Bokelskere.no

Har lest litt færre bøker i år enn i fjor, men det har likevel blitt 138. Av dem ga jeg seks stykker terningkast 6 og to av dem fikk plass på den forholdsvis eksklusive favoritt-listen, nemlig La Storia av Elsa Morante (norsk tittel Historien), og Trust av Hernan Diaz. Det ble dessuten mange femmere, så ja, jeg er fornøyd. Planen for neste år (som den har vært det i flere år nå) er å få ned antall bøker på skal lese-listen. Vanskelig, for det kommer jo så mange nye, spennende hele tiden …

På Kindlen skal jeg lese litt videre i Bye Bye Blondie av Virginie Despentes, som jeg virkelig liker, og begynne på Spadework for a Palace av László Krasznahorkai. Den er veldig kort, bare 96 sider, så regner med å få tid til en ny novelle i samlingen Liberation Day av George Saunders også.

Har nettopp begynt på lydboken Leave the world behind av Rumaan Alam (norsk tittel Legg verden bak deg).

Ønsker alle god helg og et fredelig, godt nytt år!

JAG VÄNTAR…..

Jag väntar vid min stockeld medan timmarna skrida,
medan stjärnorna vandra och nätterna gå.
Jag väntar på en kvinna från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

Jag tänkt mig en vandrande snöhöljd blomma,
och drömde om ett skälvande, gäckande skratt,
jag trodde jag såg den mest älskade komma
genom skogen, över hedarna en snötung natt.

Glatt ville jag min drömda på händerna bära
genom snåren dit bort där min koja står,
och höja ett jublande rop mot den kära:
Välkommen du, som väntats i ensamma år!

Jag väntar vid min mila medan timmarna lida
medan skogarna sjunga och skyarna gå.
Jag väntar på en vandrerska från färdvägar vida -
den käraste, den käraste med ögon blå.

— Dan Andersson 1888-1920

Henter fra Dan Andersson - i utvalg ved Alf Cranner, Den Norske Bokklubben 1976

Som jeg skrev i helgetråden forrige uke, har jeg lest om igjen Det tomme toget av Øivind Hånes, etter at jeg leste den i rykk og napp mens jeg lå rett ut i influensa i november. Og det er jeg glad jeg gjorde. Ble ferdig i går, og den selvbiografiske romanen er helt fantastisk! Gikk fra å gi den en femmer sist til en soleklar sekser nå :-)

Blir nok ikke så mye lesing de første dagene, men regner med å få lest litt i romjulen. På Kindlen har jeg Bye Bye Blondie av av Virginie Despentes (hun med Vernon Subutex) og My Friends av Emmanuel Bove, to svært forskjellige bøker, men begge veldig gode foreløpig.

Jeg leser også Dickens i julen og er nesten ferdig med lydboken Oliver Twist. Neste lydbok ut tror jeg blir den nye til Jennifer Egan, The Candy House.

Ønsker dere alle en god og fredelig jul!

Må alltid ha litt Charles Dickens i desember, og i år hører jeg Oliver Twist som lydbok.

Denne helgen skal jeg lese Det tomme toget av Øivind Hånes om igjen. Den er blitt mottatt med ovasjoner av anmelderne. Leste den i rykk og napp på Kindlen da den kom ut i midten av november mens jeg lå rett ut i influensa. Øivind er en god venn, og nå har han sendt meg den innbundne utgaven av romanen, så jeg skal kose meg med den, uten forstyrrende hodepine og feberrier :-)

Kanskje blir det tid til en ny novelle i samlingen Liberation Day av George Saunders også. Han skriver strålende denne gangen også, synes jeg.

Ønsker alle en fin førjulshelg!

Denne helgen hører jeg Juloratoriet på lydbok, og det er Göran Tunström selv som leser. På øret har jeg også Stella Maris av Cormac McCarthy, den andre boken av den åttini år gamle forfatteren denne høsten. Leste den første, The Passenger, i november, og den var knakende god.

På Kindlen har jeg My Friends av Emmanuel Bove. Har tidligere lest hans fantastiske Henri Duchemin and His Shadows, og denne virker også lovende.

Og så håper jeg å få tid til en novelle i Liberation Day, den nyeste samlingen til en av yndligsforfatterene mine, George Saunders, som jeg er omtrent halvveis . Leser mange gode bøker om dagen, med andre ord.

Riktig god helg, alle sammen!

Har ikke blitt så mye lesing her heller.
Holder fortsatt på med de samme bøkene som forrige helg, pluss at jeg på øret har Spring av David Szalay. Har tidigere lest tre bøker av forfatteren, og likte to av dem veldig godt.
Når jeg blir ferdig med den, har jeg omsider tenkt å høre Juloratoriet som lydbok på originalspråket, innlest av forfatteren.

Riktig god helg!

Gav opp etter 180 sider med en selvmedlidenhet som bare synes å eskalere for hver eneste side. Fortellingen har ingen progresjon, og jeg har 0 sympati med hovedpersonen ( og ja, jeg har prøvd i det lengste…). Jeg kjøpte boken på loppemarked, og skjønner godt hvorfor den havnet der. Skulle gjerne donert boken til neste loppemarked, men har ikke samvittighet til å sløse bort andre folks tid på dette makkverket. Den går i peisen.

Jeg synes tiden bare går fortere og fortere jo eldre jeg blir :-)

Holder som vanlig på med flere bøker, men denne helgen leser jeg to av yndlingsforfatterene mine. Den nye romanen til den ungarske forfatteren László Krasznahorkai, som har fått tittelen A Mountain to the North, a Lake to the South, Paths to the West, a River to the East. Og en ny novellesamling av George Saunders, Liberation Day.

På øret har jeg A Place of Greater Safety av Hilary Mantel om tre menn som var sentrale under den franske revolusjonen, Danton, Roberspierre og Demoulins.

God helg!

Carver er suveren!

YOUTH CALLS TO AGE

You too have seen the sun a bird of fire
Stepping on clouds across the golden sky,
Have known man’s envy and his weak desire,
Have loved and lost.
You, who are old, have loved and lost as I
All that is beautiful but born to die,
Have traced your patterns in the hastening frost.
And you have walked upon the hills at night,
And bared your head beneath the living sky,
When it was noon have walked into the light,
Knowing such joy as I.
Though there are years between us, they are naught;
Youth calls to age across the tired years:
«What have you found,» he cries, « what have you sought?»
«What you have found,» age answers through his tears,
«What you have sought.»

-Dylan Thomas, 1914-1953

Diktet er hentet fra The Poems of Dylan Thomas, New Directionns Publishing Corporation, 1971.

Jeg er ikke med i lesesirkelen, men tror sannelig du er inne på noe, Harald, når du skriver at hovedpersonen i Blikktrommen er en selverklært upålitelig forteller. Sakser fra snl.no:

Blikktrommen inneholder også elementer av den pikareske romanen, skjelmeromanen, blant annet gjennom framstillingen av hovedpersonen som en omreisende outsider, som lever på kanten av samfunnet og som dermed – direkte og indirekte – også kritiserer det. Romanen er fortalt ut fra perspektivet til Oskar Matzerath, som jeg-forteller, men som tidvis likevel omtaler seg selv i tredje person, – han er en upålitelig forteller, noe som er et kjennetegn ved skjelmeromanen. Han er ingen utvetydig positiv helt, men heller en antihelt og en outsider, også dette i tråd med skjelmeromanen.