Bokelskere.no

Da er den lagt til ønskelisten. Hjertelig takk!

Jeg venter spent på å høre hva du synes om denne boken (ser den har fått labre terningkast). Jeg hadde ikke lest noe av Tordis Ørjasæter før jeg for noen dager siden begynte på hennes biografi om Sigrid Undset. Synes hun skriver godt! (ser at noen bokelskere synes biografien er for lite «spenstig» …) Ørjasæter er en forfatter jeg gjerne stifter nærmere bekjenskap med, og «I hodet på en gammel dame» er en lokkende tittel (for øvrig et fjollete omslag).

Apropos syndefallet!

Briks og brisk er to forskjellige ting :-)

Artig! I «Veneziansk spaserstokk med elefanthode» er Tor Åge Bringsværd innom Bibelen flere ganger. I essayet «Katter» fra 2016 reflekterer han over hvorfor katter ikke én eneste gang er nevnt i Bibelen. «For å finne svaret,» skriver Bringsværd «må vi gå til palestinsk/arabisk tradisjon. En gammel legende, med røtter helt tilbake til 1372 og Al-Damirs store verk om dyrene, kan gjenfortelles slik:

Da flommen kom, og Noahs ark seilte over bølgene, måtte alle som var om bord, love at de skulle avstå fra seksuelt samkvem så lenge reisen varte. For det var trangt om plassen, og rett og slett ikke plass til flere – hverken av mennesker eller dyr. Men dagene, ukene og månedene gikk. Reisen syntes uten ende. Og nå er det slik – som vi alle vet – at rotter skal man slett ikke stole på. Så de begynte å formere seg. Først i all hemmelighet. Men snart ganske åpenlyst. Rottene var en pest og en plage overalt, men særlig der maten var lagret, og det hele kunne ha endt som en ren katastrofe, om det ikke var for de to løvene om bord. De hadde lenge vært litt sjøsyke. (Derfor spiste de bare gress.) En dag Noah var nede for å se til dem, var han så uheldig å tråkke den ene på halen. Den brølte stygt – og bet Noah i benet. Noah svarte med å gi løven et rapp over snuten. Og straks nøs den ut to små katter – en fra hvert nesebor! Det er ikke godt å si hvem som var mest forbauset. Noah eller løvene. For slike dyr hadde verden aldri sett før! De to kattene la straks i vei så ivrig på jakt- Og snart var det slutt på rotteplagen om bord! (Men benet til Noah gikk det verre med, han haltet resten av livet.

Saramago dikter mer eller mindre fritt til på urgamle legender! (Om Noah, kapittel 12 og 13.)

Tilbake til Bibelen og kattene. Når disse dyrene ikke nevnes, skyldes det antakelig (ifølge Bringsværd) jødenes erindring om slavetiden i Egypt, hvor Bast, en av de mektige gudinnene, blir fremstilt nettopp i en katteskikkelse. Araberne hadde ingen slike vonde minner. De satte pris på katter, og fant det svært nyttig å være venner med dem.

Stadig aktuelt uttrykk ...

Bokhandelen er i seg selv verdt et besøk til Portugal – et land jeg svært gjerne reiser tilbake til. Hjertelig takk for tipset; det er notert.

Uroens bok brukte jeg flere år på. En bok som helt greit (og kanskje med fordel) kan ligge lenge mellom hver gang du leser i den.

Ellers har jeg samme erfaring som deg når det gjelder blanding av boksamlinger. Først da vi flyttet, etter snaut fem og tyve år, ble samlingene tilnærmet blant. Den dag i dag, etter nærmere fem og førti år, har jeg hyller med egne bøker :-)

Elías García Martínez og Friedrich Nietzsche!

Da vil jeg også anbefale deg Det året Ricardo Reis døde! Som du ser av diskusjonstråden er det noe ulike oppfatninger av boken – den er blant mine favoritter. Da jeg og mannen var i Lisboa for noen år siden, gikk vi Ricardo Reis’ fotspor i Lisboa. Satt lenge på en liten plass (husker ikke navnet i farten) som spiller en sentral rolle i boken. Veldig artig.

Jeg kan også anbefale et besøk i Casa Fernando Pessoa. Også Pessoas fotspor nøstet vi opp. En flott tur i en interessant og morsom by.
(Nå sa du vel ikke at du skulle til Lisboa ...)

God reise!

Saramagos underfundige humor og ironi har jeg også sansen for!

På et sentralt punkt fraviker Saramago fra bibelhistorien – Eva og Adam er hverken de første eller de eneste menneskene på jorden. Det får vi et hint om på side 19 i kapitel 2. Herren bringer det ulydige paret skinn som de skal dekke seg med; «De var av dyr, store dyr, men det var ikke godt å vite hvem som hadde drept og flådd dem, og hvor.» Og før kapitlet er brakt til ende, får vi bekreftet at det er slik. Engelen som vokter Herrens hage, forteller Eva og Adam at de ikke er alene; det finnes mennesker «alle steder» (s. 23). De to som trodde seg så spesielle, den mektige Herrens aller første mennesker, må slutte seg til en sivilisasjon av fremmede for å overleve i ørkenen.

Her finn du diskusjonar om verdas fyrste moderne roman.

Godt observert og godt tenkt! Om Mosebøkene er fulle av tåpeligheter eller ei, beror vel på øyet som ser. Vi har faktisk ministre og høyt utdannete mennesker som tror på disse "tåpelighetene" den dag i dag. Mosebøkene er i hvert fall fulle av grusomheter, brutalitet, ulogiskheter, mangel på realisme, vilkårligere dødsdommer, drap, incest osv. Jeg har gått til anskaffelse av Bibelen (da jeg oppdaget at vi ikke har Det gamle testamentet) og leser litt parallelt i den. Interessant å se hvor bokstavelig Saramago tar disse gamle fortellingene.

Saramago har en kryptisk dedikasjon i boken: «Til Pilar, som om det var vann man sa». Sikter han til en intern spøk mellom de to ektefellene (Pilar del Rio er en spansk journalist og oversetter og José Saramagos andre kone) eller sikter han til noe ved sin egen bok. Vann kan være en mangfoldig metafor.

Selv tror jeg som deg Jostein, Saramago gir flere spørsmål enn svar.

Ja, du har virkelig noe å glede deg til! Hvorfor har jeg ikke lest denne mannen før? Nå er ikke det helt sant for jeg leste bøkene om sjøormen Ruffen høyt for mine barn – en bok for mennesker, nettopp det Bringsværd sier han vil skrive (altså ikke for barn eller voksne).

Har noen av dere anbefalinger til hva som skal bli min neste Tor Åge Bringsværd.

Bokelskere.no ble oppdatert grytidlig i dag morges.

Jeg har oppdatert rammeverket som driver nettstedet (django) samt en rekke programvarebibliotek som vi bruker.

En hel del kode har også blitt oppdatert og tilpasset disse nye versjonene.

Oppdateringen har gått forholdsvis smertefritt, og jeg krysser fingrene for at alt virker som planlagt.

Hei igjen,
Jeg er litt usikker på spørsmålet ditt, men prøver meg på et svar. Kain er ikke en teologisk, i betydningen religiøs, bok. Saramago tar utgangspunkt i historier i Det gamle testamentet og forteller dem på sin særegne måte. Saramagos fortellerstil åpner for ulike måter å se dette stoffet på, spørsmål og tanker. Boken har derfor mye å by på uavhengig av leserens ideologiske eller religiøse ståsted! Håper du hiver deg med, Krira.