Monica Carlsen som svar til Lillevi :
13:46, 17. november 2020* Diskusjon: Monica Carlsen om Det kan jeg ikke si roman av Øivind Hånes av Øivind Hånes
Bare hyggelig, Lillevi. Vi har jo «snakket om» bøkene til Håenes tidligere. Har du fått lest Pirolene i Benidorm, og hva synes du i så fall om den?
Denne Philip Houm skriver i sitt Bjørnstjerne-portrett 1982,
"En mann forut for vår tid" - i semifinalen
(7. Det svære bruddet) -
og gir seg selv god plass som 'Kirkerefseren' som følte seg
nødt til å gå utenfor sin fagkrets i et 15 års studium:
"Han (Houm selv) måtte gå løs på den Norske Kirke for
fortielser og forfalskninger den.. stadig gjør seg skyldig i.
Bare noen av de aller groveste. Det klarte seg lenge.
[dertil] måtte han introdusere og forsvare en kristendoms-
form som langsomt har vunnet terreng ute i verden, men som i
vårt tjære fedreland var og er så godt som ukjent.
Til og med de "liberale" norske teologene nevner den bare
glimtvis og i flyvende fart. Og dessverre: Humanetikerne
vet ikke at den eksisterer, og vil nødig vite det.
Jeg ville - i harmbesjelet legmanns-beskjedenhet - skjenke
opplysning og opplysning og atter opplysning. (..)
Når ikke forskerne vil, får legmennene tre til.
Under arbeidets gang gikk det gledelige faktum opp for meg at
jeg til og med hjemme i rare gamle Norge, har forbundsfeller -
selv om de befinner seg i skremmende høye luftlag:"
(cit. Houm s.111 >
og Houm lister samfunnsengasjerte sjeler som kan ha forstått
enda bedre enn Houm selv hadde: "raljerende kirkerefsere" etc.
som skulle ha avslørt formodentlig samme lærd-trassige
tilsløring av rykende bevis som 'kirke-lojale' forskere må ha
sett, erkjent og spadd jord over, beskyldes det:
H.Wergeland, A.Garborg, H.Ibsen, Alex Kielland, og Bjørnson
må alle ha samme livssyn og tro, siden de alle har hatt sine
innvendinger mot et litt ex-cathedra selvsentrert presteverk.
Enda disse alle flyr i større høyder enn Houm, må de være helt
sikre vitner om de samme "fortielser og forfalskninger" på det
groveste plan, som ingen av Kirkeverkets menn kan ha ære av å
ha satt seg på i Embetets navn og ærend.
Slik taler legmanns-beskjedenheten, når den er 'harmbesjelet'!
Men legfolkelige Dagen-redaktør Arthur Berg hadde alt (1966)
forsøkt å bremse på Houms freidige arrestasjoner av 'uredelighet'
i skriftet 'Contra Houm' -- før Houms 15-års forskningsrapport
tilegnet protesthelten Bjørnstjerne, som visste aller best.
Red.Berg forsvarer det 'uforvansket' troende legfolk i friheten
til å slippe å bli reddet ut av den grove undertrykkelsen disse
knapt hadde hørt at de egentlig levde under.
Men Berg kjente også godt til det myndige, argumentføre, analyse-
kapable legfolket. De kunne slippe til i Dagen-spaltene, på dager
da trassetrolla hans ikke hadde kunnet dominere over desken.
Noen av sistnevnte kan ha vært, med Houm, overbevist om at deres
høyst ærlige overbevisning gjorde det rett å jukse litt - som
i siste dagers valgtellinger? Eller de kan ha vært redelige troll,
uten å ha nådd Houms ohemule inspirasjonshøyder.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Contra Houm av Arthur Berg
22:54, 15. november 2020* Ingen har det som favoritt.
Store deler av boken bygger da også på den forutsetning
at folk ikke altfor fritt gir seg til å tenke og vurdere
ganske på egen hånd.
Det får være grenser: Vil man være kultivert, eller vil
man ikke?
"Ingen av de menn som - i og utenfor Menighetsfakultetet -
leder bokstavtilbedelsen i Norge, er betydelige personlig-
heter", skriver Houm blant annet.
At denne vurdering bygger på noe særlig kjennskap til dem
som spesielt skal rammes og såres, tviler jeg høylydt og
innstendig på. At den derimot er gal, er jeg sikker på.
Houm har med den påstanden forsøkt å uskadeliggjøre
personer som - navnløsheten til tross . er lette å kjenne
igjen. Disse personer er ham neppe underlegne hverken i
karakter eller intelligens. Hvilket Houm burde ha skjønt.
Det er i virkeligheten en smule ruinerende for troen på
hans vurderingsevne at han ikke har begrepet det.
Jeg tror ikke man skal gå for lett hen over denne siden
av saken. Den holdning til visse motstandere som her kommer
til orde, gjennomstrømmer hele boken. ..
Når man er kultivert og velutdannet, kaller og skjeller man
naturligvis ikke.
I stedet "kultiverer" man ordvalget og oppnår derved en
kolossal effekt ...
/
Hvis Houms utgangspunkt er riktig, blir jo hans slutninger
også ganske tolerable. Men sitt utgangspunkt har han overhode
ikke drøftet. Det har han bare lært.
Og aldri har noen av våre forfedre pugget sin Pontoppidan
med større tillit til hans lære, enn Houm har pugget sine
forutsetninger.
Det til tross for at han selvsagt har hatt kjennskap til at
det fins andre forutsetninger som gir et helt annet resultat.
Men dem gjør ha ikke engang oppmerksom på.
Her oppfører han seg på samme måte som han i andre sammen-
henger beskylder prestene i Norge for å gjøre.
Han later som om han ikke vet, det som ingen kan unngå å vite.
Nemlig at hvis det foreligger en guddommelig åpenbaring,
da er det svindel å kalle den for en senere konstruert
"menighetsteologi". -
Houm går altså ut fra at det fins sannheter og budskap i
evangelietekstene. Men over denne sannhet ligger menighets-
teologien som et Majas slør.
Å avmytologisere vil si å løfte dette sløret av.
Bokstavtrellenes store ubehjelpelighet viser seg ved at de
tar sløret for å være saken.
Prosedyren skal nå i alle tilfelle ha vært denne:
( . . . )
18
En skikkelig teolog skal altså begynne med urmenighetens
konklusjoner og kort og godt erklære dem for å være mer
eller mindre vellykket teologi.
Sanne er de i hvert fall ikke.
Naturligvis vet alle teologer at det fins slike teologiske
teorier. Men de regner jo også, hvis de er tilregnelige, med
at teorier ikke er det samme som sikrede kunnskaper.
Og så vet de vel også en ting til, som Houm ikke synes å vite,
nemlig at disse teorier skaper uhyre store vanskeligheter.
Ikke bare for troen, men også for hjernen.
For eksempel er det jo betydelig vanskelig å få Houms
teorier til å passe realitetene.
Menighetsteologien må jo ha vokst med årene. Hva kommer det
så av at evangeliene, som er forholdsvis sene skrifter, er
atskillig mindre teologisk preget enn den yngre brevlitteratur?
Det kan ikke forklares ved å vise til evangelienes biografiske
form. For teorien går nettopp ut på at det biografiske spiller
en underordnet rolle i forhold til menighetsteologien.
Likevel får man et rent umiddelbart inntrykk av at evangeliene
virker 'av-teologisert' i forhold til brevlitteraturen.
[ fulltekst >
se også om 'En mann forut for sin tid' >
Marianne Augusta om Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken:
21:08, 15. november 2020*
[Har man først begynt er det umulig å slutte med å lese Sæterbakken]
[ Slettet bruker ] som svar til Ingrid :
17:21, 15. november 2020 Diskusjon: Ingrid siterer Tritonus en skjærgårdsfortelling av Kjell Westö av Kjell Westö
"Think of that"? -
Westøe regnes vel som ok gangbar - men som tobente primater
flest, kanskje noe upresis når det gjelder å tenke
( det leveres jo som ferdig gjort for de fleste? )
det må være litt lettvint når forfatter attesterer at
"Han tenkte på alle de fine grensene som løp gjennom
tilværelsen og skilte mellom godt og ondt .."
Tenk på i tanken å skjelne 'alle' nyanser av kanelbrunt..
"han" måtte være god i malerkunst om han klarte å skjelne
5..6 nyanser, en enklere oppgave after all.
Så hvor mange fine grenser i eksistens/ tilværelse er det
Westøe-pensum å kunne liste opp?
Og straks han tenker litt videre, må det byttes verb:
om livets kjerne qva "entropi og kaos", må det "føles",
som mange tror er presis synonym for "tenke"..
Distingvendum est, som Holbergs logikkstudent kjente til.
Resten av bevissthetsstrømmen består nok av føling, som
likevel må "krampaktig tilrettelegges" og velså likevel
ikke kan 'forstås av mennesket'.. pga saklig dybde?
At eksistensen skal være idel entropi og kaos, har nok en
status av 'tankeretning', massivt overforkynt i 100+ år.
Den saklige dybden kan minne om hoppende insekter som har
lært at en glasskive utgjør grensen for all erkjennbar
hoppefrihet, så de respekterer det sosiale forbudet lenge
etter at skiven er fjernet.
Sålangt er det kanskje ikke for dypt å kunne forstå?
[ Slettet bruker ] som svar til Tine Sundal :
16:29, 15. november 2020 Diskusjon: Tine Sundal om Spøk av Domenico Starnone av Domenico Starnone
Omslagsbildet er vel sånn ganske autentisk etter innholdet?
Marianne Augusta siterer Catching the Big Fish av David Lynch
22:36, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
“Desire for an idea is like bait. When you're fishing, you have to have patience. You bait your hook, and then you wait.The desire is the bait that pulls those fish in—those ideas. The beautiful thing is that when you catch one fish that you love, even if it's a little fish—a fragment of an idea—that fish will draw in other fish, and they'll hook onto it. Then you're on your way. Soon there are more and more and more fragments, and the whole thing emerges. But it starts with desire.”
Marianne Augusta siterer Catching the Big Fish av David Lynch
22:36, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
“Ideas are like fish. If you want to catch little fish, you can stay in the shallow water. But if you want to catch the big fish, you’ve got to go deeper. Down deep, the fish are more powerful and more pure.They’re huge and abstract. And they’re very beautiful.”
[ Slettet bruker ] som svar til Kirsten Lund :
15:20, 13. november 2020 Diskusjon: Vitaminer & mineraler
hvilket vil si at de prøver å gjøre jobben sin, evt. trass
i innbitt akademi-stolt motstand.
Ville det ikke vært en fordel om hele den medisinske og
helseforvaltende Bransje hadde gjort kompetent bruk av
'fakta og opplysninger'?
Selén ja, hva hadde folket senest notert seg om det? jo,
det var en overtro som satt i legenes mest plagsomt hyster-
algiske repeterende klagebøtter, miskjente og avviste for
sine ufaglig funderte plager de plaget helsesektoren med.
Selen måtte være overtro, da det angivelig var til viktig
hjelp for de amalgam-syke, forgiftet av tannfyllinger
samt av 'sykelig anklagelyst' mot hele den strikompetente
tannlegebransjen, som hadde hatt 100 års rett til å gift-
behandle folket. (det har de visst ennå rett til i mye av
USA)
Pasienter er nifst ydmyke og tålmodige, som titelen
forplikter til. Ikke mye trøkk og pådriv i dem til å føre
rettighetskamp mot så fagmyndig motvind. Helsevesener
blir nok stadig opplært i avvisende forakt for kundene,
må ikke Vesener være rustet til å forsvare seg mot 'slike'
som kanskje er 'bare psykiske' i buntevis?
Om bare tv-opplyserne kunne youtubere inn litt heldigere
holdninger i egne fagmiljøer? Gjerne bevæpnet med fakta.
Det kom så mye skummelt med moderniseringen av Stat og
offentlighet etter Hitler-krigen, som hadde aktualisert
forakten for Undermennesket, forvaltningsobjektet, pasienten.
De Ledende skulle ikke være vanlige mennesker, men derfor
ta Ledelsen, vikariere for Skjebnebestemmelsen - før noen
hadde møtt et DNA, knapt nok et retrovirus: Overhøyheten
var vitriolisk virulent nok, og er blitt sittende.
Den odontologiske Overmyndighet er igjen i krigsberedskap,
mot slikt ærekrenkende kjetteri som at folk kan rammes av
alvorlig sykdom fra Rotfylte tenner.
Munnhule ble tidlig administrativt isolert fra helsefag-
administrasjonen: 'Pene Tenner' var prydelighet for rikfolk
og ikke noen sak for Helsereformikken. Isolasjonen førte
naturlig med seg at det var Ingens sak å se etter helhetlige
virkninger fra trygt isolert munnhule. Og slik er det idag.
Men hver fylte tannrot fylles etter hvert av et mikro Wuhan
med utøylelig nesten-isolert utvikling av ny-ekstreme
smittestoffer, som siver sakte ut i omløp for å finne seg
organer å korrodere. Om skrikvonde fotnegler eller venøse
leggsår kan komme fra tennene, virker ikke alltid lysende?
Bare kjettere som forholder seg saklig til fakta, kan gå
videre. Noen få ærlige tannleger står under stadige
krusifektoriske angrep fra 'sine' fagledende mafiaverk..
(i Norge teller de kanskje snaut 0.5 ærlige)
En fylt tannrot er en likdel, slike blir alltid straks
betryggende fjernet -- unntatt fra en munn.
Men vitamindoktor Flytlie > regner seg ikke seriøst igang
med diagnoserunde på en lidende pasient, før så suspekte
smittekilder som rotfylte tenner er fjernet -
'Pasienten i høy(risiko)setet', intro bøker av Kulacz
som kan høres filmatisk her -> - ennå ikke bortsanitert.
eller i kortutgave -> (mindre pers.vitnesbyrd)
forts. i neste..
Monica Carlsen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
14:08, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Man må akseptere at det finnes andre versjoner av ens eget liv enn den en selv går rundt og holder for å være den rette.
Monica Carlsen siterer Det kan jeg ikke si av Øivind Hånes
14:07, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Nordvesten står tung, kald og herskesyk inn fra Nordsjøen denne februarkvelden. Dersom vindstyrken overstiger et visst nivå, begynner landskapet å gynge, synge, deklamere at det er til.
Romanens hovedperson er den tidligere konsertpianisten, nå tapethandleren, Jens Ole Jansen som har flyttet fra hjembyen Hamburg til den lille landsbyen Bagband i Øst-Friesland.
I persongalleriet finner vi også spennende, for meg tidligere ukjente kunstnere, som den østerrikske skuespilleren Josef Kainz og den nederlandske performancekunstneren Bas Jan Ader.
Romanen har en fantastisk komposisjon, og jeg opplever at den først og fremst handler om sorg, savn og en stor lidenskap for musikk. Det kan jeg ikke si er rørende vakker, og som vanlig skriver forfatteren med en helt spesiell rytme, flyt og språklig originalitet. Jeg har lest og satt stor pris på alle forfatterens romaner, noveller og diktsamlinger, men denne er etter min mening utvilsomt hans aller sterkeste til nå. Kanskje ikke så rart, for å tillegg til å være skjønnlitterær forfatter (og medforfatter til en rekke kjente bøker om mat og drikke), er Hånes også musiker, plateprodusent og komponist, og kjærligheten til musikken skinner tydelig igjennom.
For de som måtte være interessert, lenker jeg til BOKFROKOST med forfatteren og hans redaktør Morten Moi i Gyldendal:
Det kan jeg ikke si gikk rett inn i den forholdsvis eksklusive favoritt-bokhylla med en sterk og soleklar sekser.
Monica Carlsen som svar til gretemor :
13:34, 13. november 2020 Diskusjon: Noen linjer fra boken din:
THE SKY THE day we shot the boy was clear and blue.
Fra Ryan, Donal's A Slanting of the Sun: Stories
Monica Carlsen siterer A Slanting of the Sun av Donal Ryan (side 143)
13:31, 13. november 2020 Ingen har det som favoritt.
A woman I work with says all the time that she is afraid of her life. I laughed when I first heard this. Afraid of your life? You should be more afraid of your death, I said
[ Slettet bruker ] siterer Frimureri av Sverre Dag Mogstad
19:15, 11. november 2020* Ingen har det som favoritt.
..Den nye arkitektens embetskors blir gitt ham etter at det tre
ganger er dyppet i vannet og berørt med
korset med Baffomet-figuren,
og holdt opp i luften av Ordensmesteren som sier:
Korset er vårt forbunds innerste hemmelighet,
Ordets segl, sverdet som gir seier i kampen,
lyset som opplyser mørket.
Derfor skal du som Ordførende Arkitekt alltid bære det
til påminnelse om at bare det er ditt våpen ved hvilket
du som korsets tjener kan kjempe for lyset og beseire mørket.
Korset blir så hengt om hans hals, og Ordensmesteren hvisker ham
stille gradens ord og løsen.
Deretter tar Ordensmesteren Tempelmester-aktene og gir dem
til arkitekten og sier:
Du er verdig til å ta imot boken og bryte dens segl,
fordi deg er gitt nøkkelen som kan låse opp hva som er skjult,
og lukke det som ikke skal være åpenbart.
For Herren har satt foran deg en åpen dør ved nådens tegn,
ved hvilket vi alle eier løfte . . .
[ fra fulltekst >
/ / / Cave serpentam: / / /
Mange av Mogstads (og mine) lesere mangler formodentlig bakgrunn
til å fatte dybden i disse vemmelige blasfemiske ritualene,
her XI:2-gradens innsettelsesritual -
hvor 'arkitekten' påklebes titler og 'kraft' tydelig plagiert etter
Bibelen, som derimot gjør klart at disse kun og alene tilhører Gud
den Høyeste. Ja, 'Arkitekt'er typ. Skaper-titel hos frilureriet.
En lang lang rekke innvielser og ritualer, der tendensene er
beslektet helt fra "Inntatt læresvenn", nyfisket 'fra gata'..
Mogstad sammendrar bildet av de flekkete tradisjonskildene
fra side 244, knapt noen saliggjørende blanding?
Men en rekke karrieretrapp-bevisste sjeler har tygget seg gjennom
mye av disse sceneshow, i mer eller langt mindre glødende interesse,
som i norsk skoleverk ellers --
typisk i håp om lettere adgang til forgylte jobber,
i media, presse og kulturliv.
"Også en rekke prester", og deres lærere.
K. H. siterer Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord (side 25)
13:31, 11. november 2020 3 har det som favoritt.
Jeg er barnet
til en selvmorderske
Strålen som skal kaste kunst
over tragedien
For tenk at galskapen kan etterlate seg
noe mildt og velgjørende
Jeg er nåden
Jeg sørger og fortviler
med ynde
med mykt hår duvende nedover skuldrene
Så ikke vanviddet
skal ta meg også
Så ingen skal se meg i gata
med flagrende hår på en vindstille dag
Jeg har og gode opplevelser både fra kjøp og salg. Jeg har funnet noen bøker som ikke har vært i salg i ordinære butikker, samt også fått solgt unna et par bøker. Men en skal være god optimist om en tenker bookis.com som en løsning for raskt å bli kvitt uønskede bøker i bokhylla.
Marianne Augusta siterer Delprøve i språklige ferdigheter av Alejandro Zambra (side 16)
02:53, 11. november 2020 Ingen har det som favoritt.
Hvilket ord skal ut?
- BESKYTTE
a) dekke
b) omfavne
c) glorifsere
d) bevokte
e) overvåke
Fascinerende! Annerledes, morsomt - og lærerikt med en vri.
Honnør til oversetteren!
Marianne Augusta som svar til Lillevi :
02:02, 10. november 2020 Diskusjon: Marianne Augusta om Om kunsten å lese og skrive av Olof Lagercrantz av Olof Lagercrantz
Det er vanskelig å ikke bli glad i denne boken. Noen bøker blir venner :)
Fint sitat du har valgt.
Sist sett
