Bokelskere.no

Jeg har kjøpt boka til meg sjøl, fått den pakka inn, men har ikke skrevet på til-fra-lappen, slik at jeg er litt usikker på hvem den er fra :-))

Ojsann, ser man det :-) Jeg er opprinnelig fra Romerike, Nannestad for å være presis. Men jeg har bodd i Odda siden 1. november 1992 og hadde således 20-årsjubileum nå i høst. Det har vært virkelig gøy å følge oppblomstringen av litteraturmiljøet her, hvorpå Litteratursymposiet og dets grunnleggere har vært lokomotivet.

Popsongar har forøvrig ramla litt vekk hos meg. Men en dag, en vakker dag...

Har av en eller annen ididotisk grunn ikke lest de to første han ga ut. Comes a time, som han synger Neil Young. Begynte på Måne Over Porten, men det var ikke helt mi greie. Dårlig lesehumør kanskje?

Alle oddingene som har lest boka til byens i dag største sønn, koser seg også over personene og miljøet han skildrer. Riverton-vinneren har noe noir-aktig over seg; elementer fra tidligere krimhelter som Marlowe m.fl. For å fullt utbytte av boka burde du og enhver leser som kommer annet sted fra reise til Odda og gå i fotsporene til hovedpersonen. Akkurat som med Gryttens store gjennombrudd, Bikubesong, som har fått sin vandring under navnet Bikubegong. Den foregår alltid under Litteratursymposiet i oktober. Velkommen til Odda:-)

...og da glemte jeg den siste til Ingvar Ambjørnsen. Shame on me!

Hvorvidt Jeg Forbanner Tidens Elv er bedre enn Ut Å Stjele Hester blir en individuell vurdering. Jeg liker begge veldig godt, og jeg kan umiddelbart anbefale Til Sibir også, som var den første av Per Petterson jeg leste. Jeg har faktisk lest disse tre bøkene to ganger hver. Skal til London i slutten av januar og hvis jeg finner igjen Ut Å... der, kjøper jeg den for å se hvordan den engelske oversettelsen er. Men i julegave til meg sjøl kjøper jeg nå Jeg Nekter, altså årets bok.

Jeg liker som du forstår PP særdeles godt. Han er suveren til å beskrive relasjoner, tanker, landskap og miljø, og han gjør det med en fantastisk flyt, ofte via lange setninger med mange komma. PP har således det til felles med en annen av mine favoritter, nobelprisvinner Toni Morrison, sjøl om miljøene er vidt forskjellige. Av henne har jeg 7-8 bøker. Fantastiske sådanne!

Skal i løpet av vinteren lese de siste til Per Petterson, Levi Henriksen og Frode Grytten. Dette er gutta sine, serru :-) Må bare ordne meg tid nok til å lese. Oppussing, fotball, friidrett og natteravning. Puhhh!

Det er jo så deilig med sjølhogd ved. Or, osp og bjørk. Når jeg teller etter er det nok allerede femte gangen det samme trevirket varmer. Øks, motorsag, muskler, tømmersaks, bil og tilhenger, engangspaller, plast og tau - ja, og egen teig, sjølsagt. Liene her inne i Sørfjorden og Odda er fylt med ved for den som bor her. Og gidder... Mye bedre med 8 minus og sol enn 10 pluss og søleregn :-)

Leste boka for et par år siden. Husker jeg tenkte på innholdet som både overdimensjonert, ubehagelig og sjukelig. Jeg satt igjen som et spørsmålstegn når den var ferdiglest. Kan godt hende den er sann, mennesket er et seksuelt folkefær, noen tar`n lenger enn andre. Sier jeg som IKKE er prippen. Mer kos, takk :-)

Den første og forsåvidt siste boka jeg skikkelig kræsja med var ei som jeg ikke kan se nevnt her ennå, nemlig Gøran Tunstrøm sin Skimmer. Jeg fant ikke en eneste knagg i løpet av de 10-15 første sidene. Sikkert meg, som det heter...? Men det fins så mye snadder mellom to permer at jeg glemmer lett dem som ikke fenger :-)

Hun har to til. Har såvidt begynt på "Din godhet" og starten er lovende :-)

Hadde hørt om boka for lenge sida uten å ha bladd i den. Plutselig dukka den opp som ei billigbok (lusne 25,-kr.) i Rosendal. Historien derimot er ikke billig, den var vond. "Som foreldre så barn", var det første jeg tenkte etterpå. I sin overlevelsestragedie gjør Van Bruggen en særdeles god debut. Språket er presist og skarpskårent. Ikke den tyngste boka men kanskje er det derfor en får seg ørefik etter ørefik..?

Jeg har ennå ikke lest boka men det kommer etter hvert. For en anmeldelse du gir... Imponerende! Jeg har en viss kjennskap til de historiske hendelsene som De Robertis skriver om, og når ferien er over og sommerens to siste planlagte bøker er fortært blir det Perla. Og da skal jeg samtidig surfe på youtube for å lytte til Don`t cry for me Argentina, med orginalartisten som jeg ikke husker navnet på, i den såreste og vakreste versjonen jeg veit om. Så surfer jeg videre til Little Steven - ja, han fra Lillyhammer og ikke minst gitarist i Springsteens E-street Band. Han var særlig på 80-tallet politisk engasjert med bl.a Sør-Afrika på agendaen, men også Argentina. Han skrev til albumet Voice of America en sang/melodi som omhandler kvinnene som (den dag i dag) venter på sine forsvunnede slektninger på Maiplassen i Buenos Aires. Los Desaperecidos, oversatt De Forsvunnede, starter forøvrig med den tøffeste introen i rockehistorien ;-)

Akkurat ferdig med boka og jeg er parkert. Linda Olsson har skrevet en av de beste bøkene jeg har lest om vennskap. Sentimental, gledesspredende, trist. Denne inneholder så mange gylne øyeblikk at den blir lest igjen og igjen. Og det sier en som liker godt Cormac McCarthy sin råe, skarpskårne og usentimentale penn...

Boka er helt suverèn! Og om dere ikke vet det så arrangeres Litteratursymposiet i oktober for 10-ende gang hvor Bikubegang med Grytten er fast post på programmet. Der tar Grytten for seg alle stedene i Odda hvor handlingen er lagt, Murboligen selvsagt inkludert. Velkommen skal dere være!

Fantastisk godt skrevet om et særdeles skamfullt tema som den vestlige verden har bedrevet. Forfatteren kjenner åpenbart slavehistorien og skriver brilliant en personhistorie en får mang en kuldegysning på ryggen av.

Jeg begynte å lese tidlig. Mens jeg gikk på barneskolen leste jeg flere tungvektere/klassikere innenfor krim, og hadde stor glede av dem. I dag klarer jeg ikke å begynne på krimbøker, det blir så altovermettende både på TV (absolutt alle kanaler har minst èn episode hver kveld!). Jeg leser heller bøker à la Øya, bøker som forteller historiske fortellinger uten at det er drap etter drap mellom permene. Om Øya vil jeg si at det ikke er den beste jeg har lest men Hislop klarte allikevel å fange meg med både historien og persongalleriet, og eg kan greit anbefale denne videre.

Jeg snuste på denne boka lenge før jeg bestilte den i min lokale bokhandler i Odda. Jeg angrer ikke på dette kjøpet!

Boka som altså er skrevet på engelsk er full av vitnesbyrd om hvilke grusomheter som den kosovoalbanske sivilbefolkningen i Kosovo måtte gjennom fra ikke minst serbiske styrker. Dem som "bare" ble kjeppjagd mot Albania og Makedonia uten annet enn det de hadde på seg, var de heldige...

Forfatteren, som fra juli 99 til mars 00 ledet et FN-program som gikk ut på å fjerne ofre fra brønner i Kosovo, har gjort en omfattende intervjurunde til denne boka og alle omtaler av krigsforbrytelsene er dokumenterte.

For oss "vanlige" lesere kan det kanskje virke unødvendig at 2/3 av boka er, først, en kronologisk gjennomgang av geografiske steder og antall drepte og forsvunnede, og dernest navnene og øvrig personalia på alle disse. Men boka er jo ikke ment for noen spesielle men alle som er interessert i nær historie i en relativ liten geografisk avstand fra oss. Og når du begynner å se på navn, fødselsdatoer mv får du kuldegysninger. Ingen ble spart.

Dette er ei viktig bok. Men jævlig deprimerende...