John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er god krim. Sean har endel likheter med Harry Hole og det blir referert til ham i bøkene. Men samtidig er han en belest, intelligent og varmhjertet spaner som ikke skyr å banke opp noen han mener fortjener det. Han sliter på hjemmebane og med seg selv, men tar vare på ungdommer som er kommet på villspor. Jeg falt helt pladask for Sean og disse krimbøkene bare noen få sider inn i den første boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er god krim. Sean har endel likheter med Harry Hole og det blir referert til ham i bøkene. Men samtidig er han en belest, intelligent og varmhjertet spaner som ikke skyr å banke opp noen han mener fortjener det. Han sliter på hjemmebane og med seg selv, men tar vare på ungdommer som er kommet på villspor. Jeg falt helt pladask for Sean og disse krimbøkene bare noen få sider inn i den første boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne boken havner i kategorien; virkelig spennende krim. Lucinda er en utradisjonell etterforsker, hun har fått sparken fra Kripos og skulle egentlig ha sittet i fengsel. Men hun klarer ikke gi slipp på det hun mener er en sak. Hun er en sympatisk person selv om menneskene rundt henne prøver å få henne til å forstå at hun krever for mye og gir for lite igjen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne boken havner i kategorien; virkelig spennende krim. Lucinda er en utradisjonell etterforsker, hun har fått sparken fra Kripos og skulle egentlig ha sittet i fengsel. Men hun klarer ikke gi slipp på det hun mener er en sak. Hun er en sympatisk person selv om menneskene rundt henne prøver å få henne til å forstå at hun krever for mye og gir for lite igjen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Mye av boken er skrevet i en synsvinkel som beskriver en amerikaners overfladiske blikk. Jeg er ikke sikker på om forfatteren gjør det for å beskrive hvordan amerikanerne ikke lot krigens grusomheter gå inn på seg, eller om forfatteren er amerikansk og selv har det blikket. Det blir ganske tydelig når Frankie reiser med tog gjennom Europa og ikke forstår hvor utsatte jødene er for en soldats blikk, og våpen.
Dette er en god historie fra første verdenskrig. Skrevet med hverdagen i Cape Cod som bakteppe. Så selv om språket kunne vært bedre, er det en historie jeg kan anbefale.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En av de morsomste romanene jeg har lest.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en bok jeg virkelig anbefaler til dem som liker spennende krim og til dem som liker en god grøsseropplevelse.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hvis jeg lyver for deg, blokkerer jeg din tilgang til virkeligheten. Det gjelder både «hvite» og «svarte» løgner. Derigjennom berøver jeg deg frihet. Uansett hvor mye velvilje som måtte ligge til grunn for at jeg forteller deg en hvit løgn, stenger jeg for en innsikt du kunne fått i dine omgivelser eller deg selv. Sannheten kunne frigjort deg.
Hvorvidt man lyver, avhenger ikke av om det man sier, er sant eller usant, men av om en selv tror det man sier, er sant eller usant.
Å si om det som er at det ikke er, eller om det som ikke er at det er, er falskt, mens at å si om det som er at det er, og om det som ikke er at det ikke er, er sant.
Voggevise (frå havkanten)
Milde makter bak stjernebru
~ veik er ei vesal skute ~
vern den vesle mot havsens gru
~ far er ombord der ute ~
Stjerner, lys over leia hans
~ grunnbrot i natta blinkar ~
fyll hans augo med stjerneglans
~ draugar frå skjæret vinkar ~
Linne vindar stryk inn frå sør
~ skuta på skjæret driver ~
Kjæl hans kinn, gjev han lagleg bør
~ tung ho i hav seg hiver ~
Lange, duvande båredrag
~ stamnen står høgt i veret ~
vogg han lint når det lir av dag
~ jarnkjølen høgg i skjeret ~
Vogg han varleg og gjev han fred
~ skavlane glefser grådig ~
kvil deg, hav, no gjekk sola ned
~ Gud være sjela nådig ~
Nå blir det juling. Flo sverget på det. Du kommer til å få en salig omgang.
Ordet salig tok seg god tid over Flos tunge, førte med seg storslåtte bilder. Rose måtte se ting for seg, mane frem noe helt sprøtt, noe som var sterkere enn behovet for å holde seg unna trøbbel, og i stedet for å ta trusselen på alvor undret hun: Hvordan tar den seg ut, en salig omgang? Det hun så, var en álle, en samling høytidelige tilskuere, noen hvite hester og mørkhudete slaver. En som knelte ned, og blodet som sprutet ut som vimpler. En samtidig grusom og vidunderlig scene.
Susan: “You’re saying that humans need fantasies to make life bearable?”
Death: “No, humans needs fantasy to be human. To be the place where the falling angel meets the rising ape.”
S: “With toothfaries? Hogfather?”
D: “Yes. That’s practice. You have to start out learning to believe the little lies.”
S: “So we can believe the big ones?”
D: “Yes. Justice, mercy, duty. That sort of thing.”
S: “They’re not the same at all.”
D: “You think? Then take the universe and grind it down to the finest powder, and sieve it through the finest sieve. And then show me an atom of justice, a molecule of mercy!”
“Er det vår allerede?” mumlet Mummitrollet.
“Vår?” sa Hemulen irritert. “Det er jul, skjønner du, jul. Og jeg har ikke fått tak i noen ting og ikke ordnet noe, og så sender de meg for å grave fram dere oppe i det hele. Vottene har jeg antakelig mistet. Og alle løper rundt som gale og ingenting er ferdig …”
Og så trampet Hemulen opp trappen igjen og kom seg ut gjennom takluka.
“Mamma, våkne,” sa Mummitrollet forskrekket. “Det har hendt noe forferdelig. De kaller det jul.”
“Hva mener du?” sa Mummimamma og stakk nesen i været.
“Jeg vet ikke riktig,” sa hennes sønn. “Men ingenting er iorden og noe har blitt borte og alle løper rundt som gale. Kanskje det er oversvømmelse nå igjen.”
Jeg synes Skyggespillet er godt skrevet. Den er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg synes Øyevitnet er godt skrevet. Den er både spennende og underholdende. Selv om mordene kan være grove er bøkene hyggelige og passer derfor godt også til de som ikke synes noe om blodige detaljer. Etterforskningen er intelligent, det er min favoritt, fremfor rent polititeknisk. Jeg liker å ha en dyktig etterforsker i hovedrollen, gjerne en som må gå mot strømmen og kjempe for sin plass. Lerviken blir levende for oss fordi Harriet kjenner folk der og kan introdusere dem for oss. Hun opplever etterhvert også kjærligheten, og selv om den kanskje ikke er bare enkel, så er den med på å gjøre Harriet til en tredimensjonal karakter og historiene i bøkene bedre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette landet, i sin storhetstid, da det var den rikeste nasjonen på jorden, var som en dyrehage. En ren, velholdt, ordentlig dyrehage. Alle hadde sin plass, alle var lykkelige. Gullsmeder her. Gjetere her. Jordeiere der. Mannen som het en Halawai lagde søtsaker. Mannen som het en gjeter gjette dyr. Pariane vasket avføring. Jordeiere var vennlige mot sine livegne. Kvinner dekket hodet med slør og vendte blikket mot jorden når de snakket med fremmede menn.
Og så, den 15. august 1947 – den dagen britene dro – var burene blitt stående åpne, takket være alle politikerne i Dehli, og dyrene angrep og rev hverandre i stykker, og jungelens lov erstattet dyrehagens lov …