Det er åpenbart et slags behov for såkalt husmorporno i bokform, siden så mange leser det. Men kvaliteten er jo som vi er enige om, elendig. Her er det et stort marked for den eller dem som tør skrive litteratur med mye sex innabords!
Nå som Litteratursymposiet i Odda nærmer seg (7-11. oktober) må jeg spørre Frode om han vil lese dette fabelaktige diktet på en av arrangementene han er med på i år. Årets tema er "heim", og dette nylaga diktet passer helt strålende inn. Jeg har ikke lest dette diktet før, så tusen takk for at du la det ut for alles åsyn :-)
Dessverre var det ikke mange nok som vendte ansiktet mot meg og mine. Intet kommunestyre for min del. Den første (og eneste) meningsmålinga så veldig bra ut, 6,8 prosent betydde 2 representanter - når vareopptellinga var over var vi nede på 2,2. Da hjalp ikke alle slengerne...
Nja? Hos meg er det sånn at det er jeg som setter alle mine venner med ryggen mot meg. Derfor vil jeg hevde at Francis Bacon ikke var helt gjennomtenkt på dette punktet. Hilsen Steinar Sideflesk ;-)
Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest ei hel bok, eller ei halv ei, eller ei kvart ei, i denne serien. Men jeg brukte noen minutter på å tjuvlese hist og her i den første boka - som ofte er den beste i en serie, og du verden for dårlig det var! Men kommersielt har det jo åpenbart funka, ettersom salgstallene er skyhøye. Så alle er åpenbart ikke enige med oss :-)
Du skriver godt, Emilie :-) Nå er det som sagt lenge siden disse bøkene fòr forbi mine øyne blå i et stort tempo, så jeg husker ganske lite av innholdet. Og oppbyggingen husker jeg null av. Frykter vel for at jeg var sånn passelig interessert i oppbyggingen den gangen :-D Men repriselesing blir det i løpet av høsten og vinteren. Pluss Vidunderbarn!
Ikke uenig i det, nei... Men med valgmøter over en lav kveldshimmel, 13 i tallet på 14 dager, 2 i går torsdag, har jeg ikke hatt tid til å kjenne på savnet.
2 uker uten ei bok mellom henda :-(
Blir litt egenprodusert litteratur denne fredagskvelden idèt jeg må forfatte en appell til i morra lørdag. Nøyer meg med Dagbladet og Magasinet som lektyre andre har skrevet denne helga.
But I`ll be back!
Ausann! For meg blei det en sidevrenger uten like. Må ha vært en av bøkene jeg har lest raskest - for mange år sida, må sies - foruten Hardyguttene og Hjortefot i min spede barndom. Beatles blir også nevnt av andre her, og det var samme opplevelsen. Språk og handling, en viss gjenkjennelseseffekt, og der satt jeg i saksa. Begge er 6`ere for min del. Begge skal leses om igjen i løpet av det neste året, og det gjelder også Vidunderbarn.
Neiiiiida ;-)
Ja, la oss sette oss nærmere hverandre. La oss gi hverandre flere klemmer. Heia Børli!
Hei Mari! Du kan glede deg til grensetrilogien hans. Den er tidvis knallhard, som f.eks Blodmeridianen som er basert på faktiske hendelser i grenselandet, men han har et språk som tiltaler meg. Kanskje fordi språk og landskap og epoke passer som hånd i hanske.
Kom meg gjennom Arbeidsfolk av Kielland til slutt etter mange og lange avbrytelser. Denne helga foregår i Bergen, i fotballens tegn. Og jeg skriver på valguttalelser. Litt annerledes litteratur, altså...
Jeg pleier ikke å bli stum, nå er jeg tett på, ja... Grusomt :-(
Her i Odda blir det fortsatt Arbeidsfolk av Kielland - og fotballdømming, Stord og Voss.
Og fortsatt god bedring til deg, Vibeke!
Huff! God bedring, Vibeke!
Har aldri lest Laxness før. Sånn du så flott refererer innholdet i boka, så tenker jeg umiddelbart på trilogien til Stefansson som jeg ga 6`ere rundt baut - som ikke alle her inne er helt sams i. Men samma det, Jostein, jeg fikk uimotstålig lyst til å lese denne boka. Takka være deg :-)
Duften av kaffebønner er en av de aller beste jeg kjenner. Synd smaken av ferdigproduktet er i motsatt ende av skalaen ;-)
Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Hadde veldig mange fullverdige årganger av Sølvpilen, Kiowaenes høvding, og trur faktisk jeg har noe stående på loftet fortsatt, sånn omlag 40 år og 5 flyttinger seinere. Det var Sølvpilen som fikk meg til å få en viss interesse for indianerne i nord-Amerika, og har gjennom årene kjøpt "skikkelige" indianerbøker, både fakta og fiksjon. Jeg og en kamerat investerte i gummifigurer med cowboyer og indianere, vi hadde en konkurranse gående hvor vi annenhver gang gjemte dem bak gresstuster og lignende på et lite område, og så brukte vi syltestrikk og skjøt på hverandres figurer fra to-tre meters avstand. Du verden hva en husker...;-)
Nå kjenner jeg barndomsminnene strutter av sjøltillit. Donald og Sølvpilen. Mora mi som leste for meg på senga. Er det rart jeg leste som en gud allerede i 2. klasse. Sukk, de minnene...