Bokelskere.no

Jeg ligger på i snitt 20 pr måned, men da er noen tegneserier og noen barnebøker. Siden jeg er trygded har jeg mere tid til å lese.

Mine 3 siste er:

• The Book of Dragons and Other Mythical Beasts av Joseph Nigg
• Magicians, Wizards and Sorcerers (Weird & Horrible Library) av Daniel Cohen
• Jens Munk av Thorkild Hansen

De 2 første er kjøpt på eBay og den siste på QXL

Når jeg gikk på skolen lærte vi at vikingetiden varte fra det første overfaller på Engelsk jord i 793 til slagene ved Stamford Bridge/Hastings i 1066

Ritualer er tredje bok i krimserien med politietterforsker Jack Caffery. Det er også første bok i serien med politidykkeren Phoebe (også kalt Flea) Marley. Ved siden av Ritualer har jeg også lest Tokyo, Fuglemannen, Kuren og Pig Island av Hayder. I Ritualer blir en hånd funnet under en flytebrygge i et havnebasseng av Flea etter at et vitne har ringt og varslet. Det er her det hele starter. I Ritualer blir jeg tatt med på ein reise i underliggende bevisstheter i tillegg til å bli med under vann, noe jeg synes er klaustrofobisk, mildt sagt. Jeg kan ikke tenke meg en mer klaustrofobisk hobby enn å dykke. Afrikanske ritualer, tradisjoner, overtro og religion står på menyen og dette er ikke en vegansk restaurant. Heh.

Politidykker Flea Marley, det aner meg tidlig hun sliter med psyken på et vis. Ettersom historien utvikler seg kommer det frem hun har mistet foreldrene i en dykkerulykke for to år siden, fortsatt sliter hun med skyldfølelsen, sorgen og savnet. Hun har tatt over og flyttet inn i huset til foreldrene som hun og lillebroren har vokst opp i. Når hun endelig makter å gå inn på arbeidsværelse til faren to år etter ulykken oppdager hun noe hun kanskje skulle ønske hun ikke hadde visst om faren sin. Hun er tjueni år, pen og gjør opp for sin lave høyde og spinkle kropp ved å være jævlig god på jobben sin. Hun har en sterk lidenskap for dykking som hun har arvet av foreldrene: under vannet er hun i sitt rette element.
Vår kjekke, velkjente mann Jack Caffery har flyttet fra London til Bristol og fått jobb som assisterende etterforskningsleder i Kingswood. Han sliter fortsatt med sorgen etter broren som ble kidnappet for tretti år siden. Han flytter avsidesliggende for å bearbeide sinnet og gi slipp på hatet og volden som vi trofaste lesere av serien kjenner så godt... Flea Marley på sin side sliter med froskehud mellom tærne. I ritualer horer Caffery rundt og Flea eksperimenterer med dop. Fin gjeng.

Jeg leste første kapittel av Ritualer på engelsk som en smakebit for Hayders neste bok, bakerst i boken Pig Island. Da jeg leste kapittelet på engelsk hadde jeg allerede lest deler av det på norsk i den norske oversettelsen som jeg låner på biblioteket. Opplevelsen min er at den norske oversettelsen er oversatt for bokstavelig, det hadde ikke gjort noe om oversetter hadde tatt seg større friheter under arbeidet.

Side 28: jeg liker Ritualer bedre enn Pig Island allerede.
Side 78: utfordrende begynnelse, jeg er ikke dreven på avløpsrør og dykking, jeg konsentrerer meg overordentlig for å se for meg det jeg leser.
Side 220: jeg har oppdaget, avslørt mysteriet. Trodde jeg. Senere visste det seg det er så mye mer.

Mo Hayder prøver litt for hardt med å skape et ekte forhold mellom personer, med å skape stemninger og scenarioer. Dette skrev jeg tidlig i notatblokken men senere i romanen forsto jeg ikke hva jeg selv mente når jeg skrev det. Forså, hå hå, nå er jeg i begynnelsen av neste bok ut av dama, som heter Hud, og hå hå, her tenker jeg det igjen: hun prøver litt hardt med å skape relasjoner, det føles unaturlig for meg som er utenfor. Det hadde ikke så mye å si for leseprosessen, det var fortsatt vanskelig å legge fra seg boka.
Vi blir stadig fortalt at Jack er i bra form, en svært pulbar politimann; men vi blir aldri tatt med på treningsøktene. Joks og bedrag. Jeg kan heller ikke forstå når i løpet av dagen det skal være meningen det er tid for en treningsøkt i den hektiske hverdagen uten mye fritid og en ny sak som skal løses på dørstokken med en gang neste er avsluttet. Hallo.
Det er tåpelige skrivefeil her og der. Pytt pytt, sølepytt. For eksempel hender det flere ganger at personen flytter på seg i stolen, forså, noen linjer lengre ned sitter vedkommende plutselig i en sofa! Hallo 2. Slikt finner jeg irriterende.

Som enhver typisk moderne krim handler det like mye om privatlivet til etterforskerne som det kriminelle mysteriet som skal nøstes opp. Flott! Ritualer var på randen til å få terningkast fem av meg på Bokelskere, jeg liker den virkelig godt. Men den får terningkast fire. Ærligtalt, terningkast fem, jeg kan ikke en gang huske sist jeg ga en bok det. Da skulle den ha vært bra da!!! Terningkast fem er nesten toppen av et fjell, den nest siste sjokolade-biten, terningkast fem er en fredag, fem er en dag før lønningsdag.

Kom til å huske denne tråden igjen siden en av de siste bøkene jeg fikk i posten var signert, Monsters in the Movies av John Landis. Siden jeg elsker skrekkfilm er dette en bok jeg skal spare på.

Jeg leser nå på Helt i sin tid - på eventyr i kinomørket og når jeg er ferdig med den tar jeg fatt på Store bergensere - fra Olav Kyrre til Davy Wathne. Skal også se om jeg får plass til litt Pondus - 12. mann og Milly-Molly-Mandy's Friends, den siste av et sett på 4 som jeg har lovt det lokale biblioteket siden de er interessert i fag- og skjønnlitteratur for barn på engelsk. Siden mesteparten av de bøken jeg kjøper meg er på eng og en del er for barn får de noe av meg fra tid til annen. Burde også komme i gang med å legge ut annonser på Qxl igjen snart, har 5 overfulle kasser med bøker til salgs.

Var i romjula i fjor. Boksalg til inntekt for Dyrenes beskytter. Fikk to stappfulle bæreposer med bøker for 200 kroner mener jeg det var.

Bedre en meg, jeg har kun lest en, The Gnostic Gospels av Elaine Pagels

Selv om det ble lite lesing i September, kun 7 bøker (1 av dem en tegneserie pocket) har jeg gitt terningkast 6 til fire av dem, Pondus Eliteserien 2, 3 og 4 og tegneseriepocketen, Billy #268.

I går for eksempel handlet jeg 17 bøker på Norli i byen for 200 kr. Det var posesalg og 100 kroner posen. I fjor høst, tidlig vinter handlet jeg over tyve bøker på et bruktboksalg i byen, der kostet det tyve kroner for innbundet bok og fem kroner for pocket. Og det var MYE å velge i. Lokalet var stappfullt av engelske pocket, ny litteratur, gammel litteratur, klassikere osv.

Mo Hayder har skrevet ni bøker, alle innen sjangeren krim og thriller. Julen to tusen og åtte fikk jeg boka Tokyo av Ida i julegave, den ble slukt. Siden da har jeg også lest Fuglemannen, Kuren og nå Pig Island som ikke er blitt oversatt til norsk. Mo Hayder har gitt ut flere bøker som tilhører en av to serier. Pig Island er ikke en av dem, den står alene.

Det er en liten øy i Scotland som er bebodd av en gruppe mennesker på tretti personer som kaller seg The Psychogenic Healing Ministries. De isolerer seg på øya fra omverdenen. De er sterkt religiøse og tror på Gud. En gang i uken sender de en liten båt til byen for å skaffe forsyninger. Det ryktes at menneskene på øya er en gjeng satanister som tilber djevelen. Fra øya driver en pøl av grisekadaver og det sies de ofrer grisene i ritualer. På nettet florerer en video filmet av en turist på en båt utenfor øya, i videoen blir det sett en stor skapning på stranden med en lang hale; de beste innen filmredigering har ikke klart å bevise at filmen er falsk, faktisk tilsier alt at den er ekte og det er trodd det må være et menneske kledd i kostyme.

I London bor journalisten Joe Oakes som reiser verden rundt og avsløre myter (statuer som blør og gråter, zombier), han er det de kaller "hoax-buster", 100 % skeptiker. Joe Oakes blir invitert til øya av The Psychogenic Healing Ministries, de som bor på øya vil avklare mytene en gang for alle. Joe Oakes takker ja til invitasjonen og reiser til Scotland med kona Lexie. Ekteskapet står på skral grunn, det er omsorg i forholdet men ingen romantisk kjærlighet og Joe Oakes har vanskelig for å si nei til kona som inviterer seg selv med i den tro det blir en romantisk ferie til Scotland der de to skal bo sammen på hotell. Da Joe blir invitert til Pig Island sier han ja av flere grunner, ikke bare for jobben og pengene men også fordi dette ikke er hans første møte med sekten, historien strekker seg tjue år tilbake i tid.
Tanten hans fikk kreft og siden hun er katolikk nekter hun medisinsk behandling, i stedet finner hun håp i den landskjente pastoren Malachi Dove som helbreder de syke. Hun følger Malachi Dove landet rundt i to måneder forså å komme hjem og dø av kreften. Joe Oakes og søskenbarnet Finn er unge, modige og rasende; de oppsøker møtene og til slutt avslører unge Joe Oakes hykleriet ved å late som han har kreft, noe han senere skal angre på, lite visste han at Malachi Dove tjue år senere skulle inntre i livet hans igjen. Etter avsløringen publiserer han en artikkel om bedrageriet under falsk navn, to uker senere får avisen et brev der det står pastoren skal saksøke dem og journalisten bak artikkelen. Da Joe blir invitert til øya tjue år senere er det ikke bare en jobb han skal gjøre: det er også en personlig vendetta mot mannen som aldri har forsvunnet fra tankene hans: Malachi Doves.

Pig Island er første bok av Hayder jeg leser på engelsk, ikke norsk, kan hende det er derfor jeg ikke kjenner igjen språket, skrivestilen hennes på strak arm, i de tidligere bøkene er språket mer alvorstynget, saklig; språket i Pig Island er lekent, raskt og lett uten at jeg kvalitets-sammenligner, det er bare en observasjon.
Pig Island har en merkelig spenningskurve jeg ikke blir klok på, den begynner rolig og tålmodig, på side femti åtte kjeder jeg meg men før hundre sider er gått begynner det å bli ekkelt og jeg aner håp; spenningshøydepunket i hele boken gjør seg ferdig mellom side hundre og to hundre, etter det er boken overraskende rolig med noen små høydehoppere helt til slutten.

Jeg klarer (aldri når jeg leser på engelsk) fri meg fra følelsen av at jeg skumleser, dette er tross alt ikke virkelig, jeg skumleser aldri, uansett språk, det er en av grunnene til at jeg bruker mange timer på en hvilken som helst lengre bok.

Lexie, kona til Joe, er en overdrevet, virker nærmest parodiert karakter, det hjelper lite at dette kvinnemennesket er satt på spissen som ’et dårlig menneske’, det er så tydelig gjort alt sammen og det er ikke en gang meningen vi skal få sympati for dama. Pig Island er skrevet som en fortelling fortalt av jeg-personen Joe Oakes, helt til et godt stykke ut i boka der leseren plutselig blir introdusert for stemmen til Lexie gjennom brev hun skriver til psykologen sin. At disse brevene er urealistiske skrevet hjelper ingenting, det er bare ikke slik man skriver brev, det får tankene mine til å vandre til klassikeren Dracula av Bram Stoker der historien fortelles utelukkende gjennom brevkorrespondanse og siterte dagbøker, det kan være et godt virkemiddel om det er realistisk laget, jeg mener hvor ofte siterer du samtaler du har med folk, ordrett, i brevene du skriver? Slik hukommelse finnes bare ikke og ikke er det en tradisjonell måte å skrive brev på i det store og det hele.

Det jeg liker og fortsetter å falle for i bøkene til Hayder er hennes evne til å beskrive ondskap. Hun gjør dette fremragende, hun frykter intet, hun beskriver de ekleste scener og handlinger, det er ikke sjeldent når jeg leser om bøkene til Hayder jeg kommer over kommentarer som jeg avbrøt boka og kastet den ut av huset, jeg ville ikke ha den her, og underveis i lesningen ble jeg fysisk kvalm og måtte legge fra meg boka flere ganger. Dette er typisk for Hayder. Dama er rå.
Selv om jeg verken liker Lexie eller Joe Oakes, jeg fikk ikke sympati for noen av karakterene der Lexie har en irriterende personlighet tar Joe stadig dumme valg og gjør rare handlinger (som å la en kåt syttenårig jente få lukte på han uten skjorte, seriøst, hvilken sytten år gammel jente vet du om som har lyst til å lukte på en halvgammel, hårete voksen mann som har vært i solen og klatret dagen lang, svett, skitten og jævlig?), synes jeg Hayder har gjort det igjen, hun har skrevet en spennende historie som skiller seg ut fra resten av thrillere og krim jeg har lest av andre forfattere, hun har overrasket meg flere steder (som i avslutningen på boka) og språket er smart og feilfritt (som vanlig). Det har vært en grei leseropplevelse.
Nå har jeg begynt på Ritualer av samme forfatter, den første boken i en ny serie. En gammel kjenning fra Fuglemannen og Kuren står det bak på boken at jeg også vil treffe igjen i de videre bøkene. Det er tross alt høst og høsten er perfekt mørk for krim og thrillere, vinteren er for lys med snøen som legger alt hvitt og klart.

Fullfører alltid. Uansett.

Var på ulltur til Dalsland igår og hadde med meg Hekser og troll - vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser å lese på på bussturen, leste den ferdig nå på morrasiden. Ellers denne helgen har jeg tenkt å lese Den store norske glemmeboka - om nisser, troll og vetter og Småbarnspappa for første gang og komme meg litt videre i Fabeldyr og andre fabelvæsener - i fortid og nutid.

Var på ulltur til Dalsland igår og et av stoppene var interiør og klesvarehuset Bloms, og der var det et lite bord med noen bøker også, kjøpte meg 2 stk, Mat, vin och vanilj från Sydafrika for 49 sek og I robotarnas värld - R2-D2, smarta gräsklippare och humanoider for 29 sek. Fikk meg også en kul ny handlebag med rosa lepper på sort bunn.

Det er jo noe som heter "ansvar for egen læring", kanskje "ansvar for egen lesning" er minst like viktig. I etterpåklokskapens navn kan en jo vurdere om Sions vise protokoller burde vært utgitt. Alt i alt er et spørsmål om sensur noe som bør behandles med silkehansker og sunn fornuft. :O)

Likte ikke boka og avbrøt den, så kommer ikke til å se filmen heller

25 september kommer Jon Michelet på Rygge bibliotek i regi av Rygge biblioteks venner. Han vil prate om "en sjøens helt", første bind og kanskje bind to. :O)

Jeg er mere interresert i friidrett, sitter nå og ser på siste stevne i Diamond League fra Brüssel, og i helga er det Finnkampen (årlig landskamp Sverige-Finnland) på SVT 1.
Av lesing blir det Pondus Eliteseren, er nå kommer til bok 3, har bok 4 og skal hente bok 5 og 6 på biblioteket i morgen. I tillegg har jeg 3 bøker som forfaller mandag, og ikke kan fornyes flere ganger, nemlig Olav Tryggvason - fra vikinghøvding i Russland til kristningskonge i Norge 995 - 1000, Kong Sigurds jorsalferd - 1108 - 1111 og Kvinner i hemmelige tjenester av Tore Pryser.

The immortals kjenner jeg ikke til. Men True blood bøkene har lest. Serien er veldig tro mot boka i bok 1, så den er litt tung å komme gjennom følte jeg siden jeg hadde sett det før. Men så skiller bok og serie mer og mer lag jo lenger ut man kommer. Jeg synes serien har tapt seg noe voldsomt de siste to sesongene. Virker som de har glemt handlingen og bare kjører på med blod, gørr og sex. Og det ligner ikke bøkene i det hele tatt lenger. Bøkene er mer naive, ikke fullt så groteske, men jeg synes de overgår serien på en sterk måte. Jeg virkelig elsker bøkene og er trist over at serien nå er ferdig skrevet.

I følge mamma så var jeg hekta på historier helt fra jeg var liten baby. Når de fortalte meg så historier så var jeg helt stille og fulgte med. Jeg var tidlig ute språkmessig, så fra jeg var litt over et år gammel, så ba jeg om å bli lest for. Da jeg var 3 lærte jeg meg å lese selv, og min første bok var faktisk en kjempestor barnebibel. Siden har det bare fortsatt. Jeg lar meg ikke blende like mye av historier lenger som før, og det er nesten litt synd. Men enda så elsker jeg å synke ned i en bok, i en annen verden. Oppleve ting jeg aldri får oppleve i virkeligheten og la meg beta av beskrivelser, steder og personer