Bokelskere.no

Hvis du liker britisk og vil lære deg flere ord, les denne og utvid ditt vokabular. Forfatteren byr på "Shenanigans" og "Balderdash" osv. En fest.

Flere burde lese Flannery O'Connor! Selv om denne boka ikke er det beste jeg har lest av henne - min favoritt vil alltid være The Violent Bear it Away - er det umiskjennelig henne. Litt mørkt og dystert, men samtidig alltid med en ironisk humor som gjør det helt spesielt.

Dette er en roman som ikke har klisjeer, og selv om den er en anelse forutsigbar - klarer Oates å lokke leseren inn. Dette er en mesterverk av en roman for unge lesere, og ga meg håp når jeg var 16 år og redd alle gutter som så på meg mer enn tre sekunder.

Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.

Ser at de som har skrevet om denne boka her inne ikke har lest den ferdig.

Det er ikke lett-tygd materie, men jeg opplever likevel at den gir belønning for strevet. Språket er til samme tid poetisk og konsist, Jelinek klarer å fange noen stemninger det er sjelden man finner så bra beskrevet.

Underveis fikk jeg dog en følelse av at hun fikk Nobelprisen fordi man ikke rakk å gi den til Thomas Bernard. Teksten hennes minner litt i formen, selv om sikkert enkelte kjønnsteoretiske leser vil mene den er mer kvinnelig. Kroppen er ekstremt mye mer tilstede i Pianolærerinnen enn i noen Bernards bøker.

Fantastisk bok - og jeg kan ikke vente til å lese mer av ham.

En søt bok om livets harde realiteter. God lesning.

For å være helt ærlig: Den dårligste Dostojevskij-boka jeg har lest. Morsomt som en kuriositet, siden det er ungdomstekster vi snakker om. Men blir altfor klissete.

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

Rett og slett en perle! Rørende, humoristisk og vakker. Anbefales på det varmeste.

Les. Den. Les hele serien. NUH!

Leste boken ferdig på 7 timer. Hvis du ikke liker dine egne følelser, ikke les denne med mindre du takler å gråte når boken er nesten ferdig.

Hadde aldri lest denne boka om jeg visste hvordan den sluttet. Grrr. Starten var kjedelig og klisjéartet, midten var pageturner, spennende og feelgood… og så snudde det på en helt idiotisk måte rett før slutten! Vil anbefale alle å lese de første 380 sidene - og så stoppe! Boka burde sluttet der.

I likhet med Tore Renberg vil jeg anbefale oversettelsen fra 2002 (om man da ikke er språkmektig nok til å lese den på tysk) - oversettelsen fra 35 er forkortet med omtrent 200 sider og mangler til og med enkelte sentrale karakterer.

Den dårligste boka jeg har lest av Skårderud. Den faller igjennom på mye, men kanskje mest at forfatteren avslører seg selv som en dårlig leser og en til tider ganske selvhøytidelig skribent. Dårlig tenkt og ganske lettbent.