Bokelskere.no

Ute skinte sola, slik den hadde gjort i flere uker, og så mye solskinn betød bare at det snart var slutt på solskinnet, og at stritt regn da ville falle på en kirke uten tak.
Det var bare en ting å gjøre.
Å ty til bergensere.

Og utenfor parken brer markene seg, et riktig høstlandskap, drivende vått, rusket og trøstesløst ... Hjemme - de har et tosket ordtak her i byen: Det er bra at husene er hule innvendig, så det går an å bo i dem.

Kent Andersen, Frp-politiker, ateist og kommentator i Document, oppsummerer sitt syn på islam (men altså ikke over muslimer, ikke over de med mørk hud) som ideologi på sin karakteristiske harde måte: "Det er ikke noe å lære av islam. Den bidrar ikke med noe, og tilfører ingenting av verdi. Den har naturligvis verdi for de troende rent personlig, men samfunnsmessig er islam en ørken: Ingen kunnskap, ingen fremgang, ingen teknologi, ingen nyvinninger, ingen frihet, ingen glede, ingen kreativitet, ingen musikk- eller kunstutvikling, ingen kjærlighet, ingen likestilling, ingen respekt og ingen raushet. Bare stillestående underkastelse, fatalisme, kvinnehat, machoverdier, synd, brutalitet, gruppepress, vold, slaveri, dødsstraff og mørke - samt en ekkel understrøm av kjærlighetsløs sex på mannepremisser for å lage flere muslimske menn. Se til Iran eller Pakistan og grøss."

Jalving poengterer: "Innerst inne ved det borgerlige mennesket godt at et kontinent, en kultur og en nasjon som ikke vil forsvare seg, er dømt til å bli invadert eller gå under i et langstrakt sukk. Det er logikk for høns, men ikke for høyrefløyen. Hvorfor? Fordi den har mistet sine instinkter og er blitt uborgerlig. Å være uborgerlig betyr å dyrke menneskerettigheter fremfor borgerrettigheter og borgerplikter. Å være uborgerlig innebærer en forkjærlighet for "verdenssamfunnet", mens den borgerlige etikken tilsier at man har plikt til å passe på sitt konkrete hjem.

Det handler om identitetspolitikk: Jo flere lettkrenkende kulturer, grupper og enkeltmennesker som skal dele det norske territoriet, jo verre vilkår vil ytringsfriheten få - det vil ramme alt fra kronikkskribenter og politikere til stand-up-komikere.

I norsk høykultur var respekt noe som ble tildelt etter særlig allmennyttig innsats. I Midtøsten, Nord-Afrika og deler av Asia er respekt knyttet til voldspotensial, og denne fryktkulturen - allment akseptert også av voksne innvandrere - er godt innarbeidet i mange lokalsamfunn i Norge nå. Protestantisk skyldkultur erstattes med innvandringen av klansamfunnets patriarkalske æreskultur. Klansamfunn undertrykker individet, barn og kvinner mest, og det er ikke rom for individuelle menneskerettigheter uten stor risiko - her kan vi for eksempel tenke på de beryktede skuddene mot ungjenta Malala i Pakistan.

Båten bærer ennå. Jeg vil avvise alarmisme. Det blir galt å forvente at Norge vil rakne over natten. Men jeg vil like sterkt advare mot at vi tilrettelegger for et samfunn få eller ingen innfødte trives i og som heller ikke er økonomisk bærekraftig. Innvandringspolitikk må ikke gjøres om til en fordummende og forenklende verdikamp. Å passe på at forutsetningene for et fortsatt trygt og godt velferdssamfunn opprettholdes, kan aldri bli uetisk og egoistisk, rasistisk og intolerant. Det er å snu opp-ned på den politiske moralen. Å kjøre et velfungerende land i grøfta kan aldri bli moralsk riktig.

Konservative liker føre var-prinsippet og at man evaluerer samfunnsutviklingen nøye og usentimentalt - og uten nostalgi. Nostalgi betyr nemlig at man forskjønner og fordreier fortida. Konservative lager budsjett på fakta, matematikk og de faglig beste prognoser, ikke på tro, håp og kjærlighet. Konservative tror på - som det ofte sies - et nasjonsfellesskap mellom de døde, de levende og de ennå ikke fødte.

Det er uetisk å søke beskyttelse og en ny start i en nasjonalstat som Norge for så å frykte at man selv eller barna skal bli "for norske". Da bør man flytte hjem igjen, før eller seinere - og ikke insistere på at "jeg er like norsk som deg".

Og der satt jeg på mitt værelse som alle andre, vergeløs som en flue og maktesløs som en snegl, mens det gjaldt liv og død, gjaldt mitt innerste jeg og min fremtid, gjaldt tankene som ble til i min hjerne, mine fødte og ufødte planer, min dag og min natt, min vilje, min eiendom, hele min tilværelse.

"Frykten er terrorismens grobunn. Den nærer seg av frykt, tvil og usikkerhet. Terrorismens verste fiende er besluttsomhet", sier Yasmina Khadra. Frykt bidrar samtidig til at vi overlever. Det er den som utløser vår alarmberedskap og som gjør at vi flykter unna faren - i den grad det er mulig.

De nordiske velferdssamfunnene er skjørere konstruksjoner enn vi liker å tro.

Elin Ørjasæter
Førstelektor ved Markedshøyskolen,
Aftenposten 27.november 2014

Ingen annen religion enn islam brukes til å legitimere drap på "vantro" europeere.

Terrorisme er aldri vakkert, og for terrorister er menneskelivet ikke mye verdt. Ved å ta liv vil terrorister alltid oppnå noe, enten terroren er islamistisk, høyreekstrem eller revolusjonær.

Demokrati forutsetter ikke minst ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet, enhet og samhold i befolkningen, en fungerende samfunnsøkonomi, gode skoler, frie og ærlige medier, gjennomsnittlig IQ over et visst nivå, og håndhevelse av lov og orden. Den multikulturelle ideologien er i konflikt med, eller har et anstrengt forhold til, samtlige av disse punktene. Alt i alt er det vanskelig å se hvordan demokratiet kan overleve dersom multikulturalistene skal få fortsette å omskape samfunnet i sitt eget bilde. Helt spesielt har de ikke noe annet valg enn å undertrykke de sannhetene som ikke passer inn i det antirasistiske verdensbildet, hvilket altså tvinger dem til å gå i totalitær retning.

Nasjonalstaten er den eneste politiske konstruksjon som har vist seg å kunne gi opphav til stabile, fredelige og bærekraftige demokratier med rimelige garantier for innbyggernes trygghet og menneskerettigheter.

De siste tjue årene er sannsynligvis de mest framgangsrike i menneskehetens historie. For verden går framover, og framtidspessimistene tar feil.
- Jens Stoltenberg