Bokelskere.no

Det er det beste: Å være i hendene på en god forfatter. En klok forfatter. Leste Netherland i desember, mens snøen falt her i Stavanger. Jeg setter i været de to tomlene jeg har for denne romanen.

Enig med deg, er også skeptisk til novellesamlinger, og denne gikk på tomgang, men innimellom var nesten utrolig bra, særlig den frekke humoren. Det jeg likte best var at hun observerer så presist med glitrende dialoger, brutt opp av helt motsatte tanker. Særlig den første novellen om middelaldrende Arne og den halvparten så gamle kjæresten hans, jeg lo mye og syntes det var treffende, ikke klisjéfylt som slike historier gjerne blir. Ville egentlig bare at forfatteren skulle ha bygd ut den historien til en roman, at boka skulle fortsatt med samme personer. Beskrivelsene av umulige (men vanlige) venninneforhold var også fulltreffere. Men de surrealistiske greiene likte jeg ikke i det hele tatt, der kjedet jeg meg og skumleste bare.

Ser du har My Life as a Man på listen over favorittbøker. Tenkte den skulle bli den neste Rothboka for meg.

Jeg skjønner ingenting av hvorfor jeg ikke har lest Roth før, men det som er bra med det er at jeg har massevis å glede meg til.

Nemesis forteller om et helt vanlig usedvanlig menneske. Anbefales!

Det er ingen grunn til å gjøre noe annet enn å klappe, høyt, i hendene, og gratulere Heivoll, først med en glimrende roman, deretter med Brageprisen. Jeg hadde problemer med å legge denne boka fra meg, så godt var det at jeg lå syk noen dager i forrige uke og kunne pøse innpå med ingefær-te mens jeg brant ned, og steg opp, med litteraturen. Skål, Gautemann!

Veldig bra bok, og overraskende morsom. Setter latteren litt i halsen når jeg leser at Fjellanger siden barndommen har vært vant til å bruke denne strategien, «den feite klovnen» som han sier. Boka bør leses av tjukke som tynne, du føler virkelig med ham og håper han skal lykkes. Det verste er slutten, når det viser seg at selvforakten ikke nødvendigvis forsvinner med kiloene… Kommer det også en ny forakt til: Forakten for dem som fortsatt er tjukke? Hm.

Velskrevet bok, men deprimerende. Liker refleksjonene, men temperaturen gjør meg i tvil, kan et forhold oppleves så gledesløst, halvhjertet? Ville noen gått gjennom ei sånn papirmølle for noe så lunkent?

Får følelsen av at forfatter gjør jeg-personen enklere enn seg selv, og det tror jeg er en feil, folk er aldri enklere enn deg, de lever bare etter en annen og like komplisert logikk. Og at hun skulle ha reflektert så lite, gledet seg så lite under sønnens oppvekst, liksom bare levd i en grøt av hverdager, er det sannsynlig? Barn har sterk evne til å få fram følelser i voksne rundt seg, jeg synes også dette forholdet virker for friksjonsfritt, eller hun for bevisstløs.

Vigdis Hjorth skriver alltid godt, men jeg synes langt fra dette er hennes beste.

Ikke spesielt bra- strengt tatt. Konseptet - å ta utgangspunkt i sangene man bare elsket som tenåring og ung voksen for å fortelle om den samme tiden - som er bra, burde vært utnyttet langt bedre.

har akkurat begynt, har lest meg inn i den spanske borgerkrigen. Herregud så godt han skriver. For en fortelling og for en forteller. Det litterære nivået til en styrmann født i 1905 overgår det meste om ikke alt av de seinere krigshistorikernes skrifter. Roy Jacobsens Bratteli biografi er det eneste jeg kan tenke meg som er like godt skrevet som det jeg har lest til nå.

Dette var en veldig tankevekkende "fortelling". Hadde forventet at den skulle være strengere mot de svenske kommunistene (med Jan Myhrdal i spissen) som var Pol Pots gjester i 1978, men forfatteren evner å sette det inn i en sammenheng som ikke gjør bildet fullstendig svart-hvitt. Det er forøvrig holdningen hans til alle de parallelle historiene han fremstiller - og det er en fantastisk måte å nærme seg dette stoffet på.

Samtidig er den lettlest, tankefull, engasjerende og vakker - med andre ord langt mer enn man kan forvente seg av en bok i "dokumentarsjangeren".

Gled deg! Selv setter jeg igang med nok en Franzen bok på sengekanten i kveld.

Strålende når bøker står til forventningene ikke sant?

Gled deg Rose Marie! Jeg har ikke lest noe av ham før og det gikk helt fint...men skal definitivt igang med resten av forfatterskapet nå :) Ergo kan jeg enda ikke si hvilken som er best desverre.

Det er deilig å lese noe som føles som nytelse Trond! Den fikk meg til å tenke litt på klassetilhørigheten min dog - ser at enkelte mener det er en bok om middelklassen for middelklassen. På den ene siden kan jeg se at den handler om klasse, på den andre føler jeg at enkelte av de eksistensielle problemstillingene som stilles ikke er så klasseavhengige.

Rett og slett utrolig bra. Nok snakka.