Bokelskere.no

Jeg ser ingen motsetning mellom de to kategoriene lesere. Du kan elske/lese dine bøker "i hjel" og like fullt, nei nettopp derfor, behandle dem pent og omsorgsfullt.

En variant over samme tema: Nød lærer naken kvinne å spinne.

Eller som Darwin P. Erlandsen (Dusteforbundet) sa, "Jeg har møtt mange nakne kvinner, men ingen av dem kunne spinne."

Hva skal man tro :-)

Da er boken lest, og jeg er fornøyd. Enig med deg - dette var storveis! Synes Rose-Marie treffer godt i sin omtale. Leser gjerne mer av denne forfatteren. Tusen takk for tipset!

Tusen takk for en meget god omtale av en meget god bok!
Jeg leste omtalen din etter at jeg hadde lest boken, etter tips fra Ellen M. Omtalen samsvarer i høy grad med min opplevelse av boken. En forfatter jeg gjerne leser mer av.

Ha, ha, takk for omtanken!

Det er store og interessante spørsmål du reiser.
Ingen som befatter seg med skrivekunst, kommer vel utenom klisjeene. Du fikk meg i hvert til å kikke etter i «Skriveboka» av Merete Morken Andersen. Hun har en fin definisjon, synes jeg:

«Klisjeer er ord og uttrykk som en gang var friske og levende, men som ikke lenger gjør jobben sin. De skaper ikke lenger bilder i hodet (obs. bilder i hodet, er ikke det en klisje … ), det oppstår ingen berøring med det ukjent. Broen er klappet sammen.»

Takk skal du ha!

Jeg ser jo at boken har fått litt blandet mottakelse i dette forumet også. Den må gjerne være «i overkant frodig», bare den er fri for klisjeer. Der er jeg allergisk.

Jeg har lest forfatterens landsmann, Jón Kalmar Stefánsson («Himmelrike og helvete»), kjenner du han? Stefánsson var etter min mening snublende nær klisjeene. (Ser jeg har gitt boken en 5-er, under tvil, tror jeg burde justere ned til 4 siden forfatteren ikke frister til nærmere bekjentskap…)

Soga om vêret – husker ikke hvem som anbefalte den.

Kanskje denne skal bli min ferielektyre i høst!

Har du lest flere bøker av samme forfatter? Jeg ser at jeg tidligere har ført «Soga om vêret» på ønskelisten og synes fortsatt den ser interessant ut. Noen som kjenner til den?

Denne høsten har jeg liten kapasitet både til å lese og å følge diskusjonene, og årsakene er flere.

Jeg henger etter med Buddenbrooks; det skyldes ikke boken! Liker den godt. Gleder meg til å lese diskusjonstråden når jeg kommer mer i takt med dere andre.

Når dere starter valget av neste bok, er jeg under varmere himmelstrøk og med variabel nett-tilgang. Stoler på at dere gjør et godt valg! (En spennende kategori.) Om jeg får anledning til å delta i neste felleslesing, må jeg se an. Satser på å komme sterkere tilbake senere.

Det er vel liten tvil om at pliktfølelsen står spesielt sterkt i den tyske kulturkretsen. En plikt og lojalitet overfor noe utenfor en selv - familien, samfunnet, fellesskapet, nasjonen. Selve ordet plikt er et tysk. Fra etymologisk ordbok: «Plikt: skyldighet, forpliktelse. Av lavtysk plicht «ytelse».

Så har vi den tyske filosofen Emmanuel Kant og hans pliktetikk som har hatt (har?) stor innflytelse på det tyske samfunnet. I denne tradisjonen står Tony.

Og kunne noen annen enn tyskeren Sigfried Lenz ha skrevet om «pliktens gleder» slik han gjør i «Tysktime». Synes det er interessant at du trekker inn Lenz, det er noen likhetspunkter her.

Vil i den forbindelse også kommentere et innlegg fra Marit lenger nede i tråden:

«Berner konstaterer også ganske tørt at verken Kielland eller Mann var feminister. Beretningene deres om kvinner som ble giftet bort til firmaets beste, sprang ikke ut fra noe ønske om å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.»

Manns motivasjon tør jeg ikke ha noen formening om, men jeg er slettes ikke sikker på at Berner har rett. Mann gir en god og realistisk beskrivelse av Tonys dilemma. Hennes valg er ikke enkelt; men det er et resultat av en rekke grundige overveielser. Er hun villig til å ofre rikdom, aktelse og forpliktelsene overfor familien for kjærligheten? Hennes valg koster henne mye. Men om hun hadde valgt kjærligheten, hadde det også kostet.

Mann reiser denne problemstillingen og beskriver hva som faktisk skjer. Han inviterer oss til å tenke gjennom dette uten å gi noe svar. Dette synes jeg er viktig og interessant, også ut fra et feministisk perspektiv.

Og ja, jeg har også tenkt på Dickens under lesingen 

Takk for tipset om dokumentaren. Har ikke rukket å se den enda.

Jeg synes Antonie Buddenbrook er en interessant person. Faktisk den første vi møter, åtte år gammel, på sin bestefars kne. En fremfus og selvstendig guttejente (bortskjemt, ja det også), som beholder det gutteaktige kallenavnet Tony som voksen, gift kvinne.

Når Tony tilsynelatende bråbestemmer seg for å gifte seg med mannen hun ikke kan fordra, er jeg ikke overbevist om at hun ofrer seg. Tonys valg er et resultat av mange forhold. Vil hun gi avkall på den luksusen hun blir forespeilet, en luksus hun åpenbart setter stor pris på? Bli utstøtt av «det gode selskap» for det som kanskje er en sommerforelskelse? En mann hun har kjent noen få måneder? Tony er en stolt kvinne. Kanskje setter hun sin ære i å videreføre familiedynastiet (hun kunne umulig vite hvordan det skulle gå). «Hun kjente så vel sine forpliktelser mot familien, og hun var stolt av disse forpliktelsene» (side 97). Faren, som hun er så glad i, legger et voldsomt press på denne: «Du er nå en voksen pike og befinner deg i en så alvorlig situasjon at jeg ikke tør oppsette å nevne for deg de følger som et lettsindig skritt fra din side kan føre med seg» (s 136), skriver han til datteren når hun har fortalt om mannen hun vil ha.

Når Tony kommer hjem fra Travemünde og leser i familieboken, oppfatter hun "sin store og ansvarsfulle betydning" i å videreføre den stolte familien Buddenbrooks historie, «som et ledd i en kjede» (s 147).

Så kan jo vi i vår tid undres over hvorfor dette ikke lar seg gjøre ved å ekte en ubemidlet medisinerstudent. Men dette er tidlig på 1800-tallet. Vi må forstå Tony ut fra hennes tid. Å gifte seg av kjærlighet var da heller ikke vanlig på den tiden, spesielt ikke i de kretser hun lever i.

Hadde Tony i realiteten noe valg? Jeg tror hun er seg sin situasjon bevisst og vet hva hun gjør. En sterk kvinne etter mitt syn. Noen vil kanskje hevde det motsatte, at hun hadde vist styrke om hun hadde brutt med denne tunge tradisjonen?

Takk ellers for interessante opplysninger om Mann’s søster som modell for denne karakteren. I min utgave (Aschehoug 1990) er ikke dedikasjonen dere nevner, med.

Ja der ser du hvor lite jeg vet!

Lærte noe nytt nå, så takk skal du ha :-)

Her kommer et svar fra en som knapt vet hva en app. er :-)

På mobiltelefonen min har jeg googlet bokelskere.no og lagt inn en direkte lenke hit. Jeg kan altså bare klikke på «Bokelskere» på mobilen, og vips får jeg opp min profil med ønskeliste, skal lese-liste, har lest-liste og alt.

Kanskje en «app» er tingen, men for meg fungerer denne måten utmerket. Jeg har i hvert fall unngått mange dobbelt-opp-kjøp. Men det forutsetter jo at jeg har orden i listene mine her hos bokelskere.no. Håper jeg har forklart meg forståelig.

Mange morsomme antrekk her: fadermordere og
og kalvekryss er to for herrer av sin tid og stand!

Ha, ha! Absolutt!
Jeg synes nettopp personskildringene er noe av det sterkeste i denne boken. Mann omhandler sitt mangfoldige persongalleri med humor, varme og en ikke så liten smule ironi! Jeg oppfatter at han mestrer den vanskelige kunsten å vise forståelse for sine personer og å henge ut (finner ikke noe bedre uttrykk i farten) deres særheter og svakheter. Det selvhøytidelige handelsborgerskapet får sannelig sitt!

Synes også det er artig hvordan Mann bruker klesdrakt og ytre attributter til å belyse personenes karakter.
Fra den første presentasjonen av gamlefar Buddenbrook:
«Med sine 70 år hadde han aldri sviktet moten fra sin ungdomstid; han hadde nok gitt avkall på snorbesetningen mellom knappene og de store lommene, men aldri i hele sitt liv hadde han gått med lange benklær.»

Ingen tvil om at vi har med en konservativ og tradisjonell mann å gjøre!

Jeg har kommet til «Femte del» og liker det jeg leser. Overraskende lettlest sammenliknet med «Trolldomsfjellet».

Her har de ein del gode avsnitt å sjå fram til.