Bokelskere.no

Dette er ikke et direkte svar på de spørsmålene du reiser, Randi, men noen refleksjoner rundt begrepet identitet. Hva vil det si å være norsk, hvem er norsk? Offisielt og objektivt sett er du norsk hvis du har norsk statsborgerskap. Men din opplevelse av hvem du er, hva du føler deg som, er en annen sak. Det handler om din subjektive opplevelse av identitet. To av mine barn er født i Trøndelag og bodde der i sin barndom. Deres far er trønder. En av dem flyttet tilbake permanent, en for å studere. En regner seg som trønder, en som østlending.

Du stiller spørsmålet, Randi, er det de andre innfødte eller majoritetssamfunnet som definerer om man er innfødt/indianer. Mitt syn er at det er ingen av dem, hver enkelt må finne sin identitet. I USA finnes det tydeligvis et system der personer kan bli registrert i ulike stammeregistre. Dene er registrert i cheyenne- og arapaostammene og er pr. definisjon indiansk. Men føler han seg som en cheyenneindianer? Hva er hans opplevelse av tilhørighet og identitet? Jeg oppfatter at Dene, som mange bokens øvrige personer, strever med dette.

På samme måte har vi i Norge et sameregister. Er du registret der, er du same. Men jeg mener også å ha hørt fra autorativt samisk hold at føler du deg som same, så er du same.

Begrepet identitet har altså to forskjellige betydninger, den offisielle/objektive betydningen og den personlige/subjektive.

Trer et mønster frem? Gir Tommy Orange menneskene av cheyenneavstamning, innfødte og halvblods en stemme, lar dem fortelle sin historie – i førsteperson. Mens de andre fortelles det om i tredjeperson, som for eksempel Bill i del 2.

Men hva med Dene Oxendene, den unge filmskaperen? Om han opplyser forfatteren at han er født og oppvokst i Oakland og registrert i cheyenne- og arapaostammene – og omtaler han i tredje person.

En fin observasjon, Kjell.

Ja visst, "Forelskelsene" har jeg jo allerede på ønskelisten, koblet bare ikke navnene. Den vil bli fremskyndet. Tusen takk!

Jeg har lest prologen og del 1

Prologen gir oss bakgrunnen for det som kommer, brutalt og uten omsvøp. Den innledes med et sitat av Bertolt Brecht, et sitat som gir håp. I mørke tider vil det bli sunget også om mørke tider. Det lille ordet også forteller meg at det i mørke tider vil bli sunget også om noe annet, nemlig om lyse tider.

Del 1 med overskriften «Bli» innledes med et sitat av Javier Marías (et navn jeg måtte søke opp, enda han er blant Spanias mest kjente forfattere). Sitatet, som jeg måtte lese flere ganger, tolker jeg rommer en higen etter å finne sin identitet. Det er det jeg oppfatter som fellesnevneren for personene vi møter, Tony, Dene, Opal Viola og Edwin. De dras mellom ulike kulturer, strever med å finne ut hvem de er, og hvem de vil bli. De er underveis.

Et eksempel fra Edwin Blacks historie belyser deres dilemma:

Hvis kunsten ikke er basert på tradisjoner, hvordan kan den da være
innfødt? Og hvis den sitter fast i tradisjonene, i fortiden, hvordan
kan den da være relevant for andre innfødte i dag, hvordan kan den
være moderne? Å lykkes med å skape musikk som ligger nær tradisjonene,
mens samtidig har tilstrekkelig distanse til at den lyder moderne, er
et lite mirakel … (s. 93)

Jeg synes Tommy Orange gir en svært god, levende og troverdig, beskrivelse av sine personer. På ganske få sider kommer vi under huden på dem, får kjenne deres dilemmaer, strev og tanker omkring sin egen situasjon. Og ikke minst livskraft og håp i en livssituasjon som kan synes dyster og håpløs.

Tusen takk for en informativ og interessant artikkel, Laila!

Jeg laget en lenke til den, så er den lettere å finne.

Vi hadde en tilsvarende problemstilling oppe da vi leste Harper Lees Drep ikke en sangfugl tidligere i år. Da gjaldt det bruken av ordet «neger». Mens Drep ikke en sangfugl ble skrevet i 1960, er Powwow en ny bok, skrevet i 2018. I en tid ha bevisstheten om denne typen ord er høy.

Interessant å høre hva du og andre finner ut om forfatterens valg av «indianer». Vil boken gi oss svar?

Det gjør du rett i! Så fint med en lokal bokhandel, her har jeg bare to av de store kjedene.

He, he, litt slumsete formulert av meg, hans malerier selvfølgelig, ikke mannen.
Takk for tipset, skal kikke innom å se om den fortsatt finnes.

Denne boken fikk jeg virkelig lyst på. Christian Skredsvig lærte jeg å kjenne som barn, dog overflatisk. Interessant å få et dypere innblikk i kunstnerens liv og verker. Tusen takk for informasjonen, Harald.

Jeg gleder meg til denne boken! Biblioteket mitt, som fortsatt er stengt, har en slags take-away-ordning, og jeg har prøvd å bestille den der. Ellers ser jeg at Haugen bok har den til nedsatt pris.

Mitt forslag er Alle dagers ende av den tyske forfatteren og dramatikeren Jenny Erpenbeck.

Boken har fått gode omtaler hos oss og i Aftenposten. Jeg ble spesielt fascinert av anmeldelsens overskrift «Kunsten å fange et århundre». Også de originale grepene forfatteren har tatt i bruk for å fortelle sin historie vekker min interesse.

Et sjansespill – ja det har du rett i!
Skal «Åndenes hus» få hvile i fred som et eventyr av en bok? Eller skal jeg/vi ta sjansen og risikere at hele eventyret fordufter, hadde nær sagt, som en ånd i en fillehaug?

Jeg leser sjelden krim, men nå har John Le Carré’s En fri agent fanget min interesse. Språket er en ren nytelse, så elegant, handlingen medrivende og personene levende og troverdige. Le Carrré kan sitt fag til fingerspissene!

Jeg leser sjelden krim, men nå har John Le Carré’s En fri agent fanget min interesse. Språket er en ren nytelse, så elegant, handlingen medrivende. Passer utmerket nå når det er så mye som stjeler oppmerksomheten.

Jeg har merket samme tendens som deg og kan ikke gi noe godt svar. De første årene jeg var med her, hadde vi mange og lange diskusjoner om bøker og forfattere. Etter hvert som medlemstallet økte, og også nettstedet ble lagt om, endret Bokelskere.no karakter. For å sette det på spissen, vi er blitt et sted der vi registrer bøkene våre, og kommer med noen uttalelser om dem. Og enkelte meningsutvekslinger. Denne tendensen setter sitt preg også på lesesirkelen.
Det er vel en smakssak hva folk ønsker dette nettstedet skal være.

Jeg håper du finner noe av interesse i lesesirkelen, Laila og blir med videre.

Det kan være mange årsaker til at det har vært liten aktivitet i lesesirkelen i disse tider. Ut fra de få innleggene som har kommet, får jeg inntrykk av at jeg ikke har gått glipp av så mye ved å stå over denne runden. Nå er jo ikke leseperioden omme, men har dere noen kommentarer på Kjærstads roman «Berge»?

Takk for svaret - koselig å mimre litt over disse bøkene. Skal ta med "Barna på Lilleøya" på hytta og lese for de minste barnebarna, når bare de blir litt større :-)
De største har nok passert dette stadiet, selv om de synes det er veldig koselig at jeg leser barnebøker høyt foran utepeisen i sommerkveldene.

Så googlet jeg Gyldendals gode pikebøker - og fant at jeg har laget også denne listen!
Disse bøkene har lært mange av oss å bli glad i litteratur.

Men Bobsey-barna falt aldri helt i smak hos meg ...

Så morsomt og koselig! Ja, nå ser jeg at jeg har lagt inn «Dimsie på skolen igjen» og «Dimsie griper inn». Men disse ligger bare i min boksamling; jeg får dem ikke opp når jeg søker i Bokelskere.no’s database. Dette er et problem når man legger inn bøker her. Jeg har i hvert fall ikke funnet noen måte å gjøre det på, slik at de bøkene jeg legger inn, blir tilgjengelige for alle.

Min store heltinne var Frøken detektiv, Nancy Drew. Jeg kunne ikke få nok av henne! Senere slukte en av mine døtre bøkene om henne.

Hvilke er de to første i GGP-serien? Er det «Dimsie på pensjonatskole»? Jeg har fortsatt en del GGP-bøker, et par av Aimée Sommerfelts Trulte-bøker – og så klassikeren «Barna på lilleøya».

Fint å tenke på hva disse tidlige leseopplevelsene gjorde med oss.

Ellers så laget jeg for en tid siden listen Mine første bokskatter.

Jan Kjærstad er en forfatter jeg aldri har greid å få noe forhold til. Jeg hadde likevel tenkt å gå løs på denne, men ikke kjøpe den. Og siden bibliotekene nå er stengt, ja da melder jeg pass denne runden. Beklager - og lykke til til dere andre.

Kjærlighet i koleraens tid :-))