Bokelskere.no

Lidenskap - Tatt av vinden damper av lidenskapelig kjærlighet!

Du gir svaret selv: "det er gjennomføringen som er problemet", og i et annet innlegg: "jeg er ekspert på å legge bort ting". Du bruker en mengde ord til å fabulere omkring dette, komme med unnskyldninger for deg selv og invitere bokelskere til å ta del i alt dette (ingen kritikk, for all del, bare mine observasjoner).

Vil du skrive, så gjør det. Er svaret ja, er det en ting som gjelder - selvdisiplin. Sett deg ved skrivebordet og skriv. Hver dag. Ett skrevet avsnitt, i beste fall en hel side, er langt mer enn blanke ark. Legg bort alle "hvis", "hva skjer nå", "er dette bra nok", osv, og jobb! Ja, jeg vet, det er lettere sagt enn gjort. Men når jeg svarer deg såpass direkte og (kanskje) brutalt, har det med to ting å gjøre:

Jeg vet hva du snakker om, tro meg.

Og

Jeg er blant dem som liker dine små epistler her på bokelskere. Du kjenner sikkert uttrykket: "ti prosent talent, nitti prosent hardt arbeid". Jeg tror du har noe, de ti prosentene talent (?), som du kan utvikle til noe langt mer. Skal du lykkes med det, ligger nøkkelen i hardt arbeid.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til, Jengeno, og ser frem til den dagen jeg har dine ord mellom stive permer.

Jeg må innrømme at etter vel to hundre sider er jeg fortsatt ambivalent til Øst for Eden. Jeg synes bind 1 er svært variabel; noen partier medrivende og gripende, andre for ordrike, nærmest svulstige og langdryge. God underholdning – ja, men noe mer …

Mens det i de sylkorte Om mus og menn, Alle tiders torsdag og Cannery Row var åpenbart (i hvert fall for meg) hvorfor personene måtte handle som de gjorde, forstår jeg dem ikke helt i Øst for Eden. Det til tross for forfatterens forklaringer og symbolbruk. Jeg reagerte spesielt på dette i begynnelsen, for eksempel Charles’ ubendige raseri overfor Adam. Charles er sjalu, jeg leser at det er slik, men klarer ikke å kjenne/leve meg inn i Charles kvaler. Chathys historie derimot, for ikke å snakke om Mr. Edwards, trer mer levende frem for meg. Men jevnt over forblir karakterene for uklare, (sjablongmessige er kanskje å ta vel hardt i…).

Jeg trengte en del sider for å bli grepet av Vredens druer og Vår misnøyes vinter. Men da disse bøkene først hadde tatt tak i meg, opplevde jeg en ganske annen intensitet og nerve i dem. Spesielt i Vredens druer levde jeg med i personenes strev og dilemmaer så det nesten gjorde vondt. Kanskje var det spesielt de dilemmaene personene stilles overfor, jeg opplevde sterkere i de to nevnte titlene. I Øst for Eden lar denne medfølelsen og innlevelsen vente på seg.

Jeg får rett og slett ikke helt tak i hva jeg synes om Øst for Eden. Er det humoren jeg savner? Selvironien? Gullkornene av livsvisdom? Ønsker jeg mer «show it, don’t tell it»?
Eller er det min egen sinnsstemning som ikke harmonerer med denne boken akkurat nå?

Jeg ser at mange av dere har lest boken før og har store forventninger til å lese den igjen. Vil nødig være en gledesdreper. Tvert imot, jeg trenger inspirasjon og oppmuntring!

Tusen takk, Jostein!
Jeg prøver å følge diskusjonene, men nettilgangen her er svært variabel (vet aldri når jeg har nett eller ikke).

Er godt i gang med Øst for eden, nok en god bok av Steinbeck, men svært forskjellig fra de andre jeg har lest. Nesten vanskelig å tro at det er samme forfatter som har skrevet Alle tiders torsdag, Cannery Row og Om mus og menn. Så langt har ikke den mer ordrike Øst for eden grepet meg på samme måte. Men for all del, det er driv over fortellingen.

Tusen takk for fine tips!
Jeg tar gjerne imot flere:-)

Så artig, Brit! Hjertelig velkommen til felleslesingen skal du være. Hvordan gikk det da du kom opp i "The Pearl" i engelsk muntlig? Hvilke spørsmål stilte dine sensorer?

Takk for fine synspunkter, Odin. Bare et kort kommentar i all hast. Du skriver:

”Dersom den okkuperte er for svak - eller det bare føres passiv motstand blir vel heller ikke okkupasjonen slutt? Palestina - Israel fra 1946 til nå er vel et vondt og nært eksempel for mange av oss?”

Situasjonen er (som jeg ikke tviler på at du vet) at Israel har ualminnelig sterke venner. Uten USAs massive støtte kunne neppe Israel opprettholdt okkupasjonen av Palestina. Også dette forholdet omhandler Machiavelli: ”.. den som har en god hær, vil alltid ha gode venner”.

Jeg vil sterkt anbefale deg å fullføre Fyrsten. Boken er forholdsvis grei å komme igjennom, men krevende å få den fulle forståelsen av. Interessant samfunnsanalyse, som jeg tror du vil ha glede/nytte av.

Takk skal dere ha, Grethe og Marit,
Jeg spør på vegne av en som skal skrive en bacheloroppgave i sykepleie om temaet "tenåring som pårørende", og ønsker å flette inn noen skjønnlitterære avsnitt. Det er derfor ikke en bok spesielt for ungdom jeg er ute etter, heller ingen spesiell sykdom.

Jeg er på jakt etter skjønnlitteratur der en tenåring opplever at moren, faren eller et søsken blir alvorlig syk. Det skal dreie seg om fysisk (somatisk) sykdom eller skade/ulykke, ikke psykiatri. Hvordan opplever tenåringen situasjonen, hvilke følelser, tanker og ønsker har han/hun.
Hele boken behøver ikke handle om dette, men det må være et element, gi innblikk i hvordan den unge har det i denne situasjonen. Er takknemlig for all hjelp.

He, he, en velkjent situasjon... Lykke til på perlejakt!

Felleslesing av Perlen høsten 2013 - tråden finner du her.

Perlen står for tur i vår felleslesing av John Steinbecks verker.
Leseperioden er fra fredag 8.11. til fredag 15.11. – én uke på disse vel hundre sidene.

I min utgave fra 1950, oversatt av Johan Borgen, og kjøpt av bokelsker Karin, har den forrige eieren (viss navn jeg ikke kan tyde) skrevet med fyllepenn: ”I sandhed en perle!!”
For å si det som det er – jeg kunne ikke dy meg, har allerede lest boken og kan bekrefte den tidligere eierens jublende utsagn. Gled dere!

Alle kommentarer er hjertelig velkomne!

Perlen – Omtaler, andre diskusjoner, sitater og lister

Her er samletråden John Steinbecks forfatterskap – felleslesing. Det er fint om dere bruker denne tråden til innlegg som går mer generelt på Steinbeck og hans forfatterskap.

Jeg reiser nå på ferie, og det er usikkert hvor mye dere vil høre fra meg. Min venn John Steinbeck er med. Jeg leser bøkene og prøver å henge med som best jeg kan.

God lesing alle sammen!

Denne ”lesesirkelen” elsker innblandinger!

Ett spørsmål bare – hva mener du med "obskur" i denne sammenhengen? Jeg er ingen Steinbeck-kjenner; har ikke lest én eneste biografi. Ut fra de titlene jeg har lest, oppfatter jeg at Steinbeck utforsker menneskenaturen, våre tanker, følelser og handlinger, og ikke minst hva som driver oss til å handle som vi gjør i ulike situasjoner. Så også i Natt uten måne. I denne er scenen møtet (i mangel av et bedre ord) mellom okkupant og de okkuperte. Det er slik jeg leser Natt uten måne og finner den interessant, gripende og tankevekkende.

Når du skriver ”Selv om boken i ettertid er blant Steinbecks mer obskure verker”, hva sikter du til da? At den er moralsk tvilsom, aparte eller noe annet? Har det med forfatterens motiver å gjøre?

Hvilke andre verker at Steinbeck mener du gjør seg berettiget til å kalles obskure?

Alltid artig å fabulere over titlene.

Min pappa var flyktinglos under krigen. De lå i dekning på Hvaler og ventet på, ja nettopp - en "natt uten måne”, så de kunne seile over til Sverige uten å bli oppdaget.

Også i Steinbecks bok flykter mennesker over havet om natten. Og mye av motstanden og sabotasjen foregår jo i måneløse (eller overskyete) netter. Om dette har noe som helst med tittelen å gjøre, er kanskje tvilsomt. Bare en digresjon som plutselig slo meg.

Vår venn har åpenbart vært inspirert av William Shakespeare når han navnga sine bøker. Et lite sidesprang: jeg leste Vår misnøyes vinter innimellom i felleslesingen, og fant følgende:

"Nå er vårt mishags vinter vendt med glans
til sommer, takket være solen York."

Fra Richard III, 1. scene.

Tusen takk for dine fine ord; dette ble nesten i overkant :-)
Jeg iler til med å si at jeg hverken har lest Shakespeare eller Goethe. Shakespeare-sitatet leste jeg i Vredens druer, Goethe-sitatet var det min beleste mann som kom med (i en annen sammenheng), noterte meg det som en slags trøst til påkrevende stunder....
Jeg er nok blant de "vanlige, dødelige" på disse sidene :-)

Prosjektet ditt høres interessant, og jeg vil gjerne vite mer om det. Fra helgen av er det imidlertid min nettilgang som er usikker; så om du ikke får noe svar fra meg med det første, er det altså årsaken.

Som et PS vil nok vår venn Jostein raskt koble tittelen "Vår misnøies vinter" til William Shakespeare?

Jeg iler til og kommer Jostein i forkjøpet:

"Nå er vårt mishags vinter vendt med glans
til sommer, takket være solen York."

Fra Richard III, 1. scene.

Jeg leste Vår misnøyes vinter innimellom i felleslesingen. Enda en meget god Steinbeck. Hadde tenkt å legge ut dette om tittelen, men dagene har løpt fra meg.

PS: Jeg vet ikke hva slags "utilgivelig" feil du har begått, Rolf, vil bare minne deg vennlig om et ord av Goethe: "Et menneske feiler så lenge det vil noe" :-)

Etter min mening en bragd - å skape personer av kjøtt og blod nesten utelukkende ved hjelp av dialoger!
Obersten, det var vel mannen med minner (jeg finner ikke de sitatene jeg tenker på i farten).

Noe av det som slår meg hver gang jeg åpner en ny Steinbeck, er at jeg trenger tid, en del sider, for å komme inn i den. Ikke bare i handlingen, men for å finne grunntonen. For meg sier dette noe om spennvidden i dette forfatterskapet. Om en imponerende evne til å finne ulike virkemidler i ulike historier.

Jeg likte også denne boken svært godt! Jeg har prøvd å utdype synspunktene mine i et svar til Josteins omtale - som jeg faktisk er uenig i.

Ønsker deg lykke til med Fyrsten, Ingunn! Leste den for første gang tidligere i høst. En bok som for så vidt er lett å lese, men krevende å forstå til fulle (noe jeg på ingen måte påstår at jeg gjør). Absolutt interessant. Vil gjerne høre hva du synes.