Det regnar og er mørkt mesteparten av tida. Og handlinga er så mørk som det går an å tenke seg, medan det som finst av lys er av det fiktive slaget. Fin og god språkføring gjer boka lettlese sjølv om ondskapen tyt ut av boksidene.
Poesi eller kortprosa. Noe mangler for at det skal bli en stor leseopplevelse. Noen irriterende detaljer, som den om ei øy langt nord i Norge der det bor noen mennesker.
Lettlest og grei underholdning fra Stockholm under krigen. Har ansatser til å bli mer enn det sluttproduktet som foreligger - potensialet som ligger i personene blir ikke fullt ut utnyttet.
Diktsamlingene fra og med den første, Ting og tings skygger fra 1980, til og med Forholdninger fra 2001, er lettleste, med konkrete dikt i et lettfattelig språk. Den siste samlinga, Stavkirkedikt fra 2010, oppfatter jeg som ganske andeledes. Utgangspunktet er kankjse konkret, alle stavkirkene han har besøkt, men diktene framstår for meg som mer abstrakte og mindre forståelige. For eksempel i det aller første diktet: "Det lot sprekke en knute jernsvart til byggult mellom den og og det stoplen og hjørnet//Stedet er hvor som/helst graset går videre". Uansett: Jo Eggen er en poet som det er vel verdt å lese, og det er rart at jeg ikke har kommet meg til å lese noe av ham før nå, 44 år etter debuten.
To noveller om hvor ille det er i Irland.
Storslagent! En politisk engasjert roman om første verdenskrig, der krigshissere på alle sider fortjenstfullt blir usympatisk framstilt. Råttenskapen i aristokratiet i England, Tyskland og Russland blir levende skildret og stilt opp mot de som kjemper for arbeiderklassen, sosialisme og demokratiske rettigheter. Follett får på engasjert vis fram krigens meningsløshet, og viser samtidig hvordan nettopp krigen banet veien for nye krefter (på godt og ondt).
svein om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:
15:14, 23. september 2024
Oppskrytt oppvekstroman om usympatisk jeg-person.
Kanskje den beste Adler-Olsen-boka til nå.
Kanskje feigt, men denne ble for destruktiv for meg. Leste de første 50 sidene, og fikk vondere og vondere i magen. Dette unnet jeg ikke meg selv. Litt dumt, for jeg har lest mye av forfatteren før, og er svært begeistret. Graverens datter var jo også fra et håpløst miljø, men ikke så svart!
Dette er en ode til all verdens båtflyktninger. Utrolig rørende.
Ei bok å leve med ei stund. Ikke forhaste seg. Bruke lang tid. I år er det 100 år siden den kom ut, i 1924, og i år har jeg lest den.
Frå før fødselen til etter døden. Mest om døden, eller etter døden. Lite om livet imellom. Lettlese, men ikkje det heilt store.
Flott roman om Stockholm anno 1793. Først og fremst en sterk sosial skildring om livet og nøden blant fattigfolk. Så er det også en dyster kriminalhistorie som holdes spennende fram mot bokas siste sider.
Fryktet en kvalitetsdupp når Lee Child trakk inn lilebroren Andrew som medforfatter, men denne bok a holder samme bra spenningsnivå som de foregående.
Lang novelle eller kort roman om (den potensielle) rikdommens forbannelse. Sterk kost.
En rørende beskrivelse av et menneske som ser livet sitt i reprise, på godt og vondt. Minner mye om handlingen i Morgon og kveld av Jon Fosse.
Sørstatsfolk som fortsatt hedrer sine "helter" fra borgerkrigen, og gremmes over at de tapte. En svart sheriff med fortid i FBI som prøver å være ærlig og rettferdig i motsetning til sine forgjengere i embetet. Og mordsaker. Grei nok tidtrøyte. Selv om jeg er enig i det politiske prosjektet Cosby fremmer, blir det ikke engasjerende nok og heller ikke spennende nok.
harry Hole går på tomgang. OK, boka er lettlest, og det er en viss spenning. Men nå er det på tide at Hole pensjoneres.
Kanskje litt lang, men jeg koste meg med oppnøstingen av en mørk krok av internett.
Engasjert og drivende spenning.
Sist sett
