Jeg kom til verden med en hud som ikke var helt hvit, men etter hvert som jeg vokste opp, ble den tykkere; det måtte den bli…
kommer diktene jeg skriver til å overleve?
vil de klinge som bestefars sauebjeller
de vi fant på loftet etter krigen, svarte av sot
som vekket minner av sauene jeg aldri så
sauene vi solgte før jeg ble født
fryseren til bestemor er full av plommer
plommer hun sparer til pappa
når pappa kommer, skal tante koke dem
til en søt kompott
fryseren til bestemor er full av frosne plommer
flere enn pappa noen gang kan spise
de ligger iskalde
og venter
Det som det tar en time å skrive og to minutter å lese, tar det bare et mikrosekund å tenke.
Jeg skjønner jo hvorfor boken får gode kritikker og mange folk liker denne, men for meg falt den ikke helt i smak. Andreassen skriver godt og har gode skildringer og observasjoner. Kjenner godt igjen bygdelivet her. Men det blir veldig repetitivt. Alle og alt skal liksom skildres. Alle har sånne bygdenavn og skal brukes med fullt navn. Og så handler den ikke om noe, den bare beskriver forholdet mellom de to - noe som blir gjort på en god måte vel og merke.
Dette er den beste sakprosaboka eg nokonsinne har lest. Viss du ønsker innsikt i Midtøsten og alt som skjer der så er det rett og slett å lese denne boka. Den gir deg innsikt og nye verdensbilder, intet mindre. Standardverk!
Frihet er den nødvendigste «hverdagen» av alle! Frihet er ikke en politisk frase, like reell og nødvendig som luften man puster inn, viktigere enn veier og drenerte diker. Slavebundne mennesker og de som føler seg slik, er døende mennesker, mennesker som er i ferd med å kveles. De har ingen bruk for veier.
Jeg husker den nesten ikke, det er så lenge siden. Kanskje jeg ville likt den hvis jeg leste den om igjen nå? Smaken forandrer seg!
Å stryke bukser
Jeg er svak for shorts
men dette diktet handler om mor
Da broren min grep til våpen for frihet
hørte vi aldri mer fra ham
ingen grav å legge blomster på
ingen bilder å tenne lys ved
Mor mintes ham på sin egen måte:
Hvert år strøk hun buksene til broren min
fuktet dem og kjente lukta hans dampe
Da far døde
fikk hun to bukser å stryke
Da jeg dro i eksil
fikk hun tre
eller, rettere sagt, to og en halv
Tilgi meg, mor, at du sitter igjen med halve lukta
jeg er bare så svak for shorts
Jeg har forsøkt å huske hva fuglene gjorde før telefontrådenes tid.
Vi følger en kvinne som blir holdt i fangenskap av en mann. Mannen er pen, respektert, har jobb og familie. Og på fritiden dreper han kvinner. Men akkurat Rachel har han holdt i live. Etter at kona hans dør, må han flytte. Han tar med seg kvinnen, og introduserer henne til datteren sin som den stille leieboeren. Alt under streng kontroll. Underveis får vi tilbakeblikk fra kvinnens tidligere liv, datterens tanker, og en kvinne som etter hvert blir forelsket i mannen. Dette er en grusom historie! Men den er så intens at man blir dratt inn, og det er umulig å legge boka fra seg før siste side er lest.
Endelig en oppfølger til Mure-serien av Jenny Colgan! Igjen er vi på den idylliske lille øya utenfor Skottland, der været er hardt, men lokalsamfunnet inkluderende. Vi møter igjen Flora som er forlovet med advokaten Joel. Hotellet får sin første bryllups-booking. Læreren Lorna har et hemmelig forhold til legen Said. Her bør man ha lest de første bøkene for å henge med. Men det er en feelgood bok, med humor, hjertevarme og store følelser. Rørende!
Even gjør seg klar for NM i klatring, og russefeiring med vennene sine. Verden hans snus på hodet når han forelsker seg i Iben. Hun er noen år eldre, opptatt av filosofi og miljø, og Even synes hun er veldig fascinerende. Men hvorfor svarer hun ikke på meldingene hans? Og hvorfor blir det så rart når de møtes? Denne historien klarer virkelig å formidle følelsen av en altoppslukende ungdomsforelskelse. Men dette er ikke bare en fortelling om forelskelse.. Iben har en sjokkerende nyhet som vil endre Evens liv for alltid.
Spennende, men helt grusom! Utrolig trist. Det er en dystopi, men beskrivelsene av barn på flukt er veldig realistiske. De kunne like godt være på flykt fra krig. Jeg ble bare veldig trist av å lese denne boka.
Nok en gang har Gina Witt har laget sensasjons-TV for NRK. Denne gangen om overgrep. Nettet flommer over av hat og sinne. Kort tid etter blir hun funnet drept. Hvem har gått fra ord til handling? Eller finnes det en annen sammenheng?
Den tidligere advokaten Rivers har ikke hatt kontakt med familien etter han har sonet 8 år for drap. Nå som Gina er drept er han redd familien kan være i fare.
En mørk thriller som skifter synsvinkel mellom flere karakterer, og alle har noe å skjule. Handlingen skrur seg til mot slutten, og man holdes på pinebenken til siste side.
hjerteskjærende ...
Hvor mye Stepan Arkadjitsj enn anstrengte seg for å være en omsorgsfull far og ektemann, var det umulig for ham å huske at han hadde kone og barn.
Eg liker å lese mange bøker samtidig. Blir fort 4 stk.
Ein klassikar som eg (ofte) les over litt tid (gjerne 2-4 månadar), ei sakprosabok, ein roman frå samtida. Og så ei essaybok - helst om litteratur.
Det er forskjell på kva eg les på senga og kva eg les i godstolen på biblioteket mitt med eit glas vin til. Forskjellig stemning gjer at eg har lyst å lese forskjellige bøker.
I Kirunas snødekte vintermørke sliter Rebecka med papirarbeid på politistasjonen. En person blir funnet død, og i huset hans finner de også liket av en mann som var savnet for 30 år siden. Rebecka griper sjansen til å jobbe i felten igjen, men saken blir innviklet.
Synsvinkelen veksler mellom flere personer, blant annet bokseren Börje ström som er sønnen til den savnede. Gjennom tilbakeblikk får vi hans historie, fra faren forsvant, til han ble verdensmester.
Boka ble kåret til årets beste svenske krim i 2021 av Svenska Deckarakademin.
Han var dus med alle han hadde drukket champagne med, og champagne hadde han drukket med alle.