
Det hadde vært fantastisk med et alternativ til Amazon som datakilde for utenlandske boktitler.
Hvis noen har tips her, tas de imot med glede.
Ideelt sett trenger vi da tilgang til et API med bokdata av god kvalitet, samt omslagsbilder.
SSL-sertifikatet vårt trengte fornying - nå er det fornyet! Takk for at du sa fra! :-)
Jeg likte denne bedre enn den første boken. Men jeg kan ikke huske at det var så snevert med den allmene moralen i slutten av 1950-årene. Jeg giftet meg i 1958, og mener det var friere på den tiden selv om vi hadde støv på hjernen og var så absolutt hjemmefruer som måtte ha huset strøkent når mannen kom sliten hjem fra kontoret. Men moralen i boka hører nok, etter min mening, mer hjemme i mine foreldres generasjon. Ellers gleder jeg meg til siste bok i trilogien. Saabye-Christensen har et lett og godt språk som gjør bøkene hans til pageturnere.
Ein rå, mørk, hardtslåande og hjerteskjerande realistisk kriminalroman. Det vert veksla mellom nøktern informasjon, svart humor, detaljerte observasjonar, actionfylte scener og skildringar av grov vald. Det er ei bok som kallar på mange ulike kjensler.
Clinch er rett og slett ei av dei beste bøkene eg har lest i år - og enno betre; dette er fyrste del av ein trilogi. Eg ser fram til neste møte med Harry Kvist.
Jeg har likt andre bøker av Jio, men denne var en skuffelse. Synes ikke treer er for stengt.
Plukket opp Stallo av Stefan Spjut forleden. Veldig spennene og skummel! Glad jeg ikke er på hytta i skogen og leser denne.
Rød mann/Sort mann er ei forteljing basert på verkelege hendingar og personar. Det er av den type bok som vert verande i kroppen og i tankane lenge etter avslutta lesing. Her får ein vita mykje om kroppsvæsker, om stank og skitt, om overgrep og vald, om død og fordervelse. Alt det ulekre og triste er ubehageleg å lesa om, men på ein tankevekkjande måte.
Kim Leine skriv med ein råskap, eit engasjement og ei innleving på ein måte som få andre forfattarar gjer. Skildringane av menneske og miljø er levande og nære. Trass i boka sitt omfang - 600 sider - vart eg aldri lei. Om noko skal pirkast på, er det at dei religiøse og filosofiske betraktningane vert litt langtekkelege enkelte gonger. Eg har også litt "problem" med Aappaluttoq som svevar overalt og dukkar opp både her og der, men eg tykkjer likevel ikkje at dette forteljargrepet forringar leseopplevinga mi.
Boka handlar om så mangt, på mange ulike plan. Om liv og død, om kjærleik og truskap, om offer og frelse, om religiøs fanatisme, om rasisme, om galskap og om menneska sine (manglande) evner til å tilpassa seg. Boka er svært folkerik og perspektivrik. Ein får vita korleis dei som befann seg på ulike stader og livssituasjonar såg på korleis tilværet var. Synsvinklane skifter ofte, også innan same kapittel og same side. Ein skal difor vera ganske vaken og konsentrert medan ein les.
Rød mann/Sort mann er ei lærerik, velfortalt, gripande, dyster og fengande historie - som stinkar. For meg vart det ei praktfull leseoppleving. Anbefalast på det sterkaste.
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.