Bokelskere.no

FOR en roman! Det er nesten så jeg ikke tør omtale den, i frykt for å sette boken i feil lys og fordi jeg ikke tror jeg greier å få fram hvor bra den er.

Oscar er 9 år og bor med moren sin i New York. Han er en spesiell gutt, en nerd, veganer, pasifist, frankofil, oppfinner og faktanerd. I tillegg går han alltid kledd i hvitt. Faren hans døde i et av tvillingtårnene 11. september og etter det har livet forståelig nok aldri blitt det samme. Han ser at moren har vondt, og i stedet for å gråte gir han seg selv blåmerker. Psykologen kommer han ingen vei med.

Oscar har en hemmelighet. 11. september la faren igjen flere beskjeder på familiens telefonsvarer, og disse har han tatt vare på og aldri fortalt moren eller noen andre om. En dag kommer han over en nøkkel i farens garderobe, og det er starten på en langvarig ferd gjennom New Yorks gater. Han er overbevist om faren ville si ham noe. På ferden møter han mange spesielle mennesker som fører ham et skritt nærmere den riktige låsen.

Parallelt med Oscars historie flettes besteforeldrenes historie inn. En intrikat, merkelig historie som nesten virker usammenhengende og malplassert. Men det er en mening med alt, det hele henger sammen på en fantastisk måte. Foer har en egen evne til å skrive, jeg faller sånn for alt og vil bare ha mer! Teksten blir brutt opp av sider med bilder, tall, tegninger og andre symboler som får fram frysninger på ryggen.

Jeg elsket denne boken etter kun å ha lest noen få sider, og jeg fikk rett - dette er en av mine nye yndlingsbøker. Bare les den, den er så fantastisk at jeg ikke greier å sette ord på det. Rett og slett ♥

Samantha Smith er en ung arbeidsnarkoman av en advokat som jobber for et stort advokatfirma i London. Hun har ikke øyne for noe annet enn å bli partner, og fri har hun ikke hatt på evigheter. Ikke at hun har tid til det heller, her skal det jobbes! En dag gjør hun en diger tabbe som koster firmaet en vanvittig sum penger, og Samantha klarer ikke tenke klart før hun våkner i et fremmed rikmannshus neste dag. Det viser seg at hun i halvsvime har takket ja til å bli hushjelp for et noe merkelig ektepar! Hun, som ikke en gang kan koke vann! Men Samantha er tross alt en smart kvinne, og greier å lure seg unna dagene på de snodigste måter. Så dukker den kjekke gartneren Luke opp, og akkurat da livet går seg til, kommer hun over informasjon som får henne til å tvile på om den gedigne tabben faktisk var hennes skyld. Kan advokatkarrieren reddes likevel?

Bill. mrk. hushjelp søkes var den første boka jeg klarte å fullføre etter datter nr 2 kom til verden, så det sier kanskje noe om den litterære tyngden... Men det var en slik bok jeg trengte for å komme i gang med lesingen igjen - noe enkelt og morsomt som ikke krevde særlig mye av meg som leser. Sophie Kinsella er jo en av chick-lit dronningene, og hun er en mester i å få leseren til å rødme i senk. Som i Shopoholiker-bøkene er dette flaue greier...

Enkel, grei og lettlest. Leses for eksempel i barseltida, på sykehus eller på stranda.

På landsbygda i India føder Kavita en datter. Her er jentebarn uønsket, babyen blir derfor drept av sin egen far, Jasu. Noen år senere føder Kavita nok et jentebarn, men denne gangen klarer hun å redde datterens liv. De tilbringer en natt sammen, før Kavita må reise tilbake til landsbygda. Den lille jenta blir adoptert bort til USA, og vokser opp i et trygt og godt hjem. Når Asha, som hun heter, blir eldre, føler hun likevel en trang til å utforske hjemlandet sitt. Hun reiser til adoptivfarens familie i India, og begynner å nøste opp trådene til fortiden sin. Samtidig går Kavita fremdeles rundt etter alle disse årene og lurer på hva som hendte med den vesle jenta hennes.

Boken tar opp temaet adopsjon og det å ikke føle seg hel. Det er et spennende tema, og forfatteren får samtidig fokus på Indias uønskede jentebarn og de store klasseskillene. Dette er en bok med mange kontraster og triste skjebner, som jeg hadde store forventinger til. Dessverre er det noe som ikke fungerer. Starten er seig, handlingen og språket blir for enkelt, og mot slutten raser bare alt sammen til en svær smørje. Jeg ble skuffet, men likevel likte jeg den til en viss grad. Terningkast 4.

en trist bok om livet, carmona-alvarez fangerhistorien på en veldig god måte. trist og fint på en gang. for min del er denne boken et langt skritt i riktig retning fra forfatteren som jeg synes var noe uforløst i rust, gleder meg til mer fra den kanten.

Olivia flytter inn i en rar, gammel steinvilla i Linden Street sammen med familien sin. Hun oppdager raskt at det foregår noe mystisk i huset. Overalt henger det malerier det er umulig å ta ned fra veggen, og kattene som lusker rundt virker så oppmerksomme. På en oppdagelsestur i huset kommer Olivia over et par gamle briller, og med dem kan hun reise inn i bildene, til et sted som kalles Bortenfor. Det er et stille og litt skummelt sted med mange hemmeligheter. Her treffer hun en gutt som er fanget inn i et av bildene, og Olivia må få ham ut derfra. Dessuten er det en mørk og skummel skygge som følger etter dem, som vil bli kvitt den nygjerrige hovedpersonen...

Jeg synes dette var en kjempefin og spennende bok! Forfatteren skriver godt og drar meg inn i universet hennes, akkurat som bildene gjør med Olivia. Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med samme følelse som da jeg leste Harry Potter. Veldig bra!

ikke ennå, men har skjønt den er veldig bra

Filmen er drit... Men er det ikke alltid sånn? ;)

en av de mest gripende bøker jeg har lest. anbefales på det sterkeste!

Godt skrevet ungdomskrim av kjent forfatter! Dette er andre bok om Tinius, som atter en gang løser mysterier på egen hånd. Denne gangen er det en pyroman på rømmen, og Tinius' egen fotballtrener Truls blir arrestert, mistenkt for blant annet å ha satt fyr på klubbhuset deres. Tinius er fast bestemt på at treneren er uskyldig, og begynner å snoke rundt på egen hånd. Med hjelp fra Inez, en ny venninne, klarer han å finne ut hvem som står bak.

Dette er en lettlest bok med mye driv, og egentlig ingen kjedelige stunder. Det tar til tider litt av, men ikke så mye at det blir dumt. Jeg hadde ikke lest den første boka om Tinius, men det gjorde ingenting. Et ekstra pluss var at handlingen foregår i mitt nærmiljø :)

Hovedpersonens mor har fått Alzheimer, og må flytte inn på sykehjem. Når barndomshjemmet skal tømmes, finner Cecilie lister på lister med julegaver som har blitt fått og gitt familien Enger gjennom omtrent førti år. Hun reflekterer over nesten glemte familiemedlemmer, og bruker listene som utgangspunkt for å fortelle sin familiehistorie. Det er en interessant historie med flere spennende personligheter. Innimellom får vi lese hvordan det står til med moren på sykehjemmet i nåtiden. Ved hjelp av listene kan Cecilie dele minner med moren hun forlengst hadde glemt.

Problemet er for min del at dette blir veldig kjedelig. Dette er en bok jeg normalt sett ikke ville valgt selv, men jeg hadde likevel en positiv innstilling. Det ble aldri ordentlig spennende, og det synes jeg en bok trenger for at den skal fenge meg. For det var egentlig ingenting med denne boka som drev meg eller fenget meg... Når boka ble lukket og lagt ned, ofret jeg hverken personlighetene eller handlingen en tanke. Jeg var ikke interessert i å vite hva som skulle skje videre, det hele ble bare en fortelling som ikke gikk noen vei. Det jeg synes var mest interessant var å lese om moren som lå på sykehjemmet, men det stod det egentlig ikke så mye om. Jeg skulle gjerne lest mer om det.

Jeg ble ikke ferdig med boka før jeg skulle treffe lesesirkelen, men jeg kommer heller ikke til å lese den ferdig nå i etterkant. Kanskje dette er en bok man liker bedre når hele er lest, slik at man sitter igjen med en slags følelse eller mening, men jeg synes livet er for kort til å lese kjedelige bøker...

bøker jeg har lest i 2014.

jeg har et godt forhold til The Clash, men ikke et biografisk forhold slik jeg hadde til banda jeg vokste opp med,da kunne jeg "alt". Jeg har hørt mye på The Clash, etter at jeg oppdaga London Calling har bandet og da spesielt den plata hatt en solid plass i hjertet mitt. derfor var denne boka noe jeg virkelig så fram til. og Frode Grytten leverer spør du meg! han klarer å fortelle historien så man kjenner man er der og er med, at man skjønner hva The Clash var og hvorfor de var så bra. jeg har blitt mer glad i The Clash etter å ha lest boka og anbefaler alle som liker musikkromaner og/ eller Frode Grytten om å sjekke den ut.

Maleren fra Shanghai tar for seg livet til den kinesiske maleren Pan Yuliang. Som ung pike blir Yuliang solgt til et gledeshus for å dekke onkelens opiumsgjeld. Dette forandrer livet hennes for alltid. Yuliang er heldig - etter flere år i huset blir hun kjøpt fri av en embetsmann som forelsker seg i henne. Hun klarer etterhvert å gjengjelde hans kjærlighet, og lever som hans konkubine i det moderne Shanghai på 1920-tallet. Det viser seg at Pan Yuliang har et talent for kunst og maling, og starten på hennes store karriere begynner. Hun er moderne, og hennes nakne malerier blir ikke tatt vel i mot av alle. I årene som følger flytter Pan Yuliang til Paris to ganger - bort fra mannen hun elsker, for å drive med det hun elsker aller mest - kunsten.

En interessant bok om en en sterk, kinesisk kvinne. Forfatteren skriver veldig godt, for hun får meg til å lese hele boka selv om jeg egentlig synes de siste delene ble litt kjedelige. Jeg synes det mest spennende var å lese om Yuliangs liv i Herlighetens hus, så når fokuset ble mer og mer rettet mot kunsten falt jeg litt av lasset. Jeg synes dessuten ikke det virket som hun egentlig elsket mannen sin noe særlig, og jeg synes også det var rart at vi ikke fikk høre mer om hennes lesbiske side, noe hun ganske klart må ha vært. Den store kjærligheten i boka (foruten kunsten) fikk jeg inntrykk av at var venninnen hennes på gledeshuset. Det virket aldri som Yuliang glemte henne ordentlig, eller at hun sluttet å sørge over henne.

Boka var ikke helt som jeg kanskje hadde trodd, derfor ble jeg litt skuffet. Men det var en fin bok å lese, selv om den ikke innfridde til forventningene. Som sagt skriver forfatteren svært godt, og det gikk fort å lese.

Hør Napolis sang er en vakker liten perle om 18 år gamle Annamaria, som er halvt norsk, halvt italiensk. Etter å ha fullført videregående drar hun til familien i Napoli, for å finne seg selv og bli bedre kjent med de italienske røttene sine.

I begynnelsen er alt bare idyll. Hun har fra før en italiensk kjæreste som hun flytter sammen med, selv om det skaper reaksjoner fra hans familie. Det viser seg at samboerskap før ekteskap ikke er normalen. Likevel er Annamaria lykkelig. Hun trives på studiet, får flere italienske venner, spiser god mat og hygger seg med familien. Hun føler seg hjemme, og hun føler seg mer og mer italiensk. Så opplever hun noe svært trist, og etter dette ser hun på familien og livet i Napoli med nye øyne. Idyllen er brutt, og Annamaria må ta et valg.

Mariangela Johansen Cacace beskriver Napoli på en så levende måte at man ikke kan unngå å se det for seg, for å ikke snakke om å høre, lukte og smake det. Jeg fikk umiddelbart lyst til å bosette meg i Italia jeg også, og bare bli 100 % italiener! Temaet hun tar opp, å være ung og flerkulturell, er svært aktuelt. Det er nok mange unge som kan kjenne seg igjen i de følelsene Annamaria sliter med mot slutten. Skuffelse, en følelse av å ha måttet gi opp drømmen man kanskje har båret på en stund. At en opplevelse man hadde ikke fikk en til å føle seg hel likevel.

Jeg synes dette var en svært god leseopplevelse, både skrivemåte, oppsett og tema var flott. Den var heller ikke særlig lang, for de som er opptatt av det. Passer for både ungdom og voksne!

Underholdende og velskrevet om livet som luksusprostituert i London. Belle de Jour startet en blogg og skrev ned sine opplevelser, om å måtte holde yrket sitt hemmelig for familien, og ikke minst hvordan få et forhold til å fungere. Hvor lenge kan man bli i et slikt yrke?

Forfatteren er høyere utdannet, og ble prostituert nærmest ved en tilfeldighet. Jeg synes hun skriver svært godt, det er lettlest og fengende. Noen av detaljene er kan man både bli sjokkert og rødmende av å lese, men det jeg synes er facinerende er hvordan hun får sex'en til å virke så... dagligdags. Hun bretter ut om sex'en hun har i det vide og brede, men det er ikke noe erotisk over det. Jeg tror hun klarer å få fram hvordan det oppleves for henne - som en rutinemessig jobb, rett og slett. Det er nærmest noe kaldt og stivt over det.

Dette er ikke en bok for de blyge, og det er heller ikke en bok for de som ønsker erotisk litteratur. Den gir et realistisk innblikk i livet som luksusprostituert, og kan absolutt leses. Jeg kommer nok ikke til å huske denne boka til evig tid, men jeg synes den var både morsom og interessat.

Takk selv, hyggelig å høre! Håper du liker boken, da :)

En festlig liten bok om et eldre ektepar på landsbygda i Sverige. De lever et relativt søvnig a4-liv, uten de helt store hendelsene. Da nabodatteren Disa flytter tilbake til barndomshjemmet, begynner saker og ting å skje... Ekteparets ellers så stillferdige liv blir satt på prøve, og ingenting blir som før.

Rosa elefanter er en søt sak til de som trenger noe annet å tenke på, som ikke blir for avansert eller vanskelig. Her er koselig humor og humreverdige skildringer. Som noen i lesesirkelen sa: "Jeg gleder meg til å bli gammel!"

Spennende og actionfylt om Adrian som blir nødt til å legge ut på reise i den store verden, da foreldrene og søsteren Beate plutselig en morgen er forsvunnet. Politiet kan ikke hjelpe ham, og da han kommer over en relativt stor slump med penger hjemme, samt en eneste ussel ledetråd, tar Adrian saken i egne hender. Han reiser med tog og buss, og finner stadig løse tråder som han forsøker å få til å henge sammen. På veien ser han mye, oppdager mye, og treffer flere interessante personer.

Jeg synes dette var en herlig spennende bok, hvor alt stemte! Det ble ikke kjedelig, ikke teit, ikke for overdrevent. Svingen har kokt i hop en glimrende fortelling litt utenom det vanlige, som nok kan falle i smake særlig hos gutter. Språket er enkelt og greit, selv om jeg noen ganger får en følelse av at forfatteren prøver å skrive veldig kult og hipt. Men det er ellers alt jeg har å sette fingeren på. Anbefales!

En trist, liten perle om Tiril som går i andre klasse da hun mister faren sin. Han har vært hennes klippe, deres hjem har vært et trygt og godt sted. Moren passer bare Tiril i helgene, og kompanserer den lille tiden de har sammen ved å gå på restauranter, kafeer etc. Men moren kjenner ikke sin egen datter, og setter jobben høyere enn Tiril. Det blir en total klinsj da Tiril skal bo hos moren på heltid - for dem begge. Moren takler datterens leseproblemer dårlig, og overser at at Tiril er forkjølet og syk, fordi det ikke passer inn i timeplanen hennes. Om nettene får ikke Tiril sove, og da hun blir kjent med hesten Natt som plutselig står utenfor vinduet hennes. Hun setter seg mellom vingene hans for å lete etter pappa, som har dratt til Måneskinnslandet.

Måneskinnslandet er som sagt en sørgelig bok, skrevet av Gunn Hild Lem som mistet mannen sin og faren til deres to døtre. Det er ingen tvil om at Lems egne erfaringer er flettet inn i denne boken, og nettopp det gjør det triste så ekte. Dette er en barnebok, men jeg vet ikke om den egentlig passer for barn. Jeg tror den blir litt for vanskelig og alvorlig. Voksne kan derimot ha nytte av å lese den, for man får et innblikk i barns sorg som jeg mener er realistisk og ekte. Kanskje deler av boken kan brukes i samarbeid med barn, men jeg ser for meg at dens helhet kan bli for heavy. Uansett er det en nydelig bok. Husk lommetørkle!

En underlig, men interessant bok. I 1886 åpner fenomenet Nattens sirkus, som kun er åpent når sola ikke står på himmelen. De eneste fargene på sirkusområdet er svart og hvitt. Og om du allerede ikke har skjønt det, er ikke dette et vanlig sirkus. Det hele er satt sammen av mange små telt, som viser hver sin forestilling som alle er underlige og unike. Faktisk, så kan man se ekte magi! Bakgrunnen for sirkuset er en konkurranse mellom de to magikerne Celia og Marco. De er opplært av hver sin mester, men vet ikke at kun en av dem kan stå levende igjen som vinner... Når de to i tillegg faller for hverandre, blir det hele enda mer komplisert.

Jeg synes dette var en interessant bok, og jeg likte spesielt godt stemningsbildene fra sirkuset - når forfatteren snakker direkte til deg og forteller deg hva du ser, lukter og opplever. Historien var interessant, med flere underfortellinger. Det jeg ikke likte, og som forvirret meg en del, var tidsperspektivet som hoppet fram og tilbake for hvert kapittel -fra 1901 til 1902 og tilbake igjen!