Gjorde meg ferdig med Garman & Worse på mandag, og tirsdag/onsdag tok jeg rennefart og "blåste" gjennom Staalesen sin Ingen Er Så Trygg I Fare. Veldig god krim (min første krim på et år, min andre på to år) omhandlende Veum når han får trøbbel med kriminelle som behersker data utover det vanlige.
Nå leser jeg noen noveller av Kielland - og ender nok der i helga, før jeg mandag tusler på biblioteket for påfyll.
Og sånn går no feriedagan...
Enig med deg, Yvonne! Leste boka rundt påske i år, og den fikk også en femmer av meg - med en viss mulighet for at terningkastet kan heves til en sekser etter neste lesning ut på høsten gang.
Bibelen kom "noen uker" før Potter ja :-) Jeg er jo ikke-troende (foruten å være troende til litt av hvert - men det er vi vel alle...?) og tenker på mye av innholdet i bibelen som et eventyr, derav sammenligningen med det potterske univers. En ikke helt reell sammenligning men fellesordet er altså "eventyr".
Når det er sagt, fins det mye fornuft i de 10 bud. Hadde alle etterlevd dem ville verden vært et bedre sted. Til og med en SV`er skjønner det ;-)
Ja Rolf, som litteratur. Nesten litt sånn voksent Harry Potters`sk denne bibelen...
Kiellands Garman & Worse, og that`s it ;-)
Takker så mye for anbefalingen! Så lenge ei bok er godt skrevet tåler den at tida setter tenna i den ;-) Blir nok en del av høstlektyren - når jeg en gang har lest meg lei på Kielland.
Visse rykter skal en tro på ;-)
Mahatma Gandhi var en person jeg skal lese mer om. Hans filosofi er verdt en studie. Han var etter min mening en av de viktigste personene fram til han blei drept i 1948.
Ja, dette er ei særs viktig bok! Husker fra i fjor når jeg leste boka at jeg følte et ubehag fordi jeg ikke kunne gripe inn i dæveskapen. Boka er en sterk påminnelse om at vi alle må ha øynene åpne og at vi må tøre å tro våre egne øyne når ting virker unormalt. Ofte er ting nærmere enn vi liker å tenke på.
I går begynte jeg på Kiellands samlede verker. Fant en serie med rød innbinding fra 60-tallet i kjeller`n på biblioteket i Odda. Leste ei novelle som heter Håpet Er Lysegrønt, og da lærte jeg hvor det uttrykket kommer fra :-) Får se hvor langt jeg kommer i sommer, men det blir en del Kielland framover. Regner med at en herr Ingemundsen rister av glede når han leser dette ;-D
Ja Ingunn, dette er et dikt med masse perspektiv. Litt rart å tenke på at vi alle vil daue mens diktet lever videre i generasjoner...
He-he, ikke sant ;-) Mye vakker poesi i det de fotballgutta der gjør på sine arenaer. Men Hans Børli stiller jeg på linje med Olav H. Hauge, og det kan de færreste i verden måle seg med. Og når du disker opp med hansemann fra skogene er jeg fortapt. Helt langflat på plenen!
Noen er i egne øyne større enn andre. Jeg passer som best å være en ihuga arbeidsmaur!
Hans og Rolf grisebanker Ronaldo og Messi ;-)
Jeg kjøpte boka Den Nye Dylan (Torgrim Eggen) av Karin Jensen for litt sida, og det er den jeg tidligere enn planlagt har starta på. Så etter Stevie Wonder-hyllesten i kveld fredag, og med en Southern Comfort innabords, er jeg klar til innsats fra side 47 ;-)
Kan godt være. Men først skal jeg kaste meg utpå "Kielland-plattformen" om ei uke eller to. Vi får se hva biblioteket her i Odda kan varte opp med ;-)
Herlig anmeldelse, Rolf! Det er helt åpenbart at du har kost deg med denne boka, det skinner godt gjennom i det du skriver. Har bare Forbrytelse Og Straff under vesten fra Dostjoevsij, og den må leses på nytt en gang ettersom jeg var i sånn passelig lesehumør ved forrige korsvei.
Ellers Rolf, er det godt å se at du er full av liv på disse sidene igjen. You make my summer ;-)
Ha-ha :-) Er litt heldig der, ettersom nabodama bryr seg katta om musikk ;-D
Enig i at hele bøker, fortrinnsvis romaner, da kan være tyngre å lese, og om bøkene inneholder vanskelige dialektiske ord vil mange slite med forståelsen. Dypdykk i lokale ord vil bli for tidkrevende og ekskluderer oss "vanlige dødelige". Samtidig fins det unntak slike som Geitebukkeskjegg henviser til i et tilsvar. Fabelaktige forfattere som er tilgjengelige for de fleste av oss. Og vi må ikke glemme lyrikerne. Olav H. Hauge er et praktekesempel i så måte med sin Ulvik-dialekt, som bokmålsmannen meg ikke har problemer med.
Jeg kan ellers irritere meg over (særlig) oversatt litteratur som er penneført i et perfekt vestkantspråk. Da kan gode bøker bli paddeflate for min del...
Uansett hvor mange rom et såkalt horehus måtte ha, så rommer hjertet mitt flere enn som så!